Derfor kan Israels nei til Gaza-veikartet låse fast overgangen etter krigen

Israels uttalte innvending mot Fredsstyrets veikart for Gaza handler i bunn og grunn om rekkefølge og kontroll. Statsminister Benjamin Netanyahu har avvist dokumentet med 15 punkter og sagt at Israels forsvar (IDF) ikke vil trekke seg ut før Hamas er «reelt» avvæpnet. Han har presisert at kravet omfatter alle våpen, ikke en begrenset eller symbolsk overlevering. 26

Dette setter Israel på kollisjonskurs med et rammeverk som er laget for å koble Hamas’ avvæpning til en gradvis israelsk tilbaketrekning, internasjonal stabilisering og overføring av den daglige styringen bort fra Hamas. 14 Hvis israelske militære og sivile organer ikke samarbeider med institusjonene som skal gjennomføre planen, blir den politiske uenigheten også et konkret hinder på bakken.

Hovedstriden: Avvæpning før uttrekning – eller parallelt med den?

Fredsstyrets veikart skulle føre Gaza inn i en fase etter krigen: Hamas gir fra seg våpen, israelske styrker trekker seg ut i etapper, og en internasjonal stabiliseringsstyrke samarbeider med en ny palestinsk politistyrke. 117

Israel avviser ikke målet om å avvæpne Hamas. Innvendingen gjelder metoden og tidspunktet. Netanyahus linje er at tilbaketrekning ikke kan begynne før avvæpningen er fullført og troverdig bekreftet. 26 Rapporteringen om veikartet beskriver derimot en prosess der uttrekning og avvæpning henger sammen i faser, fremfor at endelig, verifisert avvæpning er et forhåndskrav. 14

Forskjellen er avgjørende fordi den bestemmer hvem som i praksis avgjør når sikkerhetsterskelen er nådd. Med Israels formulering beholder israelske myndigheter stor faktisk innflytelse over vurderingen av om avvæpningen er tilstrekkelig til å tillate en uttrekning.

Hvorfor manglende samarbeid kan bli avgjørende

Det tilgjengelige kildematerialet dokumenterer tydelig at Israel avviste veikartet. Det er mindre klart hvor omfattende, formelt godkjent eller sentralt styrt hvert enkelt rapporterte tilfelle av manglende samarbeid fra militære og sivile israelske aktører er.

Likevel ville manglende samarbeid få store følger. En overgangsoperasjon trenger praktiske ordninger for personell, utstyr, inspeksjoner, sikkerhetskoordinering og bevegelse inne i Gaza. Den planlagte styrken skal bidra til sikkerheten etter Hamas’ avvæpning, sammen med en ny palestinsk politistruktur, mens et teknokratisk palestinsk organ overtar sivile oppgaver. 110

Uten forutsigbar koordinering kan disse institusjonene finnes på papiret, men mangle mulighet til å bli utplassert eller fungere effektivt.

Koalisjonspolitikk øker prisen på kompromiss

Netanyahus avvisning kommer også under press fra høyresiden i israelsk politikk. Itamar Ben-Gvir har offentlig kalt ordningen uakseptabel, mens rapportering beskriver hvordan ledende tjenestepersoner og ministre oppfordret Netanyahu til å slå fast at Israel ikke ville følge vilkår som krever at IDF begynner å trekke seg tilbake. 210

Kildene gir grunnlag for å si at koalisjonspolitikk og valgpolitiske hensyn øker motstanden mot en avtale som innebærer tilbaketrekning, internasjonale sikkerhetsordninger eller en palestinsk-ledet administrativ overgang. Men dette bør ikke fremstilles som den eneste forklaringen på Israels standpunkt. Netanyahus uttalte begrunnelse er sikkerhet: Hamas må være fullstendig avvæpnet og ute av stand til å true israelske styrker eller sivile. 26

Tilgang er veikartets praktiske svakhet

Veikartets gjennomføring avhenger av tilgang til Gaza og evnen til å operere trygt der. Internasjonalt personell kan ikke verifisere destruksjon eller avvikling av våpen, etablere en stabiliseringsstyrke eller støtte en ny styringsmyndighet uten forutsigbare ordninger for bevegelse og sikkerhet.

Det skaper en sirkel som er vanskelig å bryte:

1. Israel sier at landet ikke vil trekke seg ut før avvæpningen er fullført. 26
2. Veikartet ser for seg internasjonal stabilisering og palestinsk overgangsstyre som en del av prosessen som følger eller går parallelt med avvæpning og gradvis tilbaketrekning. 14
3. Disse institusjonene trenger fungerende tilgang og koordinering for å utføre oppgavene sine. 110

Hvis partene ikke blir enige om rekkefølgen – eller om hvem som skal verifisere at kravene er oppfylt – kan overgangen stanse, selv om de på overflaten deler målet om å hindre Hamas i å beholde væpnet kontroll.

Kort sagt

Israels avvisning er mer enn en uenighet om diplomatiske formuleringer. Den utfordrer selve byttehandelen i veikartet: sikkerhetsovergang, gradvis uttrekning og endret styring skal skje i sammenheng. Netanyahu krever i stedet at Hamas først skal være verifisert og fullt avvæpnet før IDF trekker seg tilbake. 26

Dermed står Fredsstyret overfor sin viktigste prøve. En plan for Gaza etter krigen kan ikke gjennomføres bare gjennom internasjonal støtte eller skriftlige forpliktelser. Den krever også samarbeid på bakken for å kontrollere avvæpningen, utplassere sikkerhetspersonell og muliggjøre en sivil overgang. Inntil Israel og Fredsstyret løser striden om rekkefølgen, risikerer den foreslåtte overgangen å bli stående fast mellom uforenlige vilkår.