Linqto-saken: Tiltale, skylderkjennelse og hva konkursen kan bety for investorene

Amerikanske påtalemyndigheter hevder at Linqto-grunnlegger William Sarris sto bak en flerårig ordning der mer enn 13 000 kunder investerte over 450 millioner dollar i angivelige pre-IPO-verdipapirer til vesentlig oppblåste priser, uten at påslagene var opplyst. Dette er anklager mot Sarris, ikke en domfellelse. Tidligere toppsjef Joseph Endoso har erkjent straffskyld. 1

Hva saken dreier seg om

Linqto var en nettplattform som tilbød investorer eksponering mot aksjer i private selskaper før en eventuell børsnotering – ofte omtalt som pre-IPO. Slike investeringer er normalt mindre likvide og vanskeligere å prise enn børsnoterte aksjer.

Ifølge tiltalen skal Sarris fra minst 2020 til 2025 ha villedet kundene om både Linqtos innkjøpspris og prisen kundene selv betalte. Påtalemyndighetene hevder at prisene ble presentert som en markedspris eller aktuell verdsettelse, samtidig som Linqto skjulte egne kostnader og tok påslag som i enkelte tilfeller oversteg 200 prosent. 12

Påtalemyndighetene anklager også Sarris for å ha skapt kunstig knapphet og manipulert hvordan verdipapirene ble verdsatt eller presentert. Hensikten skal ha vært å få investeringene til å fremstå som både mer verdifulle og mer utilgjengelige enn de faktisk var. 12

Det påståtte tapet handler dermed ikke bare om at kundene kjøpte risikable investeringer i unoterte selskaper. Kjernen i saken er påstanden om at kundene ble belastet priser påvirket av skjulte påslag og uriktige prisopplysninger. Beløpet på over 450 millioner dollar er det påtalemyndighetene sier ble hentet inn fra kundene; det er ikke en endelig rettslig beregning av tap eller erstatning. 1

Påstanden om bruk av kundenes beholdninger

Tiltalesammendraget beskriver også at Sarris angivelig lot transaksjoner i kundenes eksisterende investeringsposisjoner bidra til inntekter og til å nå Linqtos inntektsmål. Påtalemyndighetenes teori er at kontrollen over spesialforetakene som holdt investeringene, og kundenes indirekte eierandeler, gjorde det mulig å skape gebyr- eller handelsinntekter på en måte som ikke samsvarte med det kundene var blitt fortalt om pris og eierskap. 12

Tiltalen mot Sarris og Endosos skylderkjennelse

I september 2026 kunngjorde statsadvokatembetet i Southern District of New York at Sarris var tiltalt for bedragerirelaterte forhold knyttet til den påståtte ordningen. Reuters opplyste at tiltalen omfattet seks punkter, blant annet verdipapirbedrageri, elektronisk bedrageri, bedrageri knyttet til meglerforretning og konspirasjon. 1

Endoso, som overtok som administrerende direktør etter Sarris, har erkjent straffskyld for å ha deltatt i ordningen, ifølge det amerikanske justisdepartementet. Reuters rapporterte at han samarbeider med påtalemyndighetene. Sarris' advokat har sagt at Sarris er uskyldig og vil bestride anklagene. 1

En tiltale er ikke en dom. Sarris har krav på å bli ansett som uskyldig inntil skyld eventuelt er bevist i retten.

Hvilke selskaper var involvert?

Det foreligger ikke et pålitelig, fullstendig offentlig selskap-for-selskap-register i materialet som er tilgjengelig her. Derfor bør det ikke slås fast hvilke selskaper eller porteføljeselskaper som var omfattet av den påståtte ordningen uten å gjennomgå tiltalen og konkursdokumentene i detalj.

Kundenes søksmål etter konkursen omtalte blant annet investeringer som skulle gi tilgang til aksjer i private selskaper som Ripple, men det alene dokumenterer ikke en uttømmende liste over berørte utstedere eller hvilke konkrete transaksjoner som inngår i straffesaken.

Tidslinje

• 2020: Påtalemyndighetene plasserer starten på den påståtte svindelen rundt dette tidspunktet. 2
• 2020–2025: Linqto markedsførte eksponering mot private selskaper, mens Sarris ifølge påtalemyndighetene skjulte høye påslag og ga misvisende prisopplysninger. 12
• 8. juli 2025: Linqto søkte Chapter 11-beskyttelse, den amerikanske ordningen for domstolsovervåket reorganisering. Kunder gikk raskt til søksmål med påstander om at de var blitt villedet om investeringer som skulle gi tilgang til private selskapers egenkapital.
• 2025: Ny ledelse opplyste at den hadde avdekket mulige brudd på amerikanske verdipapirregler med røtter tilbake til 2020, noe som bidro til granskinger og konkursprosessen.
• 6. februar 2026: Konkursretten godkjente Linqtos Chapter 11-plan. Planen hadde støtte fra 95 prosent av kundene, ifølge rådgiveren Orrick.
• September 2026: Myndighetene kunngjorde tiltalen mot Sarris og Endosos skylderkjennelse. 1

Hva betyr konkursen for investorene?

Konkursprosessen og straffesaken er to ulike spor. Chapter 11-prosessen gjelder Linqtos eiendeler, gjeld, kundenes krav og muligheten for verdigjenvinning. Straffesaken gjelder mulig personlig straffeansvar for de tidligere lederne.

At reorganiseringsplanen er godkjent, betyr ikke automatisk at investorene får tilbake hele beløpet de satte inn. Faktisk utbetaling vil avhenge av verdien i konkursboet, hvordan kravene behandles under planen, resultatet av eventuelle søksmål og mulige senere vedtak om erstatning eller inndragning.

Planen ga kundene to alternative modeller for mulig verdigjenvinning: et likvidasjonsfond med indirekte interesser i private selskaper, eller andeler i et børsnotert lukket fond som holder private aksjer. Det viser at målet var å bevare eller hente inn verdi for berørte kunder, men det fastsetter ikke en garantert utbetalingsprosent.

Kort sagt: Endoso har innrømmet sin rolle, Sarris bestrider anklagene, og investorers økonomiske resultat avhenger fortsatt av konkursbehandlingen og eventuelle senere rettsavgjørelser.