Svartehavet og russiske raffinerier: Slik sprer krigen seg til handel og diesel

Krigen mellom Russland og Ukraina handler i økende grad om mer enn militære stillinger. Begge parter forsøker også å svekke motpartens evne til å handle, eksportere og skaffe drivstoff. Russland har rettet omfattende angrep mot ukrainske Svartehavshavner og skipsfart, mens Ukraina bruker droner mot russiske raffinerier, oljeinfrastruktur og fartøy.

Konsekvensene merkes langt utenfor fronten: sivile blir drept, Ukrainas landbrukseksport får mindre kapasitet, Russland møter drivstoffmangel, og det globale dieselmarkedet blir strammere.101722

Press mot Ukrainas eksportkorridor i Svartehavet

Havnene Odesa, Tsjornomorsk og Pivdennyi – også kjent som Juzjnyj – er avgjørende for Ukrainas dypvannshandel. Herfra går blant annet korn og annen last som er sentral for landets krigsøkonomi. Reuters rapporterte at Russland intensiverte angrepene mot dypvannshavnene i juli, og at angrep mot eksportinfrastruktur i Odesa-regionen fortsatte inn i september.1720

1. august opplyste det russiske forsvarsdepartementet at styrkene hadde rammet tre lasteskip og en tankbåt i Pivdennyi, ytterligere et lasteskip i Odesa, havneinfrastruktur begge steder og drivstofflagre i Tsjornomorsk. Russland hevdet at noen av fartøyene fraktet forsyninger til Ukrainas militære. Dette er russiske påstander og er ikke uavhengig bekreftet.18

Russland hadde også tidligere meldt om angrep mot havneanlegg og skip i Odesa og Tsjornomorsk. Betydningen ligger ikke bare i skadene på ett enkelt skip eller en terminal: gjentatte angrep kan avbryte lasting, gjøre anløp farligere for mannskaper og rederier og undergrave forutsigbarheten i Ukrainas viktigste sjøbaserte eksportåre.2021

Sivile skip og mannskaper er mer utsatt

Den menneskelige kostnaden er direkte. Ukrainske myndigheter opplyste at et missilangrep på et fartøy lastet med mais drepte ti personer, de fleste utenlandske statsborgere. Påtalemyndigheten i Odesa-regionen sa at Russland angrep 28 sivile fartøy og drepte 21 personer mellom 20. juni og 20. juli, ifølge opplysninger gjengitt av Reuters.22

Tallene er ukrainske myndighetsopplysninger og ikke uavhengig reviderte totaler. Den praktiske virkningen var likevel tydelig: Rederier stanset enkelte anløp til ukrainske Svartehavshavner, og handelsaktører og analytikere anslo at angrepene innen slutten av juli hadde fjernet om lag en tredel av Ukrainas kapasitet for korneksport over Svartehavet.22

Ukraina har samtidig angrepet russiske fartøy i Svartehavet og Azovhavet. I midten av juli sa sjefen for Ukrainas dronestyrker at styrkene hadde rettet angrep mot tankskip, tørrlastskip og slepebåter. Russland meldte på sin side om angrep mot ukrainske maritime mål. Samlet viser dette at kommersiell skipsfart og maritim logistikk er blitt en gjensidig eskalerende arena – men krigspåstander fra begge sider må vurderes med varsomhet.19

Droneangrepene forstyrrer Russlands drivstoffbalanse

Ukrainas langtrekkende dronekampanje har gjentatte ganger rammet russisk oljeprosessering. Russland viste selv til systematiske ukrainske droneangrep på raffinerier da landet innførte tiltak mot innenlands mangel på bensin og diesel samt prisoppgang.10

Det sirkulerer ofte påstander om at 20–40 prosent – eller mer – av Russlands raffinerikapasitet er satt ut av spill. Kildene her underbygger at driftsavbruddene har vært alvorlige og tilbakevendende, men de fastslår ikke én oppdatert og uavhengig verifisert prosentandel for landets samlede raffinerikapasitet. Enkelte tall gjelder dessuten russisk oljeeksportkapasitet, ikke raffinerikapasitet. Den forsvarlige konklusjonen er at kampanjen har forstyrret drivstoffproduksjonen nok til å påvirke både innenlandsk tilgjengelighet og eksportpolitikk.210

Dieselforbudet sendte sjokkbølger ut i verden

Russland innførte eksportforbud mot diesel fra 8. juli for å styrke den innenlandske forsyningen etter raffineriforstyrrelsene. Forbudet ble senere forlenget til 30. september og omfattet også marin drivstoffolje og gassolje eksportert av russiske produsenter.110

Utslaget på eksporten var betydelig. Tanksporingsdata sammenstilt av Bloomberg viste at russisk eksport av diesel og gassolje falt til 80 000 fat per dag de første sju dagene i august – det laveste nivået på flere år.5

Diesel er viktig for transport, landbruk, bygg og industri. Dermed påvirket mindre russisk eksport markeder langt utenfor Russland. Amerikanske dieselterminer steg 11 prosent rett etter kunngjøringen av eksportforbudet i juli, mens prispremien på europeisk gassolje mot Brent-olje nådde rekordnivå på samme tidspunkt.11 Senere rapportering knyttet også høyere dieselpriser til angrep mot raffinerier i Russland og Saudi-Arabia, i tillegg til risiko knyttet til den bredere konflikten i Midtøsten.39

Gjennomsnittsprisen på diesel i USA nådde en oppgitt rekord på 5,820 dollar per gallon i begynnelsen av september, ifølge GasBuddy-tall gjengitt av Reuters. Det ville imidlertid være misvisende å forklare hele prisrekorden med Ukrainas angrep mot russiske raffinerier: Andre utfall i raffinerier og geopolitiske forsyningsforstyrrelser var også viktige drivkrefter.13

En kamp om økonomisk utholdenhet

Eskaleringen kan best forstås som en kamp om økonomisk motstandskraft. Russland forsøker å begrense Ukrainas mulighet til å få ut korn og andre varer via Svartehavet. Ukraina forsøker å redusere Russlands evne til å foredle råolje til drivstoff, tjene eksportinntekter og forsyne eget marked.

Strategien skaper risiko for mennesker og markeder utenfor selve krigssonen. Sjøfolk på handelsskip og havnearbeidere får et farligere arbeidsmiljø, ukrainske eksportører får dårligere tilgang til sjøveier, og forstyrrelser i russisk raffinering og dieseleksport kan løfte drivstoffkostnader internasjonalt. Det nøyaktige skadeomfanget endrer seg raskt, og mange påstander fra krigen er omstridte. Likevel er retningen klar: Handelsinfrastruktur og drivstofforsyning er blitt sentrale fronter i krigen.11722