Derfor vender republikanere seg mot AI-datasentre

Motstanden mot AI-datasentre i USA skyldes en konflikt mellom den nasjonale ambisjonen om rask AI-utbygging og kostnadene folk opplever lokalt. Kritikere frykter høyere strøm- og vannregninger, et mindre robust strømnett, støy og lysforurensning, inngrep i arealer og skattefordeler til anlegg som ofte gir relativt få varige arbeidsplasser. Dermed kan motstandere fremstille utbyggingen som at Big Tech får offentlige fordeler, mens husholdningene tar risikoen. 34

Texas har blitt den viktigste testen

Texas står sentralt fordi omfanget av den varslede etterspørselen etter strøm har eksplodert. Forespørsler fra datasentre og andre store energibrukere om tilknytning til delstatens strømnett økte fra omtrent 48 gigawatt i 2023 til over 474 gigawatt. Det har reist spørsmål om hvor mye av etterspørselen som er reell og finansierbar – og om nettet kan håndtere den uten å svekke forsyningssikkerheten. 2

Guvernør Greg Abbott har i løpet av kort tid endret retorikk: Fra å beskrive Texas som «episenteret for AI-utvikling» ber han nå, i sin gjenvalgskampanje, om omfattende begrensninger for datasentre. 17

Abbott har satt godkjenning av nye datasenterprosjekter i nettilknytningsprosessen på pause mens ordningen granskes, med henvisning til risiko for strømnettets pålitelighet. 5 Senere tiltak skal midlertidig berøre om lag 1 800 utbygginger, avvikle enkelte skatteinsentiver, begrense vann- og energibruk og pålegge teknologiselskaper å bidra til lavere strømkostnader for kundene. 6

Den politiske dynamikken er enkel: I distrikter og forsteder er byggearbeidene, arealendringene, vannbehovet, støyen og lysene konkrete og synlige. Samtidig kobler velgere veksten i datasentre til egne strømregninger. Gevinstene – anleggsarbeid, skatteinntekter og mulig investering i mindre lokalsamfunn – oppleves ofte som mer usikre og mindre håndfaste enn kostnadene. 34

Republikanerne endrer kurs

Abbott og Texas’ justisminister Ken Paxton inngår i en bredere republikansk dreining mot moratorier, strengere vilkår for godkjenning, større lokal kontroll, vern av strømkunder, vannbegrensninger og skepsis til skattefordeler. Kursendringen gjør det også mulig å svare på demokratiske angrep om at republikanske ledere har vært for tett på utbyggere eller for villige til å subsidiere Big Tech. 146

I guvernør- og senatsvalgene i Texas er datasentre dermed både en intern republikansk sårbarhet og en angrepslinje fra Demokratene. Kandidater kan anklage rivaler for å ha bidratt til høyere strømpriser, svakt tilsyn med nettet eller gunstige avtaler for store selskaper. Kildene viser ikke én felles og detaljert holdning hos alle motkandidatene, men de viser at saken har blitt så viktig at kandidater fra ulike fløyer må bruke en mer restriktiv retorikk. 14

Mønsteret finnes også utenfor Texas. Senatskandidaten Mike Rogers i Michigan, guvernørkandidaten Stacy Garrity i Pennsylvania og guvernørkandidaten Tom Tiffany i Wisconsin har tatt til orde for pauser eller kampanjer mot en for liberal utbygging. Kongressrepresentant Tom Barrett i Michigan har fremmet sterkere lokal kontroll. 4

Pennsylvania viser dessuten at reaksjonen er tverrpolitisk: Den demokratiske guvernøren Josh Shapiro innførte strengere standarder for datasentre etter tidligere å ha prioritert raskere utbygging. 4

Trumps AI-strategi møter lokal motstand

President Donald Trump har framstilt bygging av datasentre som nødvendig for at USA skal vinne AI-konkurransen med Kina. Samtidig har han gitt republikanske kandidater betydelig rom til å motsette seg konkrete prosjekter. Han har sagt at det var «OK» for en republikaner å være mot et datasenter, selv om han omtalte Abbotts oppbremsing som en feil. 4

Det er først og fremst en valgpolitisk tilpasning, ikke en avklart nasjonal politikk. På nasjonalt nivå handler argumentet om tempo, datakapasitet, investeringer og strategisk konkurransekraft. Lokalt krever kandidater i økende grad at selskapene – ikke vanlige strømkunder – skal betale for ny kraftproduksjon, overføringsnett, vanninfrastruktur og tiltak som reduserer ulempene. 45

Hvorfor temaet fungerer i valgkampen

Datasentre har raskt gått fra å være en nisjesak til å bli et vanlig tema i amerikansk valgkamp. Siden januar har kampanjer og eksterne grupper brukt over 45 millioner dollar på annonser som omtaler datasentre i årets guvernør-, representanthus- og senatsvalg, ifølge en AdImpact-analyse omtalt av NPR. 3

Annonsene knytter ofte AI-anlegg til økte strømregninger. Slike angrep brukes i Texas og i jevne valgkamper om plasser i Representantenes hus i Michigan, Wisconsin og Pennsylvania. 4

Det mest effektive budskapet er derfor ikke nødvendigvis «stans AI», men: Beskytt strømkundene, vern vannressursene, behold lokale beslutninger og la utbyggerne betale. Det lar republikanere holde fast ved en vekstorientert og Kina-kritisk linje, samtidig som de tar avstand fra upopulære enkeltprosjekter. 456

Teknologiselskapenes motkamp – og et viktig forbehold om pengebruken

Teknologiselskaper og AI-vennlige politiske grupper forsøker å forsvare utbyggingen med støtte til kandidater, bredere AI-arbeid og reklame som framhever lokale økonomiske gevinster. De peker på investeringer, anleggsarbeid, skatteinntekter, utvikling i distriktene og amerikansk konkurransekraft, men møter samtidig krav om selv å finansiere kraft- og vannbehovet sitt. 36

Kildene dokumenterer betydelig og økende politisk pengebruk fra AI-sektoren, men ikke at selskapene spesifikt har brukt over 300 millioner dollar på datasenterannonser i mellomvalget. Én rapport omtaler rivaliserende AI-tilknyttede grupper som har brukt nær 24 millioner dollar og lovet mer enn 100 millioner dollar ytterligere. En annen anslår all annonsebruk fra kampanjer og eksterne grupper om datasentre til over 45 millioner dollar. 38

Den mest forsvarlige konklusjonen er derfor at AI- og teknologipenger spiller en stor og voksende rolle, men at høyere beløp kan blande sammen bredere valgforpliktelser, innsamling til super-PAC-er og utgifter som ikke gjelder datasenterannonser direkte.