Oljesvikten senket Kinas utslipp, selv om kullkraften økte

Kinas utslippsfall i andre kvartal 2026 var uvanlig: Det var først og fremst mindre oljeforbruk – ikke mindre kullbruk – som trakk de samlede CO₂-utslippene ned. Et kraftig fall i drivstoffetterspørselen i transport veide opp for at kullkraftproduksjonen økte.

Mindre olje oppveide mer kullkraft

Kinas samlede CO₂-utslipp falt 1 prosent fra samme kvartal året før i andre kvartal 2026. Oljeforbruket falt 9 prosent, mens oljebruken i transport falt 16 prosent. Raffineringen av råolje gikk ned 11 prosent. Samtidig økte kullkraftproduksjonen 2,4 prosent.

Forklaringen ligger i størrelsen på utslippskuttene fra olje. CREA anslo, i en analyse omtalt av Reuters, at lavere oljeforbruk unngikk rundt 35 millioner tonn CO₂ i kvartalet. Det var nok til å mer enn oppveie de ekstra utslippene fra høyere kullkraftproduksjon og dermed trekke totalen ned.

Det betyr ikke at kull er blitt uviktig. Kullkraft og tung industri er fortsatt avgjørende for Kinas årlige utslippsutvikling. Men kvartalet viser at lavere bruk av bensin og diesel nå kan slå ut i landets samlede utslippstall.

Hormuz-forstyrrelser ga dyrere olje – og Kina brukte bufferen

Forstyrrelsene i oljeeksporten gjennom Hormuzstredet begrenset forsyningene til asiatiske markeder og løftet prisene på råolje og drivstoff. Kina reduserte nettoimporten av råolje med om lag 30 prosent fra året før i perioden april–juni, tilsvarende rundt 3,5 millioner fat per dag. Importen i juni var den laveste siden oktober 2016. 1

Importfallet skyldtes ikke bare svakere etterspørsel. Kina hadde bygget opp oljelagre mens prisene var lavere, og kunne tære på disse da importen ble vanskeligere og dyrere. Landet hadde dessuten tilgang til forsyningsruter som ikke er avhengige av Hormuzstredet. 115

Den underliggende etterspørselen var også svakere. Beregnede tall for andre kvartal, sitert av Columbia Universitys Center on Global Energy Policy, viste at bensinetterspørselen falt 5 prosent og dieselbehovet 13 prosent fra året før. 1 Høye produktpriser ga dermed husholdninger og bedrifter et sterkere insentiv til å spare drivstoff fremfor å erstatte bortfalte importvolumer fullt ut.

Elbiler gjorde tilbudssjokket lettere å håndtere

Kinas respons ble muliggjort av en strukturell endring som startet før krisen: elektrifiseringen av veitransporten. Det internasjonale energibyrået IEA anslo at elbiler fortrengte mer enn 1,5 millioner fat per dag av kinesisk veidrivstoff i andre kvartal 2026, opp fra om lag 600 000 fat per dag året før. 9

Andre anslag plasserer den elbilrelaterte fortrengningen på rundt 1,4 millioner fat per dag i første halvår. 10 Metodene varierer, men retningen er den samme: elektrifisering har fått en betydelig effekt på behovet for bensin og diesel.

Høye priser skapte ikke denne utviklingen, men gjorde alternativer som elbiler, elektriske lastebiler, jernbane og elektrifisert industrielt utstyr relativt mer attraktive. 8 Derfor kunne Kina kutte oljekjøpene kraftig under forsyningsforstyrrelsene uten en tilsvarende brå svikt i mobilitet eller økonomisk aktivitet.

Derfor mener Sinopec at oljeetterspørselen kan ha toppet i 2025

Styrelederen i det statlige raffineriselskapet Sinopec har sagt at det er svært sannsynlig at Kinas oljeforbruk toppet i 2025 – tidligere enn tidligere forventet. 6 Hovedforklaringen er transporten: Bensin, diesel og flydrivstoff var lenge de viktigste vekstmotorene for oljebehovet, men elektrifiseringen tærer raskt på denne rollen.

Ett kvartal preget av store forsyningsforstyrrelser er ikke bevis på at alle deler av oljeetterspørselen er varig på vei ned. Petrokjemiske råvarer og andre industrielle anvendelser kan utvikle seg annerledes enn drivstoff til veitransport.

Likevel gjør den store fortrengningen fra elbiler det mer sannsynlig at Kina trenger mindre ny råolje, selv dersom antall kjøretøy og godstransporten fortsetter å vokse. Det styrker muligheten for en topp eller et platå i samlet oljeetterspørsel. 79

Stramt marked nå – mulig overskudd senere

IEAs augustprognose peker ikke mot et umiddelbart oljeoverskudd i 2026. Byrået anslo at global oljeetterspørsel vil falle med 1,6 millioner fat per dag i 2026, mens tilbudet vil falle enda mer – 4,3 millioner fat per dag – til 102 millioner fat per dag. Bakgrunnen er fortsatt uro rundt Hormuzstredet og produksjonsbortfall i Midtøsten og Russland.

Tallene for endringen fra året før er ikke alene nok til å beregne markedsbalansen, fordi utgangspunktet for tilbud og etterspørsel også betyr noe. IEA opplyste likevel at tilbudet hadde falt under etterspørselen som følge av forstyrrelsene.

Risikoen på mellomlang sikt er annerledes. IEA venter at tilbudet kan hente seg inn med 8,3 millioner fat per dag i 2027 dersom den forstyrrede produksjonen kommer tilbake. Hvis dette skjer samtidig som Kinas transportrelaterte oljebehov forblir strukturelt svakere, kan markedet raskt bevege seg mot overskudd. Utfallet avhenger blant annet av hvor varig elbilskiftet blir, hvor raskt eksport og produksjon i Midtøsten normaliseres, og etterspørselsveksten i resten av verden.

Mindre forutsigbarhet for oljeeksportørene

For oljeeksportører innebærer Kinas endrede etterspørselsprofil at verdens største marked for råoljeimport blir mindre forutsigbart. Gulf-land og vestafrikanske produsenter som har vært avhengige av kinesisk raffinering, kan møte hardere konkurranse om kjøperne og mindre prisforhandlingsmakt dersom tilbudet henter seg inn raskere enn forbruket.

Dette er en risiko, ikke et ferdig konklusjon. Så lenge Hormuz-forstyrrelsene fortsatt kutter tilbudet, kan markedet være stramt selv med svak etterspørsel. Men et varig fall i Kinas transportdrivstoff vil svekke en av oljemarkedets viktigste kilder til ny etterspørsel.

Kan det bringe Kina nærmere utslippstoppen før 2030?

Lavere oljeetterspørsel gjør en tidligere utslippstopp mer oppnåelig, særlig dersom nedgangen skyldes et teknologiskifte heller enn et midlertidig aktivitetsfall. Andre kvartal 2026 viser at elektrifisering av transporten nå begynner å påvirke Kinas samlede utslippsbane.

Det bekrefter likevel ikke at landet allerede har nådd en varig nasjonal utslippstopp. Utslippene steg i første kvartal, slik at nivået for første halvår samlet sett var marginalt høyere enn året før, ifølge CREA-tall omtalt i september. Videre utvikling vil fortsatt avhenge sterkt av kullbruk, strømbehov, vær, industriproduksjon og utbyggingen av ren kraft.

Den mest holdbare konklusjonen er derfor smalere: Kinas oljeetterspørsel er ikke lenger en historie om uavbrutt vekst. Etter hvert som elektrisk transport brer om seg, kan den redusere importavhengigheten, dempe virkningen av oljeprissjokk og bidra direkte til lavere utslipp – også i perioder der kullkraften øker.