Små høydeendringer kan gi færre oppvarmende kondensstriper

Vedvarende kondensstriper er ikke bare de hvite strekene man kan se bak et fly. Når forholdene i høyden er riktige, kan de bli liggende, bre seg ut som tynne cirrusskyer og holde på varme som ellers ville strålt ut fra jorden. Cathay Pacific og Google prøver nå å redusere denne effekten med et relativt enkelt grep: la flyet gå litt høyere eller lavere akkurat der risikoen er størst.

Slik brukes KI, værdata og satellitter

Googles Contrails API kombinerer storskala værdata, flydata og satellittbilder med datavisjon for å beregne hvor kondensstriper sannsynligvis oppstår, og hvilken potensiell oppvarmingseffekt de kan få, opptil 48 timer før flygningen. 2

Prognosen bygger på to modeller: En maskinlæringsmodell beregner sannsynligheten for kondensstriper, mens den fysikkbaserte modellen CoCiP anslår oppvarmingseffekten. 6 Dataene skal dermed gjøre prognosen operativt nyttig i flyplanleggingen, ikke bare beskrive hva som skjedde etterpå.

Målet er å finne smale lag med isovermettet og svært fuktig luft i marsjhøyde. Det er i slike lag eksosen fra motorene kan fryse og danne langvarige kondensstriper. 812

Ikke en stor omvei – men en liten høydejustering

I forsøket handler det ikke nødvendigvis om å legge om hele ruten. Flybesetning og flyplanlegging kan i stedet vurdere mindre, vertikale avvik: å fly over eller under det aktuelle luftlaget. 812

Det krever likevel at prognosen treffer, at endringen er sikker og godkjennes av flygeledelsen, og at eventuelt økt drivstofforbruk er lavere enn klimaeffekten som unngås. 7

Dette er grunnen til at metoden vekker interesse: Den kan i prinsippet tas i bruk med dagens fly og dagens drivstoff, i motsetning til tiltak som krever nye flytyper, ny framdriftsteknologi eller omfattende tilgang til bærekraftig flydrivstoff, ofte kalt SAF.

Første resultater: anslått 40 prosent lavere oppvarmingseffekt

Cathay Pacific startet forsøket med Google sent i 2025. Etter mer enn 80 flygninger anslår selskapene at flygninger som fulgte anbefalte unngåelsesruter, reduserte oppvarmingseffekten fra kondensstriper med rundt 40 prosent. 820

Det er et lovende tidlig resultat, men ikke et endelig, uavhengig replikert mål for hele flyflåten. Tallene bygger på selskapenes egne analyser, og den praktiske effekten vil avhenge av værforhold, trafikk, rute, flytype og hvor ofte flygeledelsen kan godkjenne høydeendringer.

Tidlige operasjonelle tester omfattet også trafikk mellom Hongkong og Singapore. 13

Skal utvides til ultralangdistanseflygninger

Cathay Pacific er Googles første kommersielle flyselskapspartner i Asia for denne typen testing. Neste fase skal gjennomføres sammen med Contrails.org og rette seg mot ultralangdistanseflygninger i Asia og over Stillehavet. 1011

Dette er viktig fordi forholdene i Asia-Stillehavsregionen kan være annerledes enn i tidligere forsøk i USA og over Nord-Atlanteren: værmønstre, satellittdekning, flytrafikk og begrensninger i luftrommet varierer. Forsøkene kan derfor vise hvor godt prognosene fungerer på tropiske ruter og svært lange flygninger. 83

Et supplement til SAF – ikke en erstatning

Unngåelse av kondensstriper reduserer ikke CO₂-utslippene fra å brenne jetdrivstoff. Derfor erstatter det verken mer drivstoffeffektive fly eller SAF, som fortsatt er nødvendig for å redusere de langvarige CO₂-utslippene fra luftfarten. 12

Men tiltaket kan være et supplement med kortere tidshorisont. SAF kan redusere sotutslipp og dermed tilbøyeligheten til å danne kondensstriper, men fjerner dem ikke nødvendigvis og kan ikke erstatte presise prognoser for å unngå de mest klimaskadelige situasjonene. 12

Modellering gjennomgått av FNs luftfartsorganisasjon ICAO tyder på at målrettet unngåelse av de mest skadelige kondensstripene kan gi betydelige reduksjoner med små drivstoffulemper. 7 En separat studie av kommersielle flygninger fant dessuten 63,6 prosent færre observerbare kondensstriper i gruppen som forsøkte å unngå dem, sammenlignet med kontrollgruppen. 1

Det store spørsmålet er nå om dette kan skaleres: ikke bare om KI-en finner de riktige luftlagene, men om flyselskap, piloter og flygeledelse kan gjøre de små endringene ofte nok – uten at ekstra drivstoffbruk spiser opp klimagevinsten.