Droneangrep presser Russlands oljeindustri: lavere raffinering, dieselmangel og svakere produksjonsutsikter

Russlands problem er ikke bare en rekke isolerte driftsstans. Når ukrainske droneangrep gjentatte ganger setter raffinerienheter ut av drift, rammes hele kjeden: mindre drivstoff blir produsert, råolje kan bli vanskeligere å avsette, og eksportmulighetene innsnevres. Det gjør effekten mer vedvarende enn hva uttrykket «midlertidig» skulle tilsi.

Visestatsminister Aleksandr Novak har sagt at fallet i oljeproduksjonen er midlertidig, og at volumene vil øke igjen når raffineriene er ferdige med vedlikehold. Det kan være riktig for enkelte anlegg som kommer tilbake i drift. Men gjentatte angrep, lave raffineringsrater, eksportrestriksjoner og lavere offisielle produksjonsprognoser peker samlet mot en mer varig operasjonell risiko. 1217

Produksjonsprognosen er kuttet kraftig

Det er viktig å skille mellom to prognoser som lett blandes sammen. Russlands prognose fra mai var 511 millioner tonn råolje og kondensat i 2026, omtrent uendret fra året før. Den var ikke 17-årsbunnen.

I et senere utkast til basisprognose ble forventningen for 2026 redusert til 494,2 millioner tonn, eller om lag 9,88 millioner fat per dag. Det er 17,2 millioner tonn lavere enn den forrige prognosen og det laveste nivået siden 2009, ifølge Reuters. 17

Angrepene er ikke den eneste forklaringen: sanksjoner, flaskehalser i eksporten og begrensninger i tank- og havnekapasitet spiller også inn. Men når raffinerier stanser, faller den innenlandske etterspørselen etter råolje. Dersom lagertanker, eksportterminaler eller skipstransport samtidig er presset, kan produsentene ikke uten videre sende all overskytende råolje til verdensmarkedet. Resultatet kan bli at også utvinningen må dempes.

Det internasjonale energibyrået IEA anslo i juli at russisk råoljeproduksjon ville falle rundt 3 prosent til 8,9 millioner fat per dag i 2026 som følge av angrep på energiinfrastruktur. Rystad Energy har samtidig nedjustert sin prognose til et gjennomsnitt på 8,95 millioner fat per dag i 2026 og rundt 8,6 millioner fat per dag i 2027. Analysehuset peker på strammere sanksjoner og angrep mot raffinerier, havner og tankskip som viktige belastninger.

Raffinerier er et særlig sårbart punkt

Skade på et raffineri betyr ikke bare at mindre råolje destilleres. Angrep mot sekundære og tertiære prosesseringsenheter kan være spesielt alvorlige, fordi disse enhetene påvirker hvor mye diesel, bensin og flydrivstoff som kan hentes ut av hver råoljetønne. 21

Reuters beregnet at angrep mellom januar og mai hadde satt om lag 700 000 fat per dag av raffineringskapasiteten ut av drift ved 16 raffinerier. Noen anlegg ble rammet flere ganger. 18 Senere måtte nær sagt alle store raffinerier i sentrale deler av Russland stanse eller redusere drivstoffproduksjonen, ifølge Reuters' kilder og data. Raffinerier som helt eller delvis var berørt, hadde en samlet kapasitet på over 83 millioner tonn i året. 19

Dieselproduksjonen falt om lag 10 prosent fra mars til april, og ytterligere rundt 10 prosent i mai, etter at raffinerier kuttet eller stanset driften. 20 Mot slutten av sommeren var den daglige russiske raffineringsraten på flerårige bunnivåer. 3

Eksportforbudet viser presset i hjemmemarkedet

Moskva innførte forbud mot dieseleksport 8. juli for å styrke hjemmemarkedet. Samtidig sa Novak at Russland ville begynne å importere drivstoff. 4 Forbudet ble senere forlenget til 30. september og omfattet diesel, marint drivstoff og gassoljer eksportert av russiske produsenter. Myndighetenes begrunnelse var å stabilisere det innenlandske drivstoffmarkedet. 26

Tiltakene må ses i lys av konkrete tegn på knapphet: salgsbegrensninger, høyere priser, køer ved bensinstasjoner og rasjonering i enkelte områder. 53 Når mer av det tilgjengelige drivstoffet holdes tilbake i Russland, blir det tilsvarende mindre tilgjengelig for eksport.

Europa rammes først og fremst via verdensmarkedet

EU mottar langt mindre russisk diesel direkte enn før embargoen mot russiske oljeprodukter. Det betyr likevel ikke at Europa er skjermet. Russisk diesel som ikke når kjøpere i blant annet Tyrkia, Nord-Afrika og Latin-Amerika, må erstattes med laster fra andre leverandører. Dermed øker konkurransen om de samme alternative volumene som også kan betjene europeiske kjøpere.

Den viktigste effekten er derfor ikke nødvendigvis et direkte bortfall av leveranser fra Russland til Europa, men strammere balanse i markedet for diesel og gassolje. Da Russland først innførte eksportforbudet, steg globale dieselpriser til flerårige høyder. 7

Diesel inngår dessuten i den bredere gruppen mellomdestillater – produkter som også omfatter flydrivstoff, marin gassolje og fyringsolje. De konkurrerer delvis om samme raffinerikapasitet og transportveier. Et russisk underskudd på diesel kan derfor stramme inn hele dette produktmarkedet, særlig dersom det sammenfaller med vinteretterspørsel etter oppvarming, vedlikehold av raffinerier andre steder eller nye forstyrrelser i skipsfarten. 7

Avgjørende spørsmål: Kan anleggene holde seg i drift?

Enkelte volumer kan komme tilbake dersom reparasjoner lykkes og angrepene avtar. Men vedvarende angrep endrer risikobildet: Et reparert anlegg kan rammes på nytt, samtidig som reparasjoner blir dyrere og tilgang på reservedeler kan være vanskeligere. Det styrker også insentivet til å holde mer drivstoff hjemme fremfor å eksportere.

Dermed er Novaks forklaring om et midlertidig fall mulig på anleggsnivå, men mindre overbevisende for systemet som helhet. Fortsetter angrepene i samme tempo, står Russland overfor gjentatte mangler på raffinerte produkter, lavere råoljeutvinning når avsetningen begrenses, og et internasjonalt dieselmarked som forblir stramt. 117