IMF: Global vekst nær 3 prosent, men energisjokk og gjeld truer fortsatt

Verdensøkonomien har kommet bedre gjennom energisjokket fra Gulfen enn mange fryktet. Likevel er det for tidlig å friskmelde situasjonen, var budskapet fra IMFs direktør Kristalina Georgieva etter G20-møtet for finansministre og sentralbanksjefer i Asheville i USA.

Global vekst i 2026 ligger på rundt 3 prosent, men fortsatt energiusikkerhet, høy offentlig gjeld, seig inflasjon og press i finansmarkedene kan raskt svekke utsiktene.

Energisjokket er dempet – ikke borte

Forstyrrelsene i Hormuzstredet har vært et stort tilbudssjokk. Før konflikten gikk om lag en femtedel av verdens energiforsyning gjennom denne sjøveien, og IMF oppga tidligere at krigen hadde redusert den globale oljeforsyningen med 13 prosent. 41

Georgieva sa at økonomien så langt har tålt sjokket bedre enn ventet. Nedtrekk av olje- og gasslagre, større forsyninger fra land utenfor Gulfen og tiltak for å dempe etterspørselen har begrenset virkningen. Samtidig har investeringsboomen innen kunstig intelligens, særlig i USA, bidratt til vekst. Før møtet beskrev hun situasjonen som en dragkamp mellom et negativt energitilbudssjokk og positiv investeringsdrevet etterspørsel.

Men dempingen betyr ikke at problemet er løst. Vedvarende forstyrrelser kan igjen løfte energipriser og inflasjon, særlig når lagrene allerede er brukt for å avlaste markedet. Kildene underbygger at energisjokket fortsatt er uavsluttet, men ikke en presis IMF-prognose om at det varer til 2027 eller konkrete påstander om vinteretterspørsel og strømbehov fra datasentre.

Hvorfor IMF likevel ser vekst nær 3 prosent

IMFs anslag om vekst på rundt 3 prosent bygger på at verdensøkonomien har vist større motstandskraft enn ventet mot energiforstyrrelsene. Flere forhold trekker imidlertid i hver sin retning:

• Olje- og gasslagre, alternativ energitilførsel og tilpasning i etterspørselen har myket opp den umiddelbare effekten.
• Investeringer knyttet til kunstig intelligens støtter aktiviteten.
• Høyere energikostnader, budsjettpress og vedvarende inflasjon er fortsatt betydelige nedsiderisikoer.

Det gjør prognosen mer skjør enn selve veksttallet kan gi inntrykk av. Et tilbudssjokk kan både drive prisene opp og bremse aktiviteten – en vanskelig kombinasjon for myndigheter og sentralbanker.

Gjeld, inflasjon og renter er den sentrale advarselen

Georgieva pekte på at inflasjonen ikke lenger faller like raskt i enkelte land, samtidig som obligasjonsrentene stiger. Det er tegn på at de finansielle forholdene forverres noen steder.

Advarselen er særlig alvorlig for utviklingsland og lavinntektsøkonomier. Store refinansieringsbehov, dyrere gjeldsbetjening og mindre tilgang på utenlandsk finansiering kan presse ut utgifter til infrastruktur, helse og utdanning. Det svekker både vekstmulighetene og gjeldsbærekraften.

IMF-sjefen viste også til at global offentlig gjeld er nær 100 prosent av BNP – over nivåene etter andre verdenskrig – og ventes å øke videre. Høy gjeld gir mindre handlingsrom når neste sjokk kommer, enten det gjelder energi, handel, klima eller uro i finansmarkedene.

KI er en vekstmotor – men risikoen er uavklart

Georgieva trakk frem KI-investeringer som en aktuell støtte for global etterspørsel. De langsiktige virkningene på produktivitet og finansiell stabilitet er imidlertid fortsatt usikre.

Poenget for politikere er at KI-drevet investering ikke kan erstatte solid økonomisk politikk. Produktivitetsgevinster kan bli store, men det er fortsatt uklart hvor varige de blir, hvordan de fordeles og hvilke følger de kan få for finanssystemet.

Dette ber IMF myndighetene om å gjøre

Georgievas oppskrift kombinerer kortsiktig stabilisering med reformer for høyere vekst over tid.

Få statsfinansene på et troverdig spor

Finansmyndighetene bør legge frem troverdige planer på mellomlang sikt som setter gjelden på en bærekraftig kurs. Alternativet er at høye renter og refinansieringspress gradvis fortrenger nødvendig offentlig investering.

Hold fast ved prisstabilitet

Når inflasjonsfallet har stanset opp i noen økonomier og energiprisene fortsatt er sårbare, bør sentralbankene holde fokus på mandatet om prisstabilitet.

Gjør gjeldsrestrukturering raskere og bedre

IMF-sjefen etterlyste raskere og mer effektive ordninger for restrukturering av statsgjeld. G20 diskuterte slike løsninger, og Georgieva understreket at høye renter er et problem både for rike land og lavinntektsland.

Løft produktiviteten gjennom reformer

G20-samtalene handlet også om å øke den potensielle veksten. Georgieva knyttet dette til IMFs prioriteringer: produktivitetsvekst, bærekraftig gjeld og håndtering av globale ubalanser. Bedre rammer for investeringer, høyere yrkesdeltakelse, relevant kompetanse og en mer effektiv energiforsyning kan gjøre økonomiene mer robuste mot nye sjokk.

Globale ubalanser og digitale penger sto også på agendaen

G20-landene, med unntak av Kina, støttet tiltak mot ikke-markedsbasert politikk og praksis som forsterker store og vedvarende ubalanser mot utlandet. Ifølge møtelederens uttalelse kan slike ubalanser skape negative virkninger på tvers av landegrenser, sårbare forsyningskjeder og risiko for uordnet tilpasning.

Når det gjelder digital finans, støttet G20 «ansvarlige og effektive» rammer for regulering og tilsyn med digitale aktiva. Det ble ikke enighet om et detaljert regelverk eller en tidsplan. Møtet pekte også på arbeidet med grensekryssende risikoer og konsekvenser knyttet til globale stablecoins.

Kort fortalt

Georgievas vurdering var verken et varsel om en umiddelbar global resesjon eller en erklæring om at krisen er over. Vekst nær 3 prosent viser at økonomien har stått imot en alvorlig energiforstyrrelse bedre enn ventet. Men tiltakene som dempet sjokket – blant annet bruk av lagre og alternativ forsyning – fjerner ikke de underliggende sårbarhetene.

IMFs budskap til G20 var derfor klart: Vern om prisstabiliteten, bygg opp finanspolitisk motstandskraft, løs uholdbar gjeld raskere, gjennomfør produktivitetsfremmende reformer og samarbeid om risikoer som går på tvers av landegrensene før neste sjokk treffer.