Derfor mener EU at lave gasslagre ikke betyr en umiddelbar krise

EU-landenes gasslagre var rundt 65 prosent fulle i begynnelsen av september, klart lavere enn det som normalt er ønskelig før fyringssesongen. Likevel mener EU-kommisjonen og medlemslandene at det ikke foreligger noen umiddelbar risiko for gassforsyningen. 14

Det er et viktig skille: Lave lagre betyr at Europa har en mindre reserve å tære på dersom vinteren blir krevende. Det betyr ikke i seg selv at gassen er i ferd med å ta slutt.

Gasslagrene er bare én del av forsyningen

På møtet i EUs koordineringsgruppe for gass 3. september vurderte eksperter fra Kommisjonen og medlemslandene situasjonen som vesentlig annerledes enn i 2021–2022. EU har flere og mer varierte forsyningskilder, større kapasitet til å importere flytende naturgass (LNG) og lavere samlet gassetterspørsel enn den gangen. Med utgangspunkt i historiske prognoser mener Kommisjonen derfor at EU fortsatt er tilstrekkelig forberedt på vinteren, samtidig som det globale markedet må følges tett. 1

Gasslagrene er altså ikke den eneste kilden til vinterforsyning. Gass kan også komme løpende gjennom rørledninger og til LNG-terminaler. Denne fleksibiliteten er grunnen til at et lavere lagernivå ikke automatisk utløser en fysisk forsyningskrise.

Hvorfor oppfyllingen har hengt etter

Påfyllingen startet fra et svakt utgangspunkt etter vinteren. I begynnelsen av august var EUs lagre litt under 58 prosent fulle – det laveste nivået for denne tiden av året i data tilbake til 2011, ifølge Reuters. 2

Den største ytre forstyrrelsen har vært bortfallet av LNG fra Qatar. Reuters rapporterte i slutten av august at Qatars LNG-eksport hadde falt 96 prosent under den konfliktrelaterte forstyrrelsen. Bare 18 laster var sendt i perioden som ble omtalt, mot 509 året før. QatarEnergy forlenget også varsler om force majeure – en erklæring om at leveranser ikke kan oppfylles på grunn av ekstraordinære forhold – til kjøpere i Europa og Asia, mens situasjonen for skipstrafikken gjennom Hormuzstredet fortsatt var usikker.

Resultatet er at Europa konkurrerer med asiatiske kjøpere om en mindre mengde tilgjengelige LNG-laster. LNG kan omdirigeres mellom regioner når prisforskjellene endrer seg. Trenger Europa mer gass, kan det derfor måtte betale nok til å trekke laster som ellers ville gått til Asia.

Sommerens hetebølger gjorde også situasjonen vanskeligere. Høyere behov for gasskraft reduserte mengden gass som kunne pumpes inn i lagrene i perioden som normalt brukes til å bygge opp reservene. 6

Den mindre bufferen er den store vinterrisikoen

EU innførte et mål om å fylle lagrene til 90 prosent innen november for å sikre en stor reserve før vinteren. Målet er senere justert til 80 prosent innen desember, blant annet for å unngå et førvinter-rush etter gass som i seg selv kan presse prisene opp. 2

Med lagre på om lag 65 prosent er det mindre rom for uhell. En lang og kald vinter, nye LNG-avbrudd, svikt i rørledninger eller annen infrastruktur, eller økt asiatisk LNG-etterspørsel kan gjøre gass langt dyrere – selv om den fortsatt er fysisk tilgjengelig. Reuters har pekt på lave lagre som en risikofaktor for kraftige prisoppganger i vintermarkedet. 2

Kommisjonens vurdering er dermed ikke noen garanti. Den er betinget: Dagens system kan håndtere vinteretterspørselen, men markedet har en klart mindre sikkerhetsmargin enn normalt.

Dette avgjør om Europa unngår en forsyningsknipe

Flere forhold blir avgjørende de neste månedene:

• LNG fra Qatar og trafikken gjennom Hormuzstredet: Mer eksport og tryggere skipsfart vil lette presset i det globale markedet. Vedvarende forstyrrelser vil gjøre det motsatte.
• Tilgang på LNG fra andre leverandører: Flere laster til Europa vil bedre lagersituasjonen og redusere avhengigheten av dyre kjøp i spotmarkedet.
• Tempoet i de siste lagerinnsprøytingene: Hver ekstra mengde som lagres før kulden kommer, styrker reserven i perioder med høyest oppvarmingsbehov.
• Temperaturer og kraftetterspørsel: Kulde øker behovet for oppvarming, mens høy gassbruk i kraftsektoren kan stramme til balansen ytterligere.
• Etterspørsel i Asia og driftssikkerhet: Sterkere asiatisk kjøpsinteresse eller nye forsynings- og infrastrukturproblemer vil få større konsekvenser når lagrene allerede er lave.

Hva Brussel gjør nå

EU-kommisjonen ber foreløpig ikke om ekstraordinære markedstiltak. Den følger den uvanlige globale markedssituasjonen sammen med medlemslandene gjennom koordineringsgruppen for gass, forumet som brukes til å vurdere forsyningssikkerhet og samordne beredskap. 1

Utfordringen for Brussel er å opprettholde beredskapen uten å utløse panikkjøp som gjør gassen enda dyrere. Europa kan fortsatt unngå en fysisk gassmangel, men lave lagre betyr at vinteren starter med en tynnere buffer – og langt større følsomhet for vær, LNG-strømmer og priser.