Den største gentesten av personlighet hittil fant 1 260 genetiske varianter

Den viktigste konklusjonen er kanskje også den mest overraskende: Personlighet har en genetisk komponent, men den er spredt over et enormt antall varianter – og effekten av hver enkelt er svært liten. DNA kan derfor si noe om mønstre i store befolkningsgrupper, men ikke gi et presist bilde av ett bestemt menneske. 25

Slik ble studien gjennomført

Forskerne samlet data fra 46 forskningskohorter i en omfattende genomvid assosiasjonsstudie, ofte kalt GWAS. Metoden sammenligner millioner av genetiske markører med resultater fra spørreskjemaer om de fem brede personlighetstrekkene i den såkalte Big Five-modellen:

• åpenhet for erfaring
• planmessighet
• utadvendthet
• medmenneskelighet
• nevrotisisme

Analysene omfattet mellom rundt 611 000 og 1,14 millioner deltakere med genetisk bakgrunn beskrevet som europeisk-lik eller afrikansk-lik. 2

Forskerne identifiserte 1 257 uavhengige «ledende» varianter, hvorav 823 ikke var rapportert i tidligere studier. Tallet omtales derfor ofte som rundt 1 260. 2

Til sammen forklarte vanlige genetiske varianter 4,8–9,3 prosent av den observerte variasjonen i hvert trekk. Når forskerne statistisk tok høyde for at personlighetstester ikke måler trekkene helt perfekt, økte anslaget til 10,5–16,2 prosent. 2

Ingen «gen for» å være utadvendt eller bekymret

Det finnes ikke én bestemt variant som gjør en person utadvendt, planmessig, engstelig eller åpen for nye erfaringer. Hver enkelt genetisk markør har en så liten målbar effekt at den ikke kan merkes på individnivå. 2

Forskerne satte også variantene sammen i såkalte polygeniske skårer – samlede genetiske mål basert på mange varianter. Selv da forklarte skårene under rundt 4 prosent av individuelle forskjeller i uavhengige testgrupper. Det er langt fra presist nok til å lese personligheten din ut fra en DNA-prøve. 2

Forskjellen mellom hvor mye variasjon genene forklarte i oppdagelsesanalysen, og hvor lite de kunne forutsi i nye utvalg, viser blant annet hvor mye måleusikkerhet som finnes. Det er også vanskelig å overføre genetiske beregninger fra én gruppe til en annen. 2

Det meste av variasjonen mellom mennesker skyldes dermed andre genetiske bidrag som ikke fanges opp av disse vanlige variantene, variasjon i målingene og ikke-genetiske forhold som utvikling, livserfaringer, sosiale miljøer og livsstil. Også helse og levealder påvirkes av et samspill mellom gener, omgivelser og livsstil. 8

Resultatene kan ikke bare forklares med oppvekstmiljø

De genetiske sammenhengene var i stor grad stabile på tvers av geografiske områder, aldersgrupper og ulike måleinstrumenter. De var også tydelige enten personlighet ble vurdert av deltakerne selv eller av personer som kjente dem godt. 2

At mønstrene gjentar seg på tvers av steder og informanter, gjør det mindre sannsynlig at funnene utelukkende skyldes et felles familie- eller oppvekstmiljø. Men det betyr ikke at forskerne har bevist at en bestemt genetisk variant direkte forårsaker et bestemt personlighetstrekk. 2

Koblinger til helse, utdanning og nabolag

Forskerne fant genetiske korrelasjoner mellom Big Five-trekkene og en rekke livsområder. En genetisk korrelasjon betyr at to egenskaper deler statistiske genetiske påvirkninger – ikke at et «personlighetsgen» nødvendigvis forårsaker et bestemt utfall.

Sammenhengene omfattet blant annet:

• fysisk og psykisk helse og mål knyttet til levealder 24
• utdanningsnivå og veier inn i arbeidsliv og karriere 2
• mål på risiko for eller alvorlighetsgrad ved covid-19 23
• mønstre for valg av bosted og nabolag 2

Det siste kan tyde på at genetisk relaterte personlighetsforskjeller henger sammen med hvilke miljøer mennesker søker seg til eller blir værende i. Slike funn skal likevel ikke tolkes som at et personlighetstrekk direkte bestemmer sykdom, utdanningssuksess, yrke eller nabolag.

Genetiske korrelasjoner kan oppstå gjennom overlappende biologi, atferd, sosiale prosesser og såkalt gen–miljø-korrelasjon – altså at genetiske forskjeller også kan påvirke hvilke miljøer mennesker møter. De beviser ikke en enkel årsakskjede i én retning. 2

Hva studien faktisk forteller oss

Studien gir et mer nyansert bilde enn ideen om at «DNA bestemmer personligheten». Genetiske forskjeller bidrar til gjennomsnittlige personlighetsforskjeller i store grupper, men bidragene er fordelt på tusenvis av varianter og blandet med erfaringer og miljø.

Resultatene er derfor ikke en personlighets test, en skjebnebeskjed eller et verktøy for å rangere mennesker. De kan brukes til å forstå biologiske mønstre på befolkningsnivå, men dagens genetiske skårer har for svak treffsikkerhet til å måle eller forutsi personligheten til enkeltpersoner. 25