Trump-administrasjonens varslede halvledertoll kan flytte spørsmålet fra hvilket land en produsent kommer fra til hvor mye den enkelte bedriften bygger i USA. Det er derfor Sør-Korea, Japan og Taiwan svarer på ulike måter: Seoul krever at en allerede forhandlet likebehandling respekteres, Tokyo peker på sin store investeringsramme med USA, mens Taiwan kan vise til en handelsavtale som allerede kobler tollfordeler til amerikansk teknologiproduksjon.
1
9
16
Hva Washington vurderer
Handelsminister Howard Lutnick har sagt at administrasjonen utarbeider en målrettet tollpolitikk for halvledere: Bedrifter som bygger produksjon i USA, kan få fritak eller lavere toll, mens selskaper uten amerikansk produksjon må regne med å betale for å få tilgang til det amerikanske markedet.
5
6
Planen kan omfatte mer enn løse chipper. Også varer som inneholder halvledere – blant annet dataservere, bærbare PC-er og spillkonsoller – er nevnt som mulige mål. Det har også vært omtalt modeller der tollfrie importkvoter knyttes til en bedrifts planlagte eller forpliktede produksjonskapasitet i USA.
13
14
Men de sentrale detaljene er fortsatt uklare: tollsats, hvilke varer som skal omfattes, kvoteformel, tidsplan og rettslig grunnlag er ikke offentliggjort.
5
6
14
Sør-Korea: Viser til løftet om «ikke mindre gunstig» behandling
Sør-Korea forhandler med USA om mulige ytterligere halvlederinvesteringer, samtidig som regjeringen fremhever at koreanske chipper etter en bilateral avtale skal få behandling som ikke er mindre gunstig enn den konkurrentland får.
16
22
Dette er viktig for Samsung og SK hynix. Dersom fritak og kvoter blir bestemt bedrift for bedrift ut fra amerikansk fabrikkapasitet, kan koreanske selskaper få en annen praktisk situasjon enn rivaler med større eller raskere utbygging i USA – selv om USA formelt anvender samme overordnede regel på landene. Sør-Koreas president har tidligere sagt at avtaleverket skal hindre at landets chipprodusenter stilles dårligere enn taiwanske eller andre globale konkurrenter.
11
16
Den bredere handelsforståelsen mellom Sør-Korea og USA inneholder dessuten et investeringsløfte på 350 milliarder dollar, men en slik nasjonal forpliktelse er ikke det samme som en tydelig, selskapsspesifikk terskel for halvlederfabrikker.
21
Japan: Vil beskytte verdien av 550 milliarder dollar-rammen
Japans hovedkort er den strategiske handels- og investeringsrammen fra juli 2025. I den forpliktet Japan seg til å investere opptil 550 milliarder dollar i strategiske sektorer i USA, mens tollsatsen på de fleste japanske importvarer ble satt til 15 prosent.
1
4
For Tokyo er det uavklarte spørsmålet om en ny toll etter Section 232 – den amerikanske hjemmelen som brukes for handelstiltak begrunnet i nasjonal sikkerhet – vil følge den avtalte tollbehandlingen, eller om halvlederbedrifter kan få en ny og potensielt åpen, bedriftsbasert kostnad. Rammeavtalen sier mye om bred handel og investeringer, men gir ikke i seg selv offentlig klarhet om den endelige utformingen av framtidige chipptiltak.
1
3
Japan har allerede begynt å sette investeringstiltak under ordningen ut i livet, og amerikanske myndigheter har pekt på at midlene kan brukes til blant annet halvlederproduksjon.
7
18
Taiwan og TSMC: Best tilpasset den varslede modellen
Taiwan har inngått en handelsavtale med USA som reduserer toll på mange taiwanske varer og samtidig retter nye investeringer mot amerikansk teknologisektor. Avtalen åpner for at taiwanske chipprodusenter som utvider produksjonen i USA, kan få lavere toll på halvledere, relevant produksjonsutstyr og produkter de importerer til USA – og i noen tilfeller tollfri import.
9
Dermed passer TSMCs amerikanske utbygging godt med Lutnicks prinsipp om at produksjon i USA kan gi tollfordeler. Likevel er heller ikke Taiwan garantert full forutsigbarhet før Washington har fastsatt hvilke produkter og investeringer som kvalifiserer, og hvordan fordelen skal beregnes.
5
9
14
Hvorfor en bedriftsmodell kan skape konflikt
En landbasert forsikring om «ikke mindre gunstig» behandling kan være oppfylt på papiret, men likevel gi svært ulike resultater i praksis. Hvis tollfritak avhenger av hver bedrifts byggeplaner, kapasitet, produktmiks eller investeringsbeløp, kan Samsung, SK hynix, TSMC og japanske leverandører ende med forskjellige kvoter og tollkostnader.
14
16
Det flytter forhandlingsmakten fra statsnivå til enkeltselskaper og deres amerikanske fabrikkplaner. For Sør-Korea og Japan kan det også reise spørsmål om hvor mye verdien av tidligere handels- og investeringsavtaler egentlig beskytter mot nye sektorvise tolltiltak.
1
16
21
Kort sagt avviser ikke de tre økonomiene USAs retning. Sør-Korea diskuterer investeringer, Japan viser til sin investeringsramme, og Taiwan kan bruke en avtale som belønner økt amerikansk produksjon. Men før detaljene kommer, vet ingen av dem sikkert hvilke varer som rammes, hva tollsatsen blir, eller om en bilateral avtale gir et faktisk fritak – eller bare relativ likebehandling.