BepiColombo har tatt første skritt mot Merkur – nå begynner den mest krevende fasen

BepiColombo har gjennomført første etappe i en nøye koreografert ankomst til Merkur. 3. september bekreftet Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) at Mercury Transfer Module (MTM) var koblet fra. De to vitenskapelige romsondene – ESAs Mercury Planetary Orbiter (MPO) og den japanske romfartsorganisasjonen JAXAs Mio – fortsetter nå ferden sammen mot planeten. 10

Det er likevel flere kritiske operasjoner igjen før oppdraget kan gå over i ordinær vitenskapsdrift i april 2027.

Åtte år og mer enn 10 milliarder kilometer

BepiColombo ble skutt opp i oktober 2018. For å bremse nok til å kunne møte Merkur har romfartøyet brukt gravitasjonshjelp fra én passering av jorden, to av Venus og seks av Merkur – ni planetpasseringer totalt. Reisen har strukket seg over mer enn 10 milliarder kilometer. 23

Det er nødvendig fordi Merkur ligger dypt i Solens gravitasjonsbrønn: Et romfartøy som faller innover mot Solen, øker farten kraftig og må bremse svært mye for å bli fanget inn av Merkur.

MTM er borte – og et tidligere problem er lagt bak seg

MTM leverte solcelledrevet framdrift under cruisefasen og ble skilt ut mer enn 200 millioner kilometer fra jorden. Operasjonen måtte utføres med forhåndsprogrammerte kommandoer og svært presis navigasjon, ettersom den ikke kunne styres i sanntid. Solcellepanelene på MPO forsyner nå den fortsatt sammenkoblede MPO–Mio-enheten med strøm. 510

I 2024 oppsto det et elektrisk problem som begrenset strømmen tilgjengelig for MTMs sol-elektriske framdrift. ESA la derfor om banen og operasjonsplanen. Det forlenget reisen og flyttet den planlagte ankomsten fra desember 2025 til november 2026. Når MTM nå er frakoblet, er dette framdriftsproblemet ikke lenger styrende for den neste fasen. 35

Neste nøkkelpunkt: inn i bane rundt Merkur

21. november 2026 er planen at den sammensatte MPO–Mio-sonden skal bruke MPOs kjemiske framdriftssystem for å bli fanget inn i bane rundt Merkur. 810

Dette blir ikke den endelige arbeidsbanen. Innfangningen starter en flere måneder lang periode der en svært elliptisk bane gradvis skal senkes og formes om.

Rundt 9.–10. desember skal Mio skilles fra MPO. Deretter skal de to romsondene gjennomføre 16 manøvrer fram til begynnelsen av 2027 for å nå hver sin polare vitenskapsbane. MPO skal studere selve planeten på nært hold, mens Mio skal undersøke Merkurs magnetosfære – området der planetens magnetfelt møter solvinden. 5810

Varme, strøm og to romsonder på én gang

Ankomsten er blant ESAs mest kompliserte planetoperasjoner. Merkur krever stor fartsreduksjon, samtidig som nærheten til Solen gir krevende varme- og strømforhold. Temperaturene kan overstige 350 °C. 56

I tillegg må kontrollteamene samordne framdriftsbrenninger, orientering av romfartøyene, kommunikasjon, termisk beskyttelse og de to separasjonene. Hver aktivitet må gjennomføres innenfor stramme rammer for strøm og temperatur.

Vitenskapen skal starte i april 2027

Når romsondene er testet og har nådd sine planlagte baner, er ordinær vitenskapsdrift satt til å begynne 6. april 2027. 58

Til sammen skal de 16 instrumentene på MPO og Mio undersøke blant annet Merkurs overflate, geologi og kjemiske sammensetning, planetens opprinnelse og indre struktur – inkludert den store jernrike kjernen – samt magnetfeltet, magnetosfæren, den tynne eksosfæren og samspillet med solvinden. 56

Samtidige målinger fra begge romsondene er særlig viktige: De kan hjelpe forskerne med å skille mellom fenomener som oppstår ved Merkur, og endringer i romværet fra Solen.

Datoene etter 3. september er planlagte milepæler. De avhenger fortsatt av at innfangning, separasjoner og banemanøvrer lykkes.