Putin innrømmer feilvurdering av ukrainske raffineriangrep

Vladimir Putin har kommet med en uvanlig åpen erkjennelse: Russiske myndigheter antok at oljeraffinerier ville være skjermet fordi de ble sett på som sivile anlegg. «På dette punktet tok vi feil», sa han under Det østlige økonomiske forumet, ifølge rapporter. 68

Uttalelsen kom etter måneder med skjerpede ukrainske droneangrep mot russisk energiinfrastruktur. Putin beskriver fortsatt drivstoffunderskuddet som håndterbart, men myndighetenes tiltak og rapporter fra industrien viser at angrepene har skapt et landsomfattende problem med tapt raffinerikapasitet, press på distribusjonen og synlige mangler. 23

Omfanget av skadene på raffineriene

Reuters beregnet at ukrainske droneangrep rammet rundt 700 000 fat per dag i russisk raffinerikapasitet ved 16 raffinerier fra januar til mai 2026. Det var omtrent dobbelt så mange anlegg som i samme periode i 2025. 22

I mai rapporterte Reuters at så godt som alle store raffinerier i sentrale deler av Russland enten hadde stanset eller redusert produksjonen etter angrep. Den berørte kapasiteten oversteg 83 millioner tonn i året, om lag en firedel av Russlands samlede raffinerikapasitet. 21

Senere angrep økte presset ytterligere:

• Raffineriet i Moskva, den viktigste drivstoffleverandøren til Moskva-regionen, stanset etter droneangrep i juni. Reuters meldte at anlegget kunne bli ute av drift i minst seks måneder på grunn av omfattende skader.
• Perm-raffineriet, Russlands sjuende største målt i prosesseringsvolum, stanset driften etter et angrep 21. august, ifølge industrikilder Reuters siterte.
• Lukoils NORSI-raffineri stanset råoljeprosesseringen etter et angrep i august. Reuters beskrev det som Russlands fjerde største raffineri og landets nest største produsent av bensin. 17

KINEF, også kjent som Kirishi-raffineriet, var blant anleggene som skal ha blitt truffet i slutten av august. Tilgjengelig rapportering bekrefter angrep og branner ved anlegget, men fastslår ikke uavhengig at hele raffineriet stanset eller hvor stort og langvarig produksjonstapet var. Slike mer konkrete påstander bør derfor behandles med varsomhet.

Fra raffineriskader til køer ved pumpene

Stansene ved raffineriene har gitt et stadig større gap mellom russisk bensinproduksjon og innenlandsk etterspørsel. Reuters rapporterte i juli at produksjonen hadde falt til om lag 65 prosent av sesongjustert gjennomsnittsforbruk etter store stans ved raffinerier. Mot slutten av august ble produksjonen anslått til rundt 80 000 tonn daglig, eller omtrent 70 prosent av en estimert daglig etterspørsel på 115 000 tonn.

For bilister og bedrifter har konsekvensene blant annet vært køer på bensinstasjoner, problemer med å få tak i bestemte drivstofftyper og lokale mangler. Putin erkjente selv at problemene for sjåfører og bedrifter vedvarte, og at det fortsatt var køer ved stasjonene. 23

Enkelte steder er det også innført begrensninger. Rapporteringen omtaler rasjonering og kjøpsgrenser, blant annet på Krim, mens myndighetene forsøkte å omdirigere forsyninger til områder med størst mangel. 11

Moskvas svar: reparasjoner, import og eksportrestriksjoner

Russland har forsøkt å holde det innenlandske markedet forsynt samtidig som skadede anlegg repareres:

1. Egen arbeidsgruppe for drivstoff: Putin sa at regjeringen hadde opprettet en gruppe som skal sikre nok drivstoff til regionene. 3
2. Raskere reparasjoner og endret logistikk: Han sa at reparasjoner ved oljeanlegg skulle gå raskere, og at leveranser over land og sjø skulle avhjelpe mangelen, også på Krim. 10
3. Midlertidige eksportrestriksjoner: Moskva innførte restriksjoner på eksport av diesel, bensin og flydrivstoff for å støtte hjemmemarkedet. 18 Reuters meldte også at Russland forbød drivstoffeksport samtidig som importen ble økt.
4. Import av oljeprodukter: Russland begynte å importere oljeprodukter og vurderte sjøbaserte bensinkjøp etter hvert som raffineritapene økte. Det foreligger imidlertid ikke tilstrekkelig dokumentasjon i materialet til å bekrefte konkrete leveranser eller volumer fra India, Marokko eller Tyrkia, eller at Russland varig har blitt nettoimportør av bensin.
5. Styrket luftvern: Putin lovet høyere produksjon av luftvernsystemer og bedre beskyttelse av oljeanlegg – en indirekte erkjennelse av at eksisterende forsvar ikke har hindret forstyrrelsene. 24

Trusler om gjengjeldelse i energikrigen

Putin har kombinert avbøtende tiltak med trusler om motangrep. I august sa han at Ukraina hadde åpnet «Pandoras eske» ved å ramme russiske økonomiske mål, og varslet angrep mot Ukrainas «mest sårbare økonomiske sektorer». 1

Ukraina sier på sin side at langtrekkende angrep mot raffinerier, terminaler, depoter og annen energiinfrastruktur skal redusere inntektene og drivstofftilgangen som støtter Russlands krigføring. 19 Kampanjen foregår parallelt med Russlands gjentatte angrep mot Ukrainas energisystem. Dermed er energiinfrastruktur blitt et sentralt element i krigen, ikke bare et økonomisk mål i bakgrunnen.

Den strategiske betydningen

Dokumentasjonen viser ikke at Russland har gått tom for drivstoff. Den viser derimot at Ukraina har skapt gjentatte flaskehalser i raffinering, reparasjonskapasitet, regional distribusjon, eksport og luftvernprioriteringer. Putins innrømmelse er viktig fordi den viser at kampanjen har endret Russlands planforutsetninger – ikke bare forskjøvet vanlig vedlikehold ved raffineriene. 622