EUs «Kjøp europeisk»-plan: Slik kan 50-prosentregelen endre offentlige anbud

EUs offentlige innkjøp er i ferd med å bli et tydeligere virkemiddel i industri- og sikkerhetspolitikken. Et utkast til en ny Public Procurement Act, som etter forsinkelse var ventet lagt fram 9. september, skal samle regelverket for offentlige anskaffelser og gi oppdragsgivere større mulighet til å vektlegge opprinnelse i leverandørkjeden, gjensidig markedsadgang og strategisk avhengighet. Forslaget kan fortsatt endres, og det blir ikke gjeldende uten enighet mellom EUs lovgivere. 1719

Én forordning i stedet for tre direktiver

Det rapporterte utkastet innebærer at EUs tre sentrale anskaffelsesdirektiver fra 2014 – for offentlig sektor, forsyningssektorene og konsesjoner – oppheves og erstattes av én forordning. Forskjellen er viktig: Et direktiv må normalt gjennomføres i nasjonal lovgivning, mens en forordning gjelder direkte i alle medlemsland.

Målet med revisjonen er blant annet mer ensartede regler, enklere prosedyrer og sterkere verktøy for økonomisk sikkerhet og strategisk selvstendighet. 18

For leverandører kan en felles regelbok bety mindre forskjell mellom landenes praktisering. Samtidig blir eventuelle EU-krav om innhold og opprinnelse langt mer betydningsfulle på tvers av hele unionen.

Hva betyr «Kjøp europeisk»?

Dette er ikke et generelt påbud om at offentlige aktører bare skal kjøpe varer produsert i EU. I stedet åpner det rapporterte utkastet for at oppdragsgivere kan favorisere europeisk forsyning i store eller strategisk viktige kontrakter.

Blant tiltakene som er omtalt, er at myndigheter kan få mulighet til å:

• avvise tilbud i store kontrakter når under 50 prosent av det relevante innholdet kommer fra EU; 19
• eventuelt la partnerland omfattes dersom de gir EU-leverandører tilsvarende adgang til egne offentlige anskaffelsesmarkeder;
• gi EU-selskaper en fordel i strategiske sektorer; 19
• legge mindre ensidig vekt på laveste pris når anskaffelsen kan skape strategisk avhengighet eller andre sikkerhetsrisikoer.

Det avgjørende er at detaljene ikke er fastsatt: terskler, hvilke kontrakter som omfattes, unntakene og hvordan innhold fra partnerland skal behandles, avhenger av Kommisjonens endelige tekst og forhandlingene etterpå. 19

Kina er ikke nevnt – men er den åpenbare bakgrunnen

Kina er ikke navngitt i utkastet det ble rapportert om i juli. Likevel blir planen bredt forstått som et svar på EUs uro over avhengighet av utenlandske leverandører, særlig Kinas sterke rolle i kritiske råvarer og industrielle verdikjeder. Reuters har rapportert at tiltakene skal redusere utenlandsk avhengighet, i en situasjon med et voksende handelsgap mellom EU og Kina. 19

EU har allerede tatt et konkret sektorsteg. I juni 2025 brukte Europakommisjonen sitt internasjonale anskaffelsesinstrument, International Procurement Instrument, for første gang. Kinesiske selskaper ble da utestengt fra EU-anbud på medisinsk utstyr over 5 millioner euro. I relevante vinnende tilbud kan andelen innsatsvarer med opprinnelse i Kina heller ikke overstige 50 prosent, med unntak der alternative leverandører mangler. Kommisjonen begrunnet tiltaket med funn av diskriminering av europeiske produsenter av medisinsk utstyr i Kinas offentlige anskaffelsesmarked.

Det eksisterende tiltaket er avgrenset til medisinsk utstyr og kontrakter over en bestemt verdi. Den foreslåtte Public Procurement Act vil derimot kunne endre selve rammeverket for offentlige anskaffelser langt bredere.

Industriens press: arbeidsplasser, kostnader og konkurranse

Europeiske industrigrupper ber Brussel gå hardere til verks. Eurometal, en bransjeorganisasjon for distribusjon og bearbeiding av metaller, har anslått at 300 000 industriarbeidsplasser i EU kan gå tapt i resten av 2026 som følge av sterkere konkurranse fra kinesiske komponentleverandører. Dette er organisasjonens prognose, ikke en offentlig beregning eller en opptelling av varslede oppsigelser. 616

1. september arrangerte organisasjonen en demonstrasjon i Brussel med ti symbolske kister for å rette oppmerksomheten mot konkurransekraft, industrijobber og fabrikker. 21

Tilhengere av strengere anskaffelsesvilkår mener europeiske produsenter presses av energikostnader, karbonrelaterte forpliktelser og andre reguleringskostnader, samtidig som de konkurrerer mot billigere import. Men slike argumenter dokumenterer ikke i seg selv at innkjøpspreferanser vil redde arbeidsplasser eller styrke konkurranseevnen. Avveiingen er grunnleggende: mer robust europeisk produksjonskapasitet kan komme på bekostning av lavere priser og åpen konkurranse i offentlige kjøp.

Gjensidighet som begrunnelse – og risikoen for mottiltak

Kommisjonen presenterer restriksjoner i anskaffelsesmarkedet som et virkemiddel for rettferdig og gjensidig markedsadgang, ikke som en generell stenging av markedet. Tiltaket for medisinsk utstyr var uttrykkelig ment å oppmuntre Kina til å stanse diskriminerende behandling av europeiske selskaper og produkter.

Tanken om gunstigere adgang for land som åpner sine egne anskaffelsesmarkeder tilsvarende for EU-selskaper følger samme logikk.

Kina-tilknyttede kommentatorer har omtalt den mulige reformen som proteksjonistisk og advart om at utestengelse av rimeligere kinesiske leverandører kan gi høyere kostnader og svakere konkurranse i Europa. Det illustrerer den diplomatiske og kommersielle risikoen: Et bredere EU-system for preferanser kan utløse rettstvister, mottiltak eller nye hindringer for europeiske eksportører.

Hva skjer videre?

En presentasjon fra Kommisjonen er bare starten på lovprosessen. Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union, der medlemslandenes regjeringer er representert, må forhandle fram og vedta den endelige teksten. Parlamentets oversikt over lovgivningsarbeidet oppgir fjerde kvartal 2027 som mål for avsluttede forhandlinger, men dette er en målsetting – ikke en frist som er garantert å holde. 17

De vanskeligste spørsmålene blir trolig:

• Hvilke sektorer og kontrakter som kan få opprinnelseskrav.
• Hvordan EU-innhold og innhold fra partnerland skal beregnes og kontrolleres.
• Hvilke unntak som skal sikre konkurranse, overkommelige priser og stabile leveranser.
• Hvordan reglene skal fungere sammen med internasjonale forpliktelser om offentlige anskaffelser.
• Om medlemslandene aksepterer et mer sentralisert regelverk som gjelder direkte.

Del av en større EU-strategi

Public Procurement Act inngår i EUs bredere politikk for å redusere risiko i forsyningskjedene, ofte omtalt som «de-risking». Den ligger ved siden av andre initiativer som kombinerer lokalt innhold, lave utslipp og krav til robusthet i strategiske næringer. Den separate Industrial Accelerator Act foreslår for eksempel krav om EU-produsert og lavkarbon innhold i utvalgte offentlige utgifter til industri og teknologi. 20

Retningen er dermed tydelig allerede før anskaffelsesforslaget er endelig: Brussel ønsker at offentlige innkjøp skal gjøre mer enn å velge laveste pris. De skal også støtte forsyningssikkerhet, gjensidig markedsadgang og europeisk industrikapasitet. Om sluttresultatet kan oppnå dette uten å drive opp kostnader, svekke konkurransen eller framprovosere mottiltak, blir et sentralt spørsmål i forhandlingene. 171819