Carneys svar på bruddet i handelsforhandlingene med USA

Sammenbruddet i handelsforhandlingene mellom USA og Canada har fått statsminister Mark Carney til å velge en tredelt strategi: Han vil ikke inngå en avtale han mener skader Canada, han svarer på nye amerikanske tollsatser med tilsvarende tiltak, og han vil gjøre canadisk økonomi mindre avhengig av markedet i USA.

Målet er ikke toll for tollens egen skyld. Ottawa sier at de vil bevare tollfri adgang til USA for de fleste canadiske bedrifter, skape et mer stabilt handelsforhold, få ned amerikansk toll i strategiske næringer, skjerme små og mellomstore bedrifter og beholde Canadas frihet til å føre egen politikk. 12

Dette må på plass før samtalene kan fortsette

Carney stanset forhandlingene 21. august etter å ha konkludert med at de foreslåtte amerikanske vilkårene ikke oppfylte Canadas mål. Han har senere sagt at samtalene ikke kan gjenopptas før Washington begynner å opptre «seriøst», fremfor å forsøke å fremstå hardt. 4

Konflikten er særlig viktig for næringer med verdikjeder som krysser grensen, ikke minst bilindustrien. Carney har sagt at det amerikanske forslaget ikke var godt nok for den tett integrerte bilsektoren. Regjeringens uttalte mål er også å redusere amerikansk toll betydelig i viktige strategiske næringer. 412

Han har samtidig sagt at Canada ikke vil gi avkall på suverenitet eller svekke sentrale industrier for å få en avtale. 16 Canadiske medier har rapportert at USAs sene krav berørte blant annet canadisk kultur, bilsektoren, suverenitet og Canadas mulighet til å inngå handelsavtaler med andre land. Carney omtalte dette som et «maktspill» og sa at USA ba om for mye, men tilbød for lite. 68

50 prosent toll fra USA – og varslet canadisk svar

USA har innført 50 prosent toll på en rekke canadiske varer etter at forhandlingene brøt sammen. Tiltakene omfatter canadisk eksport verdt omtrent 20 milliarder amerikanske dollar, i tillegg til allerede eksisterende amerikansk toll som rammer blant annet stål, aluminium, biler og trelast.

Canadas varslede svar er tolltiltak «dollar for dollar» på amerikanske varer til en verdi av rundt 20 milliarder amerikanske dollar. De skal etter planen tre i kraft 8. september. Varene som rammes, omfatter stål, meierivarer, husholdningsapparater, landbruksmaskiner, tremasse og papir samt elektronikk. 10

Dette er ikke en generell toll på all import fra USA, men målrettet gjengjeldelse. Likevel vil det ha en pris også i Canada. Carney har selv sagt at tiltakene kan øke kostnadene, redusere forbrukernes valgmuligheter og ramme amerikanske selskaper som ikke direkte har ansvar for striden.

Også et politisk pressmiddel i USA

Varelisten har en politisk dimensjon. Canada er det største eksportmarkedet for 26 amerikanske delstater og blant de tre største for 45 delstater. Det gir Ottawa et mulig pressmiddel i delstater med tette handelsbånd til Canada, som Maine, Michigan og Wisconsin.

Canadiske myndigheter har omtalt tiltakene som «forholdsmessige, målrettede og strategiske», uten uttrykkelig å si at formålet er å påvirke det amerikanske mellomvalget i november 2026. Samtidig har analyser og medieomtale pekt på at utsatte næringer og jevne valgkamper i grense- og vippestater kan gjøre handelskonflikten politisk krevende for USA.

Mottollen fungerer dermed både som et økonomisk svar og som et forhandlingssignal: Den øker den innenrikspolitiske kostnaden i USA ved å holde konflikten gående, mens Canada forsøker å unngå en avtale landet mener ikke er til å stole på.

Offentlige innkjøp som industripolitikk: VIA Rail

Carney kobler også handelsstriden til en bredere satsing på å kjøpe og produsere mer i Canada. 3. september kunngjorde Ottawa over 4,7 milliarder canadiske dollar til anskaffelse og vedlikehold av 313 personvogner for VIA Rail fra Alstom Canada. Vognene skal bygges i Thunder Bay i Ontario og La Pocatière i Québec. 2122

Ifølge regjeringen blir dette første gang på fire tiår at VIA Rail-vogner bygges fullt ut i Canada, i stedet for å bli hentet fra USA. 21 Avtalen er dermed et konkret eksempel på hvordan offentlige innkjøp brukes for å støtte opp om nasjonal produksjonskapasitet i en tid med mer usikre handelsforbindelser over grensen.

Langsiktig plan: Mer handel utenfor USA og mer kapital inn

Den bredere planen er å gjøre Canada mindre sårbar for endringer i amerikansk handelspolitikk. Etter at forhandlingene ble stanset, beskrev Carney veien videre som å bygge økonomisk styrke hjemme og spre handelsforbindelsene til flere markeder.

Canada Investment Summit, som skal holdes i Toronto 14.–15. september, er en del av denne strategien. Ottawa sier at målet er å utløse samlede investeringer på 1 billion canadiske dollar i Canada over fem år.

Handelsdiversifisering er også et uttrykkelig politisk mål. Canadas strategi tar sikte på å doble eksporten til markeder utenfor USA innen 2035. Dette vil ta tid og endrer ikke at USA fortsatt er avgjørende for canadisk økonomi. Men det forklarer hvorfor handlingsrommet til å inngå avtaler med andre land er blitt et kjernepunkt i forhandlingene.

Hva skjer nå?

Den nærmeste prøven blir om Canada gjennomfører mottollen 8. september som varslet, og om noen av partene endrer forhandlingsposisjon. En varig avtale må, ut fra Ottawas egne mål, gjøre handelsvilkårene mer forutsigbare for canadiske bedrifter og gi reelle forbedringer for strategiske sektorer – uten å begrense Canadas suverenitet eller mulighet til å spre handelen på flere markeder. 124

Foreløpig er Carneys linje tydelig: Canada er villig til å bære kostnadene ved målrettede mottollsatser, samtidig som landet bruker innkjøp, investeringer og nye internasjonale partnerskap for å styrke sin posisjon på lengre sikt.