Honda svarer Kina-presset med hard kostnadskur og programvareallianse

Honda svarer på den skjerpede konkurransen fra kinesiske elbilprodusenter med en bred plan for lavere kostnader og større skala: billigere deler, mer standardisert innkjøp, delt utvikling av kostbar bilprogramvare med Nissan og en sterkere vekt på hybrider mens selskapet bygger opp en mer prisgunstig elbilstrategi. Bakgrunnen er en kraftig kursendring etter at omstillingen av elbilsatsingen ga Honda det første årsunderskuddet på nær 70 år som børsnotert selskap. 3

Leverandørene får krav om rundt 30 prosent kutt

Honda har som mål å spare mer enn 1,5 billioner yen – rundt 9,4 milliarder dollar – innen 2030. Ifølge dokumenter omtalt i mediene er leverandører bedt om å kutte kostnadene med om lag 30 prosent innen tre sentrale kategorier: pressede og smidde deler, elektriske og funksjonelle komponenter samt deler knyttet til programvaredefinerte biler (SDV). Det er nettopp områder der kinesiske bilprodusenters kostnadsfordel er særlig merkbar. 1

For å nå målet presses førstelinjeleverandører til å revurdere materialinnkjøp, ta i bruk flere standardiserte deler fra lavere ledd i leverandørkjeden og, når det er praktisk mulig, velge rimeligere komponenter produsert i Kina. Retningslinjene skal samtidig kreve varsomhet for sikkerhetskritiske deler og geopolitisk risiko. Planen innebærer dermed ikke en ubegrenset overgang til kinesisk innkjøp. 12

Hybrider får større rolle etter elbiltilbakeslag

Etterspørselen etter elbiler har vært svakere enn Honda ventet. Selskapet rapporterte et driftsunderskudd på 423 milliarder yen for året som endte i mars 2026, etter kostnader på over 9 milliarder dollar knyttet til restrukturering av elbilvirksomheten. Honda oppga også at det tidligere langsiktige målet for elbilsalg ble skrinlagt, og at hybridbiler får større prioritet. 23

Kostnadsprogrammet er derfor både defensivt og strategisk. Det skal beskytte marginene på kort sikt, men også minske prisgapet mot kinesiske elbiler slik at Honda fortsatt har kapital til elektrifisering og programvareutvikling.

Nissan-samarbeid skal dele regningen for bilens «digitale hjerne»

Honda og Nissan har inngått en avtale om å utvikle og standardisere sentrale elektroniske styreenheter (ECU-er) og programvare for neste generasjon programvaredefinerte biler. Slike biler styres i større grad av programvare som kan oppdateres og videreutvikles, og krever betydelige investeringer i operativsystemer, datamaskinvare, mellomvare og kjøretøykontroll. 48

Felles spesifikasjoner kan gi høyere komponentvolumer, enklere innkjøp og lavere utviklingskostnader, samtidig som selskapene unngår å bygge den samme grunnteknologien hver for seg. Målet er å ta i bruk den felles teknologien fra regnskapsåret 2029. 48

Samarbeidet er mer avgrenset enn den bredere sammenslåingen mellom Honda og Nissan som tidligere falt sammen. Nå er fokuset rettet mot den delen av bilen der kostnadene øker raskest: elektronikk, programvare og integrasjonen mellom dem.

Store besparelser kan gi nye sårbarheter

Honda møter ikke bare konkurransen fra Kina. Selskapet har også eksponering mot amerikanske tollsatser, høyere lønnskostnader og store forsknings- og utviklingsutgifter til batterier, elbilplattformer, datamaskinvare og førerassistansesystemer. Det gjør kravet om lavere innkjøpspriser mer påtrengende, men også vanskeligere å oppnå uten å flytte arbeid eller innkjøp til lavkostregioner. 13

For leverandørene er kravene uvanlig harde i en periode med press fra lønninger, råvarer og ingeniørkostnader. Følgen kan bli svakere marginer, konsolidering i leverandørleddet og større avhengighet av lavere ledd i kjeden eller kinesiske komponenter. Det kan igjen gi avveininger mellom pris, kvalitet, forsyningssikkerhet og geopolitisk risiko. At Honda selv peker på sikkerhet og geopolitikk som begrensninger, viser at selskapet er klar over disse utfordringene. 12

Kort sagt gir Honda ikke opp elbiler til fordel for hybrider. Selskapet forsøker å nullstille kostnadsbasen og dele programvareinvesteringene, slik at både fremtidige hybrider og elbiler kan konkurrere på pris i tillegg til teknologi. Det avgjørende spørsmålet er om leverandørene kan håndtere kutt av denne størrelsen uten at kompetanse, kvalitet eller robustheten i forsyningskjeden svekkes.