Brasils KI-regler for valget settes på sin første store prøve

Brasil går inn i første valgomgang 4. oktober 2026 med et av de mer detaljerte regelverkene for kunstig intelligens i valgkampen. Den krevende delen er ikke lenger bare å skrive reglene, men å håndheve dem raskt og konsekvent når billige syntetiske videoer, bilder og chatbot-svar kan nå velgerne før avsender, kontekst eller lovlighet er avklart. 12

Dette krever TSEs KI-regler

Brasils øverste valgdomstol, Tribunal Superior Eleitoral (TSE), har satt flere grenser for kandidater, partier, plattformer og KI-basert kampanjemateriale:

• Tydelig merking: Valginnhold som er laget eller vesentlig endret med KI eller tilsvarende teknologi, skal ha en eksplisitt, fremtredende og tilgjengelig opplysning om dette. Kravet gjelder tekst, lyd, video og bilder.
• Forbud mot deepfakes i valgpropaganda: Domstolen forbyr deepfakes i valgpropaganda. 1. september definerte TSE, med fem mot to stemmer, en deepfake som syntetisk innhold produsert eller manipulert med KI eller tilsvarende teknologi, med en grad av realisme eller sannsynlighet som skaper, gjengir eller endrer bildet, stemmen eller uttrykket til en levende, død eller fiktiv person. Forbudet gjelder når materialet er valgpropaganda.
• Ingen KI-baserte stemmeanbefalinger: Chatboter og virtuelle assistenter kan ikke anbefale hvordan folk skal stemme, favorisere kandidater eller partier, rangere dem eller prioritere politisk informasjon på en måte som gagner en aktør i valget – heller ikke når brukeren ber om et slikt råd. 14
• Sperreperiode rundt valget: TSE forbyr publisering, republisering og betalt spredning av nytt KI-generert eller KI-endret innhold med bilde, stemme eller likhet av kandidater eller offentlige personer fra 72 timer før avstemningen til 24 timer etter at valglokalene stenger. 12

Regelverket skiller mellom opplyst og tillatt KI-bruk på den ene siden, og syntetisk innhold som blir ulovlig valgpropaganda på den andre. Det skillet er sentralt. Et generelt forbud mot «KI» ville også ramme vanlig redigering og kreativt kampanjearbeid, mens en smal definisjon kan etterlate vanskelige gråsoner.

Bolsonaro-avatar viste hvor grensen kan bli uklar

Den mest omtalte prøven kom ved lanseringen av Flávio Bolsonaros kampanje. Der dukket en KI-generert versjon av tidligere president Jair Bolsonaro opp. Jair Bolsonaro var utestengt fra valget og satt i husarrest, noe som gjorde den simulerte opptredenen politisk betydningsfull. 3

Flávio Bolsonaros advokater sa at videoen ikke ba om stemmer, og at teknologien ikke var skjult. 8 Motstanderne mente klippet brøt forbudet mot deepfakes. 7

TSEs senere avgjørelse klargjorde at ikke enhver KI-fremstilling automatisk er en forbudt deepfake. Materialet må både oppfylle domstolens realismebaserte definisjon og være valgpropaganda. Dermed gjenstår flere spørsmål som må vurderes konkret i kommende saker: Var innholdet tydelig merket som syntetisk? Ble det vist internt i et parti, eller spredt som kampanjeannonsering? Søkte det å skaffe valgstøtte? Og kunne en rimelig seer oppfatte det som ekte?

Dette er selve håndhevingsproblemet. Merking kan gjøre det lettere for velgere å se at noe er syntetisk, men den fjerner ikke nødvendigvis påvirkningskraften i en realistisk framstilling. Særlig gjelder det når et klipp redigeres, deles videre eller mister den opprinnelige etiketten underveis.

Hvorfor syntetiske kampanjevideoer kan skade valgintegriteten

KI kan brukes i ordinær politisk kommunikasjon, blant annet til stiliserte bilder og tydelig fiktive visuelle uttrykk. Den største risikoen oppstår når oppdiktede hendelser, støtteerklæringer, uttalelser eller tilsynelatende bevis framstår som reelle. Reuters rapporterte at brasilianske myndigheter var bekymret for KI-generert innhold som spres i velgernes sosiale medier før valget. 2

Særlig alvorlige eksempler kan være:

• falske opptak av en kandidat som snakker eller handler;
• oppdiktede støtteerklæringer eller velgervitnesbyrd;
• fabrikerte meningsmålinger eller fortellinger om politisk medvind; og
• syntetiske framstillinger som ligner dokumentariske bevis.

Faren er ikke bare at et falskt klipp finnes. Det kan skape et inntrykk av førstehåndsbevis, bred folkelig støtte eller en brå endring i valgkampen. En korrigering kan komme for sent, nå færre mennesker eller ikke gjenopprette tilliten til det velgerne allerede har sett. Det er begrunnelsen både for merkekravet og de strengere reglene rundt valgdagen. 12

Chatboter er også et håndhevingsspørsmål

TSEs forbud mot KI-baserte kandidatanbefalinger er uvanlig direkte: Det gjelder også når velgeren uttrykkelig spør en chatbot hvem vedkommende bør stemme på. 14 Den praktiske rekkevidden er likevel usikker, fordi generelle KI-tjenester drives globalt og svarer dynamisk på individuelle spørsmål.

En undersøkelse fra organisasjonen Ekō, som arbeider med ansvarliggjøring av selskaper, fant at ChatGPT, Grok og Gemini så ut til å anbefale kandidater i Brasil. Nesten en firedel av de testede svarene fra Meta AI var dessuten delvis eller helt feilaktige. Funnene beviser ikke hvordan en bestemt leverandør vil etterleve reglene i enhver samtale. De viser derimot avstanden mellom et formelt forbud og den faktiske oppførselen til mye brukte systemer.

For tilsynsmyndighetene betyr det flere vanskelige oppgaver samtidig: å identifisere et ulovlig svar, sikre samtalen som bevis, avgjøre hvilken tjeneste eller plattform som har ansvaret, få en rask retting og sikre at endringen virker i stor skala. En brasiliansk valgregel kan pålegge plikter knyttet til valgvirksomhet i Brasil, men kan ikke alene garantere at alle globalt tilgjengelige chatboter svarer regelmessig korrekt på hvert velgerspørsmål.

Den uløste testen er fart og lik håndheving

Reglene for 2026 gir TSE klarere virkemidler enn et generelt forbud mot desinformasjon: krav om opplysning, en definert deepfake-standard, begrensninger på anbefalingssystemer og en tidsbestemt sperreperiode rundt valget.

Om de virker, vil likevel avhenge av rask håndheving, samarbeid fra plattformene og konkrete vurderinger av saker som ikke passer rent inn i kategoriene «ekte» eller «falskt». Striden om Bolsonaro-avataren viste at realisme, samtykke, merking, spredning og valgformål alle kan ha betydning. Når KI-generert politisk innhold blir enklere å lage og vanskeligere å spore, blir Brasils valg en test på om en detaljert regelbok kan holde tritt med teknologien den skal regulere.

Tilgjengelig dekning gir ikke tilstrekkelig pålitelige underlagsdata til å fastslå et endelig antall KI-relaterte saker hos TSE, konkrete pålegg om fjerning eller nasjonale tall for brasilianeres KI-bruk og vilje til å spørre chatboter om kandidater. Slike påstander krever de opprinnelige rettsdataene eller undersøkelsesmetoden før de kan behandles som etablerte fakta.