1 260 DNA-varianter knyttes til personlighet – men ingen «personlighetsgen»

Den største genetiske studien av personlighet hittil har funnet et reelt DNA-signal i de fem store personlighetstrekkene: ekstroversjon, medmenneskelighet, planmessighet, nevrotisisme og åpenhet for erfaring. Hovedpoenget er likevel at det ikke finnes ett «personlighetsgen» – og heller ingen praktisk DNA-test som kan fortelle hvem du er. 212

1 260 varianter – men med svært små effekter

Forskerne samlet spørreskjema- og genetiske data fra 46 kohorter. Avhengig av trekk omfattet analysene opptil 1,14 millioner deltakere. De identifiserte 1 260 genetiske varianter som var statistisk knyttet til Big Five-trekkene, inkludert 824 sammenhenger som ikke tidligere var rapportert. 612

Det høye antallet betyr ikke at forskerne har funnet gener som avgjør en persons karakter. Variantene er spredt over genomet, og funnene peker på en svært polygen struktur: Mange vanlige genetiske forskjeller bidrar med små statistiske effekter, mens ingen enkeltvariant avgjør om en person er utadvendt, engstelig, pliktoppfyllende eller nysgjerrig. 712

DNA er ikke en personlig oppskrift

En tidligere versjon av analysen anslo at vanlige genetiske varianter forklarte 4,8–9,3 prosent av den målte variasjonen i hvert av Big Five-trekkene. Når forskerne tok høyde for at spørreskjemaer ikke måler trekkene helt feilfritt, var anslagene 10,5–16,2 prosent. 1

Den publiserte rapporteringen oppgir litt justerte tall – 1 260 varianter, der 824 var nye – i stedet for 1 257 og 823 i den tidligere preprint-versjonen. Det er en liten forskjell, men illustrerer at resultater kan endres noe når analysene sluttføres. 112

Det praktiske budskapet er uansett det samme: DNA bidrar til forskjeller mellom mennesker på gruppenivå, men effektene er for små og spredte til å kunne gi en pålitelig vurdering av én enkelt person. En polygen skår oppsummerer mange svake statistiske sammenhenger; den er verken en diagnose, en karakterdom eller en prognose for fremtiden.

Miljøet er fortsatt avgjørende

Genetisk påvirkning er ikke det samme som genetisk skjebne. Studien lar en stor del av forskjellene mellom mennesker stå uforklart av de målte, vanlige DNA-variantene. Personlighet utvikles i samspill med erfaringer, relasjoner, kultur, sosiale forhold og andre miljøpåvirkninger. Nature oppsummerer også at de identifiserte variantene bare forklarer en liten del av variasjonen i Big Five-trekkene. 212

En genetisk sammenheng svarer på et avgrenset spørsmål: om en DNA-forskjell statistisk henger sammen med et trekk i de undersøkte gruppene. Den viser ikke at DNA fastsetter atferd, eller at personlighet ikke kan utvikle seg og endre seg over tid.

Derfor er søskenanalysene viktige

Genetiske studier kan påvirkes av forhold som deles i familien eller følger befolkningsmønstre – for eksempel foreldres utdanning, nærmiljø, oppvekstvilkår eller bakgrunn.

Forskerne gjennomførte derfor også analyser innen søskenpar, med rundt 51 000 deltakere. Søsken deler mye av oppveksten, men arver ulike kombinasjoner av foreldrenes DNA. Sammenligningen bidrar dermed til å redusere påvirkning fra felles familiebakgrunn. 1

Resultatene fra søskenanalysene støtter at funnene ikke bare kan forklares av en delt oppvekst. Men de fjerner ikke betydningen av miljøet, og de viser heller ikke at gener virker uavhengig av livserfaringer. Metoden gir et bedre grunnlag for å isolere direkte genetiske bidrag – ikke et bevis på at hjem, kultur og livshendelser er uviktige. 15

Sammenhenger med helse, utdanning og bosted

Studien fant også brede genetiske korrelasjoner mellom personlighetstilknyttede genetiske mønstre og senere utfall, blant annet fysisk og psykisk helse, forhold knyttet til levetid, utdanning, arbeid og karriere samt valg av bosted. 115

To eksempler fikk særlig oppmerksomhet: Genetisk tilbøyelighet knyttet til ekstroversjon hang sammen med risiko for covid-19-smitte tidlig i pandemien, og genetisk tilbøyelighet knyttet til åpenhet hang sammen med flytting til mer kosmopolitiske nabolag. 715

Slike funn må tolkes varsomt. En genetisk korrelasjon betyr at genetiske påvirkninger knyttet til ett trekk statistisk overlapper med genetiske påvirkninger knyttet til et annet utfall. Den viser ikke en enkel årsakskjede der «personlighetsgener» direkte fører til sykdom, utdanningsnivå, jobbresultater eller flytting. Sammenhengene kan gå via blant annet atferd, muligheter, helse og sosiale omgivelser. 12

Bunnlinjen

Studien utvider kartet over genetiske sammenhenger med personlighet betydelig. Den støtter at Big Five-trekkene har brede, etterprøvbare og svært polygene genetiske komponenter, og at disse komponentene overlapper med mange sider av livet. 212

Men den har ikke funnet et personlighetsgen. Den gir heller ikke grunnlag for å bedømme mennesker etter DNA eller erstatte psykologiske og sosiale forklaringer på menneskelig atferd. Verdien ligger i å forstå mønstre i befolkningen og i å gi retning til videre forskning – ikke i å tildele noen en genetisk forhåndsbestemt identitet.