Derfor ble august 2026 den varmeste og mest fuktige måneden i ERA5-dataene

August 2026 skilte seg ut ikke bare ved global varme, men også ved hvor mye vanndamp atmosfæren inneholdt. En analyse basert på ERA5-data viste den varmeste augustmåneden i denne dataserien: 1,65 °C over førindustrielt nivå og 0,14 °C over august 2024. Samtidig ble måneden registrert som den fuktigste noensinne, med globalt utfellbart vann på 2,74 cm og uvanlig utbredt ekstrem nedbør for august. 16

Den best underbygde forklaringen er et samspill mellom to forhold: Menneskeskapte klimaendringer har løftet den langsiktige temperaturen og fuktigheten i bakgrunnen, mens et raskt utviklende El Niño ga en ekstra, kortvarig forsterkning av den globale varmen og påvirket værmønstrene. Sammen øker dette potensialet for farlig hete og, der uvær oppstår, svært kraftig nedbør. Det betyr likevel ikke at global temperatur alene forklarer én bestemt flom, hetebølge eller storm.

Varme og fuktighet steg samtidig

En varmere atmosfære endrer utgangspunktet for været. Mer varme gir større fordamping fra hav og land, og varmere luft kan holde på mer vanndamp. Den ekstra fuktigheten kan både forsterke varmebelastningen og gi mer vann til nedbør når luft tvinges oppover og kondenserer i et værsystem.

ERA5-analysen for august viste begge deler på svært høye nivåer: Rekordhøy global temperatur for august og rekordmye vanndamp i atmosfæren. 16 Kombinasjonen er viktig, fordi helserisikoen ved hete ikke bare avgjøres av lufttemperaturen. Høy luftfuktighet gjør det vanskeligere for svetten å fordampe, og dermed dårligere for kroppen å kjøle seg ned.

Rekorden må samtidig forstås riktig. Tallet på 1,65 °C er et månedsavvik i én dataserie. Det er ikke en erklæring om at Parisavtalens langsiktige temperaturgrense er varig overskredet. Datasett, referanseperiode og tidsrommet som gjennomsnittet beregnes over, har betydning når klimarekorder sammenlignes.

Flommen i Bright Angel Canyon: En lokal katastrofe i en varmere og våtere bakgrunn

Styrtflommen 29. august i Grand Canyon i Arizona viser hvor farlig en fuktighetsmettet atmosfære kan bli når lokale forhold samtidig slår til. Forskere ved Center for Western Weather and Water Extremes opplyste at tropisk fuktighet knyttet til den tropiske stormen Karina ble transportert nordover til den østlige delen av Grand Canyon. Det bidro til monsunregn og styrtflom langs Bright Angel Creek. Minst to mennesker døde, og minst 80 måtte reddes. 1

De umiddelbare årsakene var regionale og lokale: Monsunfuktighet, intenst regn over kort tid, bratt terreng og forholdene i nedbørfeltet. Tørke og et brannområde etter en tidligere skogbrann ble også trukket fram som forhold som kan gjøre jordsmonnet mer utsatt for rask avrenning og flomskred. 15

Skillet er vesentlig. Klimaoppvarming kan gjøre en varm og fuktig bakgrunn mer sannsynlig, men kan ikke erstatte forklaringen på stormbanen, tidspunktet for regnet, terrenget og forholdene på bakken som gjorde nedbøren til en dødelig flom i en canyon.

Hvorfor El Niño ble sentral i vurderingene

El Niño er et tilbakevendende samspill mellom hav og atmosfære i Stillehavet. Fenomenet kan løfte den globale middeltemperaturen og endre sannsynligheten for sesongvær i ulike deler av verden. Tidlig i september opplyste Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) at den utviklende El Niño-en var ventet å forsterkes, med nær 100 prosent sannsynlighet for å vare til februar 2027. WMO advarte om at den, dersom utviklingen fortsatte, kunne bli sterkere enn noe annet fenomenet i moderne måleserier.

Dette var en prognose, ikke et endelig fastslått resultat. Men den bidro til å forklare hvorfor forskere ventet at det globale varmesignalet skulle holde seg høyt, og hvorfor 2027 kunne bli særlig varmt. Den fulle påvirkningen fra en El Niño på global lufttemperatur kommer ofte etter at oppvarmingen i havet har etablert seg.

Kunne 2026 bli det varmeste året som er målt?

Svaret avhang av datasettet og tidspunktet for beregningen. Berkeley Earth anslo i juni rundt 12 prosent sannsynlighet for at 2026 ville bli et rekordvarmt år. I juli ble anslaget løftet til om lag 69 prosent, etter hvert som El Niño-utsiktene ble sterkere. Etter august viste et senere anslag omtalt av klimaforskeren Zeke Hausfather en sannsynlighet nær 75 prosent.

Slike endringer viser at sannsynligheter for årsplasseringer er modellberegninger, ikke endelige observasjoner. Den mest forsvarlige konklusjonen på det tidspunktet var at august og den tiltagende El Niño-en økte sjansen for et rekordvarmt år betydelig, mens den endelige rangeringen fortsatt var avhengig av de siste månedene og oppdateringer fra uavhengige datasett.

Europas hete viste hva som står på spill

Europa opplevde alvorlige konsekvenser av varmen allerede før august var over. Frankrike rapporterte sin varmeste sommer som er målt, ifølge landets miljøminister og rapportering fra Météo-France. Italias nasjonale forskningsråd opplyste at landet hadde sin varmeste sommer siden 1950, med en gjennomsnittstemperatur på 24,3 °C fra juni til august.

Foreløpige dødelighetstall viste også hvor farlig langvarig varme kan være. Rapportering basert på EuroMOMO-data viste over 10 000 overdødsfall i Europa i den tidlige hetebølgeperioden. Men dette målet omfatter dødsfall av alle årsaker over det forventede nivået; det er ikke det samme som en bekreftet opptelling av dødsfall direkte forårsaket av varme. Tallene var dessuten fortsatt under utvikling.

Påstander om bestemte franske nasjonale temperaturrekorder i september var ikke tilstrekkelig bekreftet i det foreliggende kildematerialet og bør derfor ikke behandles som fastslåtte her.

Hva en sterk El Niño kunne bety for vinteren

El Niño endrer sannsynligheter, men gir ikke samme utfall overalt og garanterer ikke en bestemt sesong. I USA vil en sterk El Niño vanligvis favorisere et mer aktivt stormspor i sør. Det øker sannsynligheten for våtere og kjøligere forhold i deler av Sør-USA, mens varmere og tørrere forhold er mer sannsynlige lenger nord.

Bredere påstander om en uvanlig våt eller stormfull vinter over hele Europa og Øst-Asia bør møtes med større varsomhet. Sesongutfall påvirkes også av jetstrømmen, regionale havforhold og andre sirkulasjonsmønstre. Hovedpoenget er derfor ikke at et bestemt sted sikkert vil få flom eller mer nedbør enn normalt, men at en svært sterk El Niño kan forskyve risikoen vesentlig. Lokale og offisielle værprognoser er fortsatt avgjørende.

Den viktigste lærdommen

August 2026 var oppsiktsvekkende fordi ekstrem varme og rekordmye fuktighet i atmosfæren kom samtidig. Dette skapte ikke hver enkelt lokal katastrofe, men løftet risikoen i bakgrunnen der varmestress, kraftig nedbør og raske flommer kan få større konsekvenser. Med El Niño ventet å vare inn i starten av 2027, handlet spørsmålet ikke lenger om klimavariasjon eller langsiktig oppvarming betydde noe. Det handlet om hvordan samspillet mellom dem ville slå ut i ulike regioner, årstider og utsatte lokalsamfunn. 16