Svært kraftig El Niño kan gi mer ekstremvær inn i 2027

WMOs nye El Niño-varsel peker mot en klimahendelse med uvanlig høy sikkerhet – ikke en verdensomspennende, lik katastrofe, men klart forhøyet risiko for skadelig hete, tørke, flom og forstyrrede årstider fram mot 2027. Den mest sannsynlige virkningen er at naturlig varme fra det tropiske Stillehavet kommer på toppen av den menneskeskapte oppvarmingen. Det kan presse globale temperaturer videre opp og samtidig belaste mat-, vann-, helse-, energi- og infrastruktursystemer i flere regioner. 93

Det som er sikkert – og det som fortsatt er usikkert

WMO vurderer det som nær 100 prosent sannsynlig at El Niño vedvarer til februar 2027. Organisasjonen venter også ytterligere forsterkning til et svært kraftig nivå, med mulig topp mot slutten av 2026. NOAA anslår på sin side over 90 prosent sannsynlighet for en svært kraftig hendelse gjennom høsten og vinteren 2026–2027 på den nordlige halvkule. 92

Dette er første gang WMO har formulert en El Niño/La Niña-oppdatering med en så entydig grad av sikkerhet, noe som gjenspeiler bred enighet i organisasjonens prognosenettverk. De tropiske stillehavsvannene er allerede langt varmere enn normalt, også under havoverflaten. 1017

Men prognosen kan ikke fortelle nøyaktig hvor mye det kommer til å regne på ett sted, når en flom inntreffer, eller hvor varm en bestemt hetebølge blir. En svært kraftig El Niño forskyver sannsynlighetene for værmønstre; den avgjør ikke hver enkelt storm, tørkeperiode eller flomhendelse. 910

Hvorfor El Niño kan gjøre 2027 enda varmere

El Niño er en naturlig, tilbakevendende kobling mellom hav og atmosfære i det tropiske Stillehavet. Når mye lagret havvarme overføres til atmosfæren, kan den globale middeltemperaturen stige – ofte med en forsinkelse som også merkes året etter at fenomenet har utviklet seg. 31

Denne gangen skjer det på toppen av rekordvarme hav og en atmosfære som allerede er varmet opp av klimagassutslipp. Derfor kan temperaturavvik som ellers ville vært alvorlige, gi farligere faktiske temperaturer. WMO og andre fagmiljøer peker på at 2027 dermed kan bli et rekordvarmt år globalt, uten at dette kan slås fast på forhånd. 39

Det er misvisende å beskrive de kommende risikoene som enten «bare El Niño» eller bare klimaendringer. El Niño er naturlig variabilitet, mens den varmere grunnlinjen i hav og atmosfære i stor grad skyldes menneskelig påvirkning. Samspillet mellom dem kan forsterke konsekvensene av hete, tørke og kraftig nedbør. 13

Mer risiko, men svært ulikt fra sted til sted

Den sentrale effekten av El Niño er en omorganisering av atmosfærens sirkulasjon. Noen områder får oftere tørke og varme, mens andre får høyere risiko for mye regn og flom. Hvor tydelig mønsteret blir, avhenger blant annet av årstid, om oppvarmingen er sterkest i det østlige eller sentrale Stillehavet, forhold i Indiahavet og vanlig lokal værvariasjon. 915

Det betyr at et globalt El Niño-varsel først blir praktisk nyttig når det oversettes til regionale og lokale sesongvarsler:

• Mat og vann: Tørke kan redusere avlinger, beite, jordfuktighet og tilsig til magasiner. Det kan øke behovet for vanning og bidra til høyere matpriser. Kraftig regn kan derimot ødelegge avlinger, forsinke såing og innhøsting, forurense vann og kutte transportveier til markeder. 15
• Helse og kritiske tjenester: Høy varme øker risikoen for varmerelatert sykdom og dødsfall, samtidig som strømbehovet til kjøling stiger. Tørke kan ramme drikkevann, vanning og vannkraft, mens flom kan skade veier, renseanlegg og helsetjenester. Stående vann og kraftig nedbør kan også øke risikoen for vannbårne og vektorbårne sykdommer. 115
• USA og Puerto Rico: I USA handler varslet om regionale og sesongavhengige endringer, ikke ett felles nasjonalt utfall. Planleggingen må derfor knyttes til lokale flom-, tørke-, skogbrann-, vann- og strømrisikoer. I Puerto Rico og andre deler av Amerika kan svært varme hav- og atmosfæreforhold endre eller forsterke El Niño-relaterte tørke- og flommønstre, med konsekvenser for folkehelsen. 21
• Sudan og Uganda: Tidligere regionale prognoser har varslet nedbør under normalen i juni–september i store deler av den nordlige delen av Afrikas horn, inkludert Sudan. Det kan forverre eksisterende utfordringer knyttet til vann, avlinger og humanitære behov. For Uganda er signalet senere i 2026 varmere og våtere forhold; mye regn i oktober–desember kan støtte tilgang på vann og beite, men også øke faren for flom, sykdom og avbrudd i tjenester. 1615

Beredskap kan settes inn før skadene skjer

Den høye sikkerheten i prognosen er viktig fordi den gir myndigheter, hjelpeorganisasjoner og næringsliv måneder til å forberede seg. WMO fremhever at sesongvarslene kan omsettes i konkrete tiltak: styre vannmagasiner, styrke flomvern, gi råd om såtid og husdyrhold, overvåke sykdomsutbrudd og plassere ut mat og medisinsk utstyr før situasjonen forverres. 1516

For områder der oktober–desember normalt er en sentral regntid, kan det for eksempel være viktig å forberede evakuering, drenering, vannkvalitetstiltak og helsetjenester. I tørkeutsatte områder kan prioriteringen være vannforsyning, avlingsvalg, beite og matsikkerhet. 15

Historien gir varsler, men ingen fasit

Siden 1950 er bare tre andre El Niño-hendelser klassifisert som «svært kraftige». Historiske sammenligninger er derfor nyttige, men utvalget er lite, og dagens varmere klima gjør at gamle mønstre ikke kan kopieres direkte til framtiden. 48

En nyere rekonstruksjon basert på koraller fant at El Niño-hendelser i det østlige Stillehavet de siste 40 årene var om lag 36 prosent sterkere enn førindustrielle hendelser. Det støtter bekymringen for at oppvarmingen kan forsterke denne typen ENSO-hendelser, men er ikke en presis spådom om hvor kraftig den pågående El Niñoen ender opp med å bli. 15

Den praktiske konklusjonen er derfor å planlegge nå for sammensatte risikoer, men justere tiltakene etter hvert som regionale sesongvarsler oppdateres. Sannsynligheten for en eksepsjonell hendelse er uvanlig høy – mens hvor, når og hvor hardt konsekvensene rammer, fortsatt vil variere betydelig.