Lavrov vil oppløse NATO – Europa mener Russland viser hvorfor alliansen trengs

Russland og NATO beskriver Europas sikkerhetskrise på diametralt motsatte måter. Under Østlig økonomisk forum i Vladivostok sa Russlands utenriksminister Sergej Lavrov at NATO mistet sin opprinnelige funksjon da Sovjetunionen og Warszawapakten forsvant. I Brussel svarte NATOs generalsekretær Mark Rutte og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen at Russlands handlinger – fra krigen mot Ukraina til påstått hybrid aktivitet i Europa – har gjort kollektivt forsvar og fortsatt støtte til Kyiv mer nødvendig.

Lavrovs argument: NATO overlevde den kalde krigen

Lavrov sa at NATO burde vært oppløst etter Sovjetunionens fall, på samme måte som Warszawapakten ble det. I stedet hevdet han at alliansen leter etter nye begrunnelser for å forlenge det han kalte sin «kunstige eksistens».

I denne framstillingen er det NATOs virksomhet etter den kalde krigen som er den viktigste drivkraften bak ustabilitet. Alliansens økte oppmerksomhet mot Nord-Europa og Arktis framstilles ikke som defensiv tilpasning, men som et tegn på at NATO søker nye oppgaver og områder for militær aktivitet.

Arktis står sentralt i Moskvas advarsel

Lavrov kritiserte også NATOs Arctic Sentry-operasjon, som ble startet i februar 2026 for å styrke alliansens tilstedeværelse i nordområdene. Han sa at NATO-aktiviteten i Arktis utgjorde en direkte trussel mot russisk sikkerhet, og advarte om at militarisering nær Russlands nordlige grenser kan utløse hendelser som eskalerer til direkte væpnet konflikt med «katastrofale konsekvenser». 17

Dette handler om mer enn én operasjon. Russland plasserer Arktis inn i den bredere konflikten med NATO og beskriver militære forberedelser i nord som en økt risiko. NATO har på sin side styrket fokuset på regionen i en periode med høyere spenning med Russland. 17

Brussel: Russlands handlinger er grunnen til avskrekking

Rutte og von der Leyen avviste at Europas sikkerhetsbekymringer er konstruerte. I en felles uttalelse i Brussel 2. september pekte de på Russlands fortsatte krig mot Ukraina, gjentatte inntrengninger i luftrommet, droner som forstyrrer flyplasser og påvirkning mot kritisk infrastruktur. Von der Leyen sa at utviklingen gjør det nødvendig å styrke Europas forsvarsevne og videreføre støtten til Ukraina.

Deres budskap er at NATO- og EU-tiltak er en respons på russiske handlinger, ikke en jakt på en ny oppgave etter den kalde krigen. Rutte sa at trusler fra Russland ikke vil splitte de allierte eller få dem til å trekke støtten til Ukraina.

Leipzig/Halle: En påstått hybridoperasjon blir en politisk prøve

Det påståtte angrepet ved Leipzig/Halle lufthavn ga diskusjonen et konkret eksempel. Tyskland opplyste at en eksplosivladet drone ble funnet nær et ukrainsk fly på flyplassen 4. august, og at myndighetene senere konkluderte med at de involverte handlet på vegne av russiske statlige organer. 24

Berlins ansvarliggjøring bygger på tyske etterretnings- og politivurderinger; den er ikke en uavhengig rettslig avgjørelse. Russland avviste anklagen, og president Vladimir Putin sa at Tyskland hadde fabrikert bevisene. 47

Saken fikk likevel politisk betydning. Tyske myndigheter sa at dronens utforming, komponenter, sprengstoff og detonator lignet elementer som er kjent fra tidligere russiske hybridoperasjoner og fra Russlands krig mot Ukraina. 12 For europeiske ledere ble dette presentert som et tegn på at krigens sikkerhetsvirkninger strekker seg langt utenfor slagmarken i Ukraina.

Ukraina-støtte er en del av budskapet

Den politiske konsekvensen av denne uenigheten er fortsatt militær og økonomisk støtte til Ukraina. NATO-landene har lovet 70 milliarder euro i militært utstyr, bistand og trening til Ukraina i 2026. EU-kommisjonen opplyste også at den i juli utbetalte 3,47 milliarder euro gjennom forsvarsdelen av sitt støttelån til Ukraina, blant annet for å dekke akutte behov innen luftvern.

Rutte og von der Leyens budskap var dermed både defensivt og politisk: Press, påstått sabotasje og skremsel skal ikke stanse støtten til Kyiv.

Hva ordskiftet viser

Lavrovs uttalelser og svaret fra Brussel viser en strategisk konflikt som forsterker seg selv. Moskva framstiller NATO-aktivitet, særlig i Arktis, som fiendtlig innringing som øker faren for konfrontasjon. NATO- og EU-ledere framstiller Russlands invasjon av Ukraina og påståtte grensekryssende hybridoperasjoner som bevis på at sterkere avskrekking, motstandsdyktighet og Ukraina-støtte er nødvendig. 17

Partene er ikke bare uenige om enkelthendelser. De er uenige om den grunnleggende årsaken til Europas forverrede sikkerhetssituasjon. Det gjør nedtrapping vanskeligere – fra nordområdene til Europas transport- og logistikknettverk.