Instagram stengte albanske protestkontoer: Meta gjenopprettet noen etter feil

Kontoene forsvant mens protestene pågikk

Natt til 2. september 2026 ble en rekke Instagram-kontoer til albanske aktivister, journalister og personer med tilknytning til opposisjonen deaktivert eller stengt. Arrangører mente at det reelle antallet kunne være over 200. Kontoene hadde blitt brukt til å rapportere fra protester, dokumentere møter med politiet og mobilisere mot et planlagt luksusresort til rundt 1,4 milliarder euro på Sazan-øya og langs Vjosa-Narta-kysten sør i Albania. 1314

Protestbevegelsen startet som motstand mot prosjektets miljø- og åpenhetskonsekvenser, men utviklet seg også til krav om at statsminister Edi Rama skulle gå av. Sosiale medier hadde en særlig viktig funksjon fordi de gjorde det mulig å dele bilder og video fra demonstrasjonene i sanntid. 1113

Hvorfor det ble reist spørsmål om sensur

Flere av de berørte fortalte at de i ukene før stengningene hadde mottatt varsler om påståtte brudd på opphavsretten og fått innhold fjernet. Da mange kontoer som kritiserte det samme prosjektet forsvant omtrent samtidig, oppsto mistanke om at opphavsrettsregler kunne ha blitt brukt strategisk for å begrense ytringer.

Opphavsrettsklager er i seg selv et legitimt grunnlag for at Meta kan fjerne innhold. Men mønsteret med klager, fjerning av protestinnhold og samtidige kontostengninger fikk digitale rettighetsforkjempere til å stille spørsmål ved om enkelte klager var svake eller misbrukt. Det er likevel ikke offentlig bevist hvem som eventuelt leverte klagene, eller om handlingen var koordinert. 1315

Meta gjenopprettet noen kontoer

Meta opplyste at selskapet gjennomgikk tiltakene mot kontoene og allerede hadde gjenopprettet noen som var fjernet ved en feil. Selskapet ba også berørte brukere om å klage på avgjørelsene. 13

En gjenopprettet konto er imidlertid ikke nødvendigvis fullt tilbake i normal drift. Enkelte brukere rapporterte fortsatt begrensninger, blant annet problemer med å publisere, nå følgerne sine eller bruke bestemte funksjoner. Dermed kan virkningene for protestkommunikasjonen fortsette selv etter at kontoen formelt er tilbake.

At Meta delvis snudde, styrker spørsmålet om hvorvidt noen av de opprinnelige avgjørelsene var feil. Det er derimot ikke i seg selv bevis for at Meta bevisst forsøkte å stanse protestbevegelsen.

Saken har nådd Europaparlamentet

Sandro Gozi, medlem av Europaparlamentet for Renew Europe og generalsekretær i Det europeiske demokratiske parti, har etterlyst svar fra Meta og Europakommisjonen. Spørsmålene gjelder blant annet om plattformens håndheving var forenlig med dens forpliktelser, og om albanske myndigheter kan ha bedt om, oppmuntret til eller på annen måte påvirket fjerningene. 1315

Albania er kandidatland til EU, men ikke EU-medlem. Landet har derfor ikke de samme direkte nasjonale håndhevingsmekanismene under EUs regelverk for digitale tjenester, Digital Services Act (DSA), som medlemslandene har. Saken kan likevel få politisk betydning i landets EU-tilnærming, der ytringsfrihet, mediefrihet og rettsstat vurderes.

Europakommisjonen har tidligere registrert bekymring rundt en landsdekkende begrensning av en stor sosial medieplattform i Albania i 2025. 3

Det sentrale spørsmålet er fortsatt ubesvart

Statsminister Edi Rama har avvist at staten sto bak Instagram-tiltakene. Opposisjonsprofilen Agron Shehaj beskrev på sin side kontostengningene som en alvorlig prøve for ytringsfriheten. 13

Det som foreløpig er dokumentert, er en konsentrert og forstyrrende bølge av moderering mot kontoer knyttet til samme protestbevegelse, og at noen kontoer senere ble gjenopprettet som feilaktig fjernet. Det finnes derimot ikke tilstrekkelig offentlig bevis til å fastslå at albanske myndigheter, utbyggeren eller Meta bevisst sto bak en politisk motivert knebling av protestene. 1314