Kinas G20-nei skjerper striden med USA før mulig Xi–Trump-møte

Kinas avvisning av G20-uttalelsen er først og fremst en skjerping av en allerede hard økonomisk konflikt med USA. Den er ikke i seg selv bevis på at et møte mellom Xi Jinping og Donald Trump blir avlyst. Det finnes offentlig omtale av et ventet møte i september, men ikke tilstrekkelig belegg for at Beijing formelt har knyttet møtets videre skjebne til G20-striden, eller for en endelig felles agenda og tidsplan. 2

Hva strandet på G20-møtet?

Kina var det eneste medlemmet som ikke stilte seg bak en amerikanskledet vertsuttalelse etter finansminister- og sentralbanksjefmøtet i Asheville i Nord-Carolina. Den sentrale striden handlet om formuleringen om at land bør fjerne «ikke-markedsbasert» politikk og praksis som forsterker eksterne ubalanser. 116

USA ser formuleringen som et svar på Kinas eksportorienterte vekstmodell. Finansminister Scott Bessent omtalte Kina som landet med verdens største og «uholdbare» overskudd på driftsbalansen, og sa at kinesisk motstand hindret et felles slutterklæring. 12

Uttalelsen oppfordret dessuten land med store og vedvarende overskudd til å fjerne vridninger som hemmer innenlandsk forbruk og bidrar til avhengighet av eksport. 116

Mer enn bare handel

Motstanden gjaldt ikke bare ordet «ikke-markedsbasert». Ifølge rapportering protesterte Kina også mot deler av teksten om trygg og forutsigbar ferdsel gjennom Hormuzstredet, IMF-overvåking og restrukturering av statsgjeld. 216

For Beijing kan slike formuleringer fremstå som en politisering av G20s finansspor: Handelspolitikk, energisikkerhet knyttet til Iran og Hormuzstredet, samt regler for internasjonal økonomisk styring blir da behandlet som deler av samme strategiske konflikt med Washington.

USA på sin side forsøker å bruke G20 til å samle støtte for press på Kina om å vri økonomien mer mot innenlandsk etterspørsel og mindre mot eksport. 1

Hva betyr dette for forholdet mellom USA og Kina?

Striden snevrer inn rommet for et toppmøtekompromiss. Når toll, kinesiske handelsoverskudd, kritiske mineraler, Iran-relaterte sanksjoner og energiflyt gjennom Hormuzstredet behandles som sammenkoblede spørsmål, blir det vanskeligere å avgrense forhandlingene til én enkelt handelspakke.

Men kildematerialet dokumenterer ikke at Kina har sagt at G20-uttalelsen vil stanse eller avlyse et møte mellom Xi og Trump. Påstanden bør derfor behandles som en politisk risiko, ikke som en bekreftet beslutning.

Et mulig Xi–Trump-møte: dette er kjent – og dette er usikkert

Xi Jinpings USA-besøk og møte med Trump er offentlig omtalt som ventet i september. Samtidig mangler det en offentlig, detaljert plan fra Det hvite hus og en felles kinesisk-amerikansk bekreftelse av en fullstendig agenda og tidsplan. 2

Blant temaene som trolig vil prege samtalene, er:

• tollsatser, markedsadgang og annen handelspolitikk
• Kinas handelsoverskudd og industripolitikk
• kritiske mineraler og forsyningskjeder
• Iran, sanksjoner og energi
• Taiwan og andre sikkerhetsspørsmål
• tiltak som kan hindre ny økonomisk gjengjeldelse.

Dette er sannsynlige forhandlingstemaer, ikke en offisielt kunngjort agenda.

To uforenlige utgangspunkt

Bessents syn er at store, vedvarende handelsoverskudd og eksportavhengighet skaper risiko for verdensøkonomien, og at det trengs samordnet handling. 1

Kinas posisjon, slik den kommer til uttrykk gjennom dissensen, er at vertsuttalelsen pekte ut Beijing og gikk for langt ved å ta inn omstridt strategisk og geopolitisk språk i et G20-forum for finansspørsmål. 216

Dette forklarer hvorfor ett ord – «ikke-markedsbasert» – fikk så stor betydning: For USA er det et navn på det de mener er et økonomisk problem. For Kina er det en politisk anklage med direkte konsekvenser for landets utviklingsmodell og internasjonale handlingsrom.

G20s større problem etter 2022

Episoden passer inn i et bredere mønster. Siden 2022 har G20 ofte slitt med å bli enige om tekst når økonomisk samarbeid overlapper med krig, sanksjoner, forsyningskjeder, handel og stormaktsrivalisering.

I Asheville endte møtet derfor ikke med en felles slutterklæring, men med en vertsuttalelse støttet av alle unntatt Kina. 116 Det viser at G20 fortsatt kan samle brede flertall, men at konsensus blir langt vanskeligere når formuleringene berører sentrale interesser for USA og Kina.

Blikket rettes mot Miami

USA skal arrangere G20-ledermøtet 14.–15. desember på Trump National Doral i Miami. 1

En substansiell felles ledererklæring vil trolig kreve enten at USA og Kina demper den bilaterale konflikten på forhånd, eller at vertskapet begrenser teksten til områder med praktisk enighet. Hvis ikke, er det nærliggende å vente en ny uttalelse med forbehold, svakt konsensusspråk eller enighet bare om tekniske finansspørsmål – heller enn om handelsubalanser, Iran og Hormuzstredet, IMF-styring og statsgjeld.