Australias «My Feed, My Way»: Slik kan algoritmevalget og plattformansvaret bli

Australias foreslåtte «My Feed, My Way» skal gi brukere av sosiale medier et reelt valg om hvordan standardfeeden deres settes sammen: De kan godta personlige algoritmeanbefalinger eller velge en feed basert på kontoer og grupper de selv har valgt å følge. Ordningen er én del av et større forslag om en digital omsorgsplikt (Digital Duty of Care) – ikke et generelt forbud mot algoritmer.917

Valget brukeren skal få

Etter utkastet må sosiale medier varsle både nye og eksisterende brukere og tilby et valg for standardfeeden. Brukeren kan velge en personlig feed med innhold anbefalt av en algoritme, eller velge bort slike anbefalinger.715

En feed uten algoritmeanbefalinger er beskrevet som innhold fra kontoer, skapere, personer og grupper brukeren aktivt har valgt å følge. I praksis vil det begrense anbefalinger basert på blant annet demografi, interesser og tidligere aktivitet – herunder innlegg fra kontoer brukeren ikke følger.19

Det sentrale skillet er at forslaget handler om brukerkontroll over rangeringen av feeden, ikke om at staten beordrer fjerning av en bestemt type ytringer.

En langt bredere digital omsorgsplikt

«My Feed, My Way» er bare den mest synlige delen av rammeverket. Den australske regjeringen har opplyst at den digitale omsorgsplikten skal lovfestes gjennom Online Safety Act 2021. Målet er å pålegge nettjenester å treffe rimelige tiltak for å forebygge forutsigbare skader på nettet.17

Modellen vil etter forslaget kreve at regulerte tjenester har effektive systemer og prosesser som, så langt det er praktisk mulig, sørger for et trygt nettmiljø. Offentlig og juridisk-politisk materiale beskriver plikter knyttet til å forebygge, overvåke og håndtere ulovlig og skadelig innhold, og til sikkerheten i funksjoner som KI-systemer, algoritmiske anbefalingssystemer og botkontoer.

Det innebærer et skifte: I stedet for at brukeren i stor grad selv må begrense eksponeringen, skal plattformene aktivt kartlegge risiko, redusere den og opprettholde sikkerhetstiltakene. Blant de rapporterte politiske målene er mindre eksponering for skadelig innhold og mindre forsterkning av farlig eller splittende materiale gjennom anbefalingssystemer.110

Hvorfor anbefalingsalgoritmene er i søkelyset

Regjeringen framstiller reformen som neste steg etter Australias aldersgrense for sosiale medier for personer under 16 år, og som et tiltak for å gi innbyggerne mer kontroll på nettet.715

Anbefalingssystemer kan løfte fram innhold utenfor personens eget nettverk og fortsette å servere lignende innhold ut fra hva systemet forventer vil skape engasjement. Forslaget forbyr ikke denne modellen, men vil gi brukeren en vei bort fra den. Om dette faktisk reduserer tvangspreget bruk eller skadelig eksponering, avhenger av den endelige utformingen: hvor tydelig valget vises, om innstillingen varer, og hva en ikke-personlig feed faktisk vil inneholde.

Likheter med EUs Digital Services Act – men ikke en kopi

På overordnet nivå kan Australias modell sammenlignes med europeisk plattformregulering: Den retter seg mot systemer, forutsigbar risiko og risikoreduserende tiltak, snarere enn å behandle hvert enkelt problem som et spørsmål om å fjerne ett bestemt innlegg. Den australske regjeringen har tidligere sagt at retningen er i tråd med tilnærminger i Storbritannia og EU.

Men det er ikke grunnlag i materialet her for å kalle det en australsk kopi av EUs Digital Services Act. Det er heller ikke dokumentert en bestemmelse-for-bestemmelse-likhet. Den australske ordningen skal virke innenfor landets egen Online Safety Act, mens det mest synlige brukerelementet er valget om å reservere seg mot personlige anbefalinger.17

Tilsyn, dokumentasjon og mulige bøter

Den digitale omsorgsplikten foreslås lagt inn i Australias eksisterende rammeverk for nettsikkerhet. Den relevante tilsynsmyndigheten er eSafety Commissioner. Ifølge rapporteringen om det offentliggjorte utkastet må plattformene dokumentere skadebegrensende tiltak, og manglende etterlevelse kan gi bøter på opptil 109,2 millioner australske dollar.8

Siden dette fortsatt er et lovutkast, er den endelige håndhevingsmodellen og bøtenivåene avhengige av høring og behandling i parlamentet. Det sikreste å si er at myndighetene legger opp til betydelige økonomiske konsekvenser ved brudd; detaljene bør ikke behandles som endelig lov før et lovforslag er fremmet og vedtatt.11

Australias separate reformer for aldersgrensen for personer under 16 år har styrket håndhevingen på et annet område. Der kan eSafety kreve dokumentasjon på selskapenes etterlevelse, og maksimalboten er økt til 99 millioner australske dollar. Disse fullmaktene og bøtene kan ikke uten videre antas å bli identiske med reglene for den digitale omsorgsplikten.

Ytringsfrihet og bekymring for overmoderering

Valget om algoritmefeed er i seg selv mindre direkte inngripende enn et innholdsforbud: En bruker som reserverer seg, velger å ikke motta personlige anbefalinger. Staten ber dermed ikke plattformen undertrykke en bestemt ytringskategori.

Den bredere omsorgsplikten reiser likevel vanskeligere spørsmål. Et lovkrav om å forhindre forutsigbare skader kan presse plattformene til å fjerne eller nedprioritere lovlig, men kontroversielt innhold for å redusere regulatorisk risiko. Den reelle virkningen vil avhenge av hvordan «skade» defineres, hvilken veiledning eSafety gir, hvilke krav til åpenhet og klagebehandling som gjelder, og hvilke vern som finnes for politiske, journalistiske og minoritetsstemmer. Materialet som foreligger, er ikke nok til å vurdere disse sikkerhetsmekanismene endelig.

Status og videre tidslinje

Utkastet til lov om digital omsorgsplikt ble lagt fram 8. september 2026 for målrettet høring. «My Feed, My Way» er derfor foreløpig et forslag, ikke et gjeldende krav.15

Tidligere høringer har vært med på å forme rammeverket, blant annet gjennom drøfting av brukerkontroll som muligheten til å slå av anbefalingssystemer. Det tilgjengelige materialet fastsetter ingen konkret dato for når regjeringen vil legge fram et endelig lovforslag for parlamentet etter høringen. Foreløpig er hovedpoenget klart: Australia foreslår et brukerstyrt alternativ til personlige sosiale medier-feeder, sammen med en langt bredere plikt for nettjenester til å håndtere forutsigbar skade.17