Derfor priser markedet inn nær sikker japansk renteheving i september

Markedet behandler nå en renteheving fra 1 til 1,25 prosent på Bank of Japans møte 17.–18. september som et hovedscenario. Den implisitte sannsynligheten på 97 prosent er likevel markedets vurdering – ikke et løfte fra sentralbanken. En svakere vekstutvikling, problemer i finansmarkedene eller økt risiko for finansiell stabilitet kan fortsatt få Bank of Japan (BOJ) til å vente.

Flere forhold har endret forventningene

• En politisk rådgiver har snudd. Takuji Aida, økonomisk rådgiver for statsminister Sanae Takaichi og tidligere knyttet til motstand mot rask innstramming, venter nå en heving i september. Han ser deretter for seg økninger én gang i kvartalet fram til januar 2027. At en rådgiver fra denne fløyen flytter prognosen fra januar 2027 til september, reduserer markedets oppfatning av politisk motstand mot en tidlig heving. Det bidrar også til at investorene priser inn en videre normaliseringssyklus, ikke bare et enkelt vedtak. 1

• BOJ-kommunikasjonen er blitt klart mer haukaktig. Styremedlem Hajime Takata har sagt at rentehevinger bør gjennomføres «smidig» for å møte tiltagende inflasjonspress, framfor å følge en antatt fast halvårlig rytme. Han utelukket heller ikke større eller etterfølgende hevinger. Sentralbanksjef Kazuo Ueda har på sin side sagt at styret vil vurdere en septemberheving med særlig oppmerksomhet på oppsiderisiko for inflasjonen. 23

• Inflasjon og lønninger gir den økonomiske begrunnelsen. BOJ hadde allerede i juli advart om at den underliggende inflasjonen kan overstige målet på 2 prosent. Vedvarende prispress og høyere lønninger gjør det vanskeligere å hevde at en styringsrente på 1 prosent er tilstrekkelig stram – særlig dersom en svak yen løfter importert inflasjon. 4

• Yenbevegelsen har økt kostnaden ved å holde pengepolitikken for løs. Yenen steg mer enn 2 prosent over to handelsdager, til rundt 155,28 yen per dollar. Kontodata fra BOJ tydet på at det ikke hadde vært offisielle yen-kjøp den sentrale dagen. Det peker mot at bevegelsen i stor grad skyldtes endrede renteforventninger, ikke bare valutaintervensjon. 5

  En rask styrking av yenen synliggjør samtidig sårbarheten i såkalte carry trades: Investorer låner billig i yen og plasserer pengene i aktiva med høyere avkastning. Når yenen styrker seg, kan de bli tvunget til å dekke inn posisjoner som satser på en svakere yen. Det kan forsterke både yenoppgangen og svingningene i andre markeder.

• Obligasjonsmarkedet støtter normalisering, men gjør gjennomføringen vanskeligere. Renten på japanske tiårige statsobligasjoner nådde 3 prosent, det høyeste nivået siden 1996. 6 Høyere lange renter tyder på at investorene krever mer kompensasjon for inflasjon, økt statlig låneopptak og mindre støtte fra sentralbanken. Samtidig øker det kostnadene ved å betjene statsgjeld og risikoen for dårligere markedsfunksjon. BOJ må derfor skille rentehevinger fra en brå tilbaketrekning av likviditetsstøtte.

• Washington har lagt uvanlig tydelig press på Tokyo. USAs finansminister Scott Bessent sa til Ueda at han støttet «besluttsomme» pengepolitiske grep mot yensvekkelsen, og oppfordret til en politikk som forankrer inflasjonsforventningene. 7 Dette er ikke en instruks til den formelt uavhengige sentralbanken, men det øker den diplomatiske og omdømmemessige kostnaden ved å framstå passiv overfor svak valuta og importert prispress.

14. oktober kan handle mer om balansen enn om styringsrenten

BOJs plan fra juni innebærer videre reduksjoner i de månedlige kjøpene av japanske statsobligasjoner, kjent som JGB-er: om lag 200 milliarder yen per kvartal fra april–juni 2026. Kjøpene skal komme ned mot om lag 2 billioner yen i måneden i april–juni 2027. Banken har samtidig understreket at lange renter i hovedsak skal dannes i markedet. 8

Møtet om markedsoperasjoner 14. oktober kan dermed avklare om BOJ vil:

• fortsette nedtrappingen som planlagt,
• endre kjøpsbeløp eller løpetidssammensetning for å dempe uordnede rentehopp, eller
• bruke markedsoperasjonene mer aktivt for å styre likviditeten, samtidig som rentene i større grad får bestemmes av markedet.

Møtet er ikke i seg selv et planlagt vedtak om å gjeninnføre styring av rentekurven.

Markedets sentrale skille er derfor dette: En heving i september vil bekrefte retningen for normalisering av styringsrenten. Møtet i oktober kan si mer om hvor mye uro i obligasjonsmarkedet BOJ er villig til å tolerere mens den reduserer sin store beholdning og sine kjøp av japanske statsobligasjoner.