Big Techs KI-gjeld kan gjøre det dyrere å låne i euroområdet

Amerikanske teknologigiganter blir viktigere låntakere i Europas obligasjonsmarked samtidig som regningen for KI-satsingen vokser. Deres utestående gjeld i euro er foreløpig begrenset sammenlignet med hele markedet. Risikoen er at få, høyt kredittvurderte selskaper med mange av de samme eksponeringene raskt blir store og gjentakende utstedere – og dermed påvirker prisen på og tilgangen til kreditt for andre. 1

KI-utbyggingen trekker Big Tech til euromarkedet

Alphabet, Amazon, Meta, Microsoft og Oracle ventes å trenge mer enn 1 000 milliarder dollar i samlet kapitalbruk innen 2028, ifølge Den europeiske sentralbanken (ECB). Pengene skal blant annet gå til KI-relatert infrastruktur, som datasentre og energiinfrastrukturen de trenger. 1

Selskapene bruker i økende grad obligasjoner i euro som en del av finansieringen. De har om lag 40 milliarder euro i slike obligasjoner utestående, utgjør litt over 1 % av referanseindeksene for eurodenominerte selskapsobligasjoner og står for like under 10 % av brutto ny utstedelse fra ikke-finansielle selskaper. Andelen deres av såkalte «reverse Yankee»-utstedelser – eurogjeld solgt av selskaper utenfor euroområdet – ble nær doblet fra 2025 til 2026. 1

Det er kontrasten som er viktig: Den eksisterende gjeldsbeholdningen er fortsatt forholdsvis liten, mens tilførselen av ny gjeld allerede er stor nok til å påvirke en del av markedet.

1. Mer obligasjonsgjeld kan løfte lånekostnadene

Markedet må absorbere all ny gjeld. Dersom store, hyppige utstedelser fra solide teknologiselskaper øker tilbudet betydelig, kan investorene kreve høyere avkastning for å ta på seg mer renterisiko og kredittrisiko.

Presset behøver ikke å stoppe hos teknologiselskapene. Andre selskaper som trenger finansiering samtidig, kan måtte godta høyere kupongrente eller mindre gunstige vilkår. Reuters skrev, med henvisning til ECBs analyse, at virkningen også kan nå offentlige låntakere når prisingen i markedet justeres bredere. 2

Det betyr ikke at alle statene i euroområdet konkurrerer direkte med Big Tech om de samme obligasjonskjøperne. Men vedvarende høyere selskapsrenter kan endre investorenes avkastningskrav og markedsvilkårene mer generelt.

2. Andre utstedere kan presses ut av de beste markedsvinduene

Store og velkjente låntakere kan trekke til seg betydelig investorinteresse, særlig når de tilbyr likvide obligasjoner med høy kredittkvalitet. Dersom hyperskalerne fortsetter å oppta en stor del av kalenderen for nye utstedelser, kan europeiske industri-, energi-, finans- og mindre selskaper få dårligere muligheter til å hente kapital.

De kan bli nødt til å utstede på et annet tidspunkt, akseptere høyere kupongrente, velge kortere eller lengre løpetid eller redusere størrelsen på lånet. Det er den praktiske betydningen av fortrengning: ikke nødvendigvis at selskaper ikke får låne, men at de låner på svakere vilkår eller med mindre fleksibilitet. 12

3. Indekser kan forsterke konsentrasjonen

ECB peker på at hyperskalernes obligasjoner allerede utgjør litt over 1 % av referanseindeksene for eurodenominerte selskapsobligasjoner. 1 Vokser gjeldsbeholdningen, kan også vekten deres i indeksene øke.

Det har betydning for passive fond og børsnoterte fond som følger slike indekser. De kan måtte kjøpe mer av selskapenes obligasjoner når indeksvektene øker, uavhengig av om kredittpåslaget fullt ut kompenserer for risikoen. Resultatet kan bli større konsentrasjon i en liten gruppe amerikanske teknologiselskaper og mindre plass til andre utstedere i indeksstyrte porteføljer.

4. En rask opptrapping kan teste investorenes kapasitet og likviditeten

Rundt 40 milliarder euro utestående er håndterbart under normale markedsforhold. Det sentrale spørsmålet er om investorene uten problemer kan absorbere en langt raskere strøm av store utstedelser, mens de samme selskapene samlet planlegger kapitalbruk på over 1 000 milliarder dollar innen 2028. 1

Et marked som tar imot nye obligasjoner uten store problemer i rolige perioder, kan bli mer sårbart når risikoviljen faller. Dersom flere nært beslektede utstedere må låne samtidig, eller investorene vil redusere eksponeringen på samme tid, kan likviditeten i annenhåndsmarkedet bli satt på prøve. Store handler kan bli vanskelige å gjennomføre uten å påvirke prisene når banker og kjøpere har begrenset kapasitet.

5. Høye kredittratinger fjerner ikke risikoen ved KI-investeringene

Hyperskalerne går inn i denne perioden med gjennomgående sterke kredittprofiler. Men obligasjonspriser og kredittratinger avhenger til slutt av antakelser om framtidig kontantstrøm, investeringer og gjeldsgrad.

Kredittrisikoen kan være priset for lavt dersom inntektene fra KI kommer saktere enn ventet, investeringene forblir høye lenger enn antatt, eller konkurransen svekker marginene. Da kan gjelden vokse raskere enn inntjening og kontantstrøm, sammenlignet med det investorene nå forventer. Kredittpåslagene kan øke, obligasjonsprisene falle og ratingene komme under press. ECB har pekt på at høyere gjeldsgrad og felles investeringsrisiko kan øke sårbarheten. 12

6. Ulike selskaper kan rammes av samme skifte

En portefølje med obligasjoner fra Alphabet, Amazon, Microsoft og andre hyperskalere kan se diversifisert ut fordi den inneholder flere utstedere. Men selskapenes KI-planer bygger på flere av de samme forutsetningene: etterspørsel etter KI-tjenester, utbygging av datasentre, energikostnader, regulering og den bredere teknologisyklusen.

Hvis en felles antakelse endrer seg – for eksempel dersom den ventede avkastningen på KI-infrastruktur skuffer – kan flere utstedere bli revurdert samtidig. Det er kjernen i bekymringen: En gruppe enkeltvis sterke låntakere kan likevel skape konsentrert risiko når de låner tungt på samme tid. 1

Hovedpoenget: Sårbarhet, ikke en kriseprognose

Det foreliggende grunnlaget innebærer ikke at Big Techs opplåning vil utløse en krise i obligasjonsmarkedet i euroområdet. Selskapenes nåværende kredittkvalitet og fortsatt begrensede andel av den utestående markedsbeholdningen er viktige buffere. 1

Men utviklingsretningen er verdt å følge. En liten gruppe amerikanske selskaper står allerede for nær en tidel av ny eurodenominert selskapsgjeld, samtidig som den anslåtte kapitalbruken til og med 2028 overstiger 1 000 milliarder dollar. Dersom opplåningen akselererer, kan følgene nå videre enn teknologisektoren: høyere finansieringskostnader, vanskeligere utstedelsesvilkår for europeiske selskaper og et mer konsentrert marked for selskapsobligasjoner. 12