Uro i Midtøsten sendte europeiske aksjer ned

Europeiske aksjemarkeder fikk en tydelig «risk-off»-dag onsdag. Nye kamphandlinger mellom USA og Iran løftet oljeprisen, samtidig som et globalt salg av statsobligasjoner presset rentene opp. Det forsterket bekymringen for en ny inflasjonsbølge og for at sentralbankene må holde rentene høye lenger.

STOXX 600, den brede referanseindeksen for store selskaper i Europa, endte ned 0,2 prosent på 645,94 poeng etter å ha vært nede på et måneds laveste nivå tidligere i handelen. Tysklands DAX var ned 0,2 prosent i den tidlige handelen. 6

Aksjer og sektorer under press

Høyere obligasjonsrenter rammet særlig aksjer som er følsomme for rentenivået. Mediesektoren ble dagens svakeste, med et fall på 1,5 prosent. Detaljhandelen var også blant sektorene som trakk markedet ned, og falt 2,3 prosent. 69

Telekomaksjer gjorde det bedre. Nokia steg nesten 2 prosent etter at selskapet ble valgt inn igjen i Euro STOXX 50, en indeks over store europeiske selskaper. Volkswagen falt etter at Nokia etter planen skal ta selskapets plass i indeksen. 6

Det italienske spillselskapet Lottomatica falt 6,3 prosent og ble midlertidig stanset i handelen etter å ha kunngjort et oppkjøp av den spanske konkurrenten Cirsa. 6

Nedgangen kom etter at STOXX 600 allerede falt 0,6 prosent tirsdag til sitt laveste nivå på over én måned. Indeksen hadde likevel lagt bak seg sin femte måned på rad med oppgang i august. 23

Olje, renter og ECB-forventninger

Brent-oljen steg over 95 dollar fatet, det høyeste nivået på seks uker. Dyrere energi øker kostnadene for både husholdninger og bedrifter, og markedet frykter derfor et energidrevet inflasjonssjokk. 8

Rentene steg samtidig kraftig internasjonalt. Renten på tyske tiårige statsobligasjoner – såkalte Bunds, som ofte brukes som en viktig europeisk referanserente – nådde sitt høyeste nivå siden april 2011. 6

Investorer priset inn nesten 40 prosent sannsynlighet for at Den europeiske sentralbankens innskuddsrente vil nå 3 prosent innen mars 2027. En uke tidligere var sannsynligheten anslått til 25 prosent. 6

Inflasjonen i eurosonen hadde allerede styrket forventningene om at ECB vil heve renten på møtet uken etter. 3 Kombinasjonen av dyrere energi, høyere renter og bekymring for voksende statsgjeld bidro til at lånekostnadene steg i flere land. 1

Selskaper, flytrafikk og det som ikke kan bekreftes

Lufthansas innstilte flygninger illustrerte hvordan den regionale uroen også skaper praktiske problemer for næringslivet. Det tilgjengelige materialet oppgir imidlertid ikke hvilke ruter som ble berørt, hvor lenge innstillingene varte eller hvilken effekt dette fikk på aksjekursen. Det er derfor ikke grunnlag for en mer detaljert konklusjon.

Nokias planlagte retur til Euro STOXX 50 var en tydelig selskapsmessig positiv faktor, mens Volkswagens ventede uttreden la press på aksjen. 6

Det foreligger heller ikke tilstrekkelig dokumentasjon i materialet til å bekrefte den omtalte oppgraderingen fra Deutsche Bank eller UBS’ konkrete syn på europeiske aksjer.

Amerikanske jobbtall gir et tveegget signal

De kommende amerikanske arbeidsmarkedstallene kunne gi markedet to svært ulike signaler. Sterke tall kan tolkes som tegn på at inflasjonspresset fortsatt er seigt, noe som kan styrke forventningene om høye renter over lengre tid og forsterke obligasjonsfallet. Svake tall kan på sin side dempe renteuroen, men samtidig øke frykten for at energisjokket svekker den økonomiske veksten.

Dette er en økonomisk markedsvurdering, ikke en effekt som er dokumentert uavhengig i de oppgitte kildene.

Manglende tall for gass, gull og kapitalstrømmer

Kildematerialet gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å tallfeste utviklingen i gullprisen, omfanget av endringer i naturgassprisene eller eventuelle forsyningsavbrudd. Det finnes heller ikke presise data her for de siste kapitalstrømmene inn og ut av europeiske aksjefond eller for ukens samlede indeksutvikling.

Det overordnede bildet er likevel klart: Europeiske aksjer ble rammet av en stagflasjonspreget kombinasjon av dyrere energi, høyere diskonteringsrenter, forstyrret økonomisk aktivitet og økende bekymring for offentlig gjeld. Markedet oppførte seg dermed ikke som et vanlig geopolitisk «trygt tilfluktssted»-marked. 168