Kina har mer solkraft enn kullkraft – men kullet dominerer fortsatt strømproduksjonen

Kina har passert en symbolsk milepæl i energiomstillingen. Ved utgangen av juli 2026 hadde landets installerte solkraftkapasitet nådd rundt 1 286 gigawatt (GW) – så vidt mer enn de omtrent 1 285 GW med kullkraft. Solenergi ble dermed for første gang Kinas største kraftkilde målt i installert kapasitet. 12

Men overskriften trenger en viktig presisering: Solkraft har ennå ikke gått forbi kull når det gjelder hvor mye strøm som faktisk produseres. Forskjellen ligger i hva tallene måler. Installert kapasitet beskriver hvor mye anleggene maksimalt kan levere, mens strømproduksjon viser hvor mye elektrisitet de faktisk leverer over tid. Solen skinner ikke om natten og produksjonen varierer med været. Kullkraftverk kan derimot produsere på kommando. 1

Hva tallene forteller

Solkraft utgjorde rundt 31,5 prosent av Kinas samlede installerte produksjonskapasitet. Det er resultatet av flere år med svært rask utbygging av både store solparker og mindre, distribuerte anlegg – blant annet solceller på tak. 23

Produksjonen vokser også raskt. I årets sju første måneder steg solkraftproduksjonen med 15,5 prosent fra samme periode året før, til 802,4 terawattimer (TWh). Det tilsvarte omtrent en åttendedel, eller rundt 13 prosent, av Kinas samlede strømproduksjon, avhengig av hvilken sammenligning som brukes. 410

Det er nyttig å skille mellom tre begreper:

• Installert kapasitet er anleggenes nominelle maksimale effekt.
• Strømproduksjon er mengden elektrisitet som faktisk blir produsert.
• Utnyttelse og regulerbarhet avgjør hvor pålitelig kraften er når forbrukerne trenger den.

Solkraft har altså den største installerte flåten, mens kull fortsatt spiller en sentral rolle for jevn forsyning, forbrukstopper og balansering av strømnettet. Milepælen viser derfor først og fremst at nye kraftverk i Kina i økende grad er fornybare – ikke at kullet allerede har mistet sin viktigste rolle.

Hvorfor solkraften passerte kullet

Kinas solkraftkapasitet har vokst gjennom en kombinasjon av enorme utbygginger av solparker, solceller på hustak og investeringer støttet av myndighetenes politikk. Solprosjekter kan ofte bygges raskt, og den samlede effekten av de høye installasjonstallene har etter hvert løftet solkraften forbi kullkraften. 13

Dette er en strukturell endring i energimiksen. En solpark produserer riktignok bare når lysforholdene tillater det, men en samlet kapasitet på denne størrelsen kan redusere hvor mye kullkraftverkene må kjøre på solrike tidspunkter. Hvor mye kullforbruket faktisk går ned, avhenger likevel av om strømnettet klarer å ta imot og distribuere solkraften.

Utbyggingen bremset kraftig etter regelendringen

Milepælen kom samtidig som tempoet i nye solprosjekter var betydelig lavere enn året før. Kina installerte 72,07 GW ny solkraft i første halvår 2026, en nedgang på 66 prosent fra samme periode i 2025. Sammenligningen ble påvirket av at utbyggere skyndte seg å koble til prosjekter før nye regler for fornybar kraftprising trådte i kraft.

I juli tok installasjonene seg midlertidig opp. Da ble det lagt til 14,08 GW, rundt 28 prosent mer enn i juli 2025. Likevel endte de samlede installasjonene i årets sju første måneder på cirka 86,15 GW, omtrent 61 prosent lavere enn året før.

Tallene peker mot en omstilling i markedet, snarere enn at etterspørselen etter solkraft har forsvunnet. Mange utbyggere fremskyndet prosjekter under det gamle regelverket, noe som ga et uvanlig høyt sammenligningsgrunnlag. Etter at denne bølgen ebbet ut, måtte nye prosjekter vurderes under tøffere kommersielle vilkår.

Markedsprising gjør nye prosjekter vanskeligere å finansiere

Kinas energireformer har flyttet nye vind- og solprosjekter bort fra garantert, fast kompensasjon og over mot mer markedsbaserte strømpriser. Dermed blir utbyggerne mer utsatt for svingninger i engrosmarkedet og større usikkerhet rundt inntektene – særlig for mindre solprosjekter. 17

Lønnsomheten avhenger nå i større grad av blant annet:

• kvaliteten på nettilknytningen;
• lokale strømpriser og markedsregler;
• risikoen for at produksjon må begrenses;
• tilgang til batterier, annen lagring eller fleksibelt forbruk; og
• den økonomiske styrken til utbyggeren eller kjøperne som har inngått kraftavtaler.

Dette kan favorisere prosjekter som produserer strøm på steder og tidspunkter der nettet trenger den, fremfor kapasitet som først og fremst bygges for å nå installasjonsmål. Samtidig øker presset på produsenter og utbyggere som har vært avhengige av rask volumvekst og forutsigbare inntekter.

Det neste flaskehalsen er strømnettet

Milepælen viser en grunnleggende utfordring ved energiomstillingen: Det er enklere å bygge produksjonskapasitet enn å integrere den i kraftsystemet.

Tall for bortkastet eller avvist ren energi illustrerer problemet. Kina kunne ikke ta imot eller bruke 360 TWh ren kraft i perioden januar til juni 2026, en økning på 49 prosent fra samme periode året før, ifølge rapportering basert på analyser fra Global Energy Monitor og Centre for Research on Energy and Clean Air.

Slik produksjonsbegrensning kan oppstå når fornybar kraftproduksjon overstiger lokal etterspørsel, overføringskapasitet eller strømnettets evne til å balansere produksjon og forbruk. Flere solpaneler gir derfor ikke automatisk en tilsvarende økning i nyttig strøm levert til forbrukerne.

Prioriteringene flyttes dermed mot:

• sterkere overføringslinjer over lange avstander;
• batterier og annen energilagring;
• mer fleksibelt industri- og husholdningsforbruk;
• bedre regionale kraftmarkeder; og
• produksjon som kan levere stabil effekt når solkraften faller bort.

Før disse systemene er bedre utviklet, vil kull sannsynligvis fortsatt være verdifullt for strømforsyningen – selv om kullets andel av ny kapasitet blir mindre.

Hva betyr dette for kullet?

At solkraft passerer kull i installert kapasitet, er et tydelig tegn på at retningen for Kinas kraftutbygging har endret seg. Nye anlegg er i økende grad fornybare, og mer solkraft kan fortrenge deler av kullkraftproduksjonen når solforholdene og nettkapasiteten ligger til rette for det.

Kullkraftens rolle kan likevel ikke måles ut fra kapasitet alene. Kullkraftverk kan levere regulerbar strøm også når solen ikke skinner. Å erstatte denne funksjonen krever en kombinasjon av kraftnett, lagring, fleksibelt forbruk, vannkraft, kjernekraft og andre løsninger som kan gjøre strømforsyningen mer robust.

På kort sikt handler utviklingen derfor om sameksistens: Solkraft blir den største kilden til installert kapasitet, mens kull fortsatt er en av de viktigste kildene til pålitelig strømproduksjon. Hvor raskt Kina til slutt kan redusere kullbruken, vil avhenge mindre av hvor mange solpaneler landet klarer å installere, og mer av hvor pålitelig solkraften kan brukes.

Konsekvenser for industrien og globale leverandørkjeder

Den svakere innenlandske utbyggingen skaper en krevende tilpasning for Kinas solcelleprodusenter. Lavere prosjektvekst, overkapasitet og hard priskonkurranse kan presse marginene gjennom hele verdikjeden. Analytikere har allerede knyttet politikkendringen til lavere vekst i solkraften og fortsatte problemer for produsenter som sliter med overproduksjon.

Presset kan også merkes internasjonalt. Dersom kinesiske produsenter konkurrerer hardere om salg i utlandet, kan lavere modulpriser bidra til mer solkraftutbygging i andre markeder. Samtidig kan langvarig overkapasitet føre til fabrikk-nedleggelser, konsolidering og at mindre konkurransedyktige selskaper forsvinner.

For investorer er hovedpoenget derfor ikke bare at solkraft har vunnet kapasitetskappløpet mot kull. Kinas solsektor går inn i en mer markedsstyrt fase samtidig som den installerte kapasiteten har blitt så stor at den påvirker hele kraftsystemet. Vinnerne vil i økende grad være selskaper og prosjekter som kan håndtere prisrisiko, sikre nettilknytning og gjøre variabel solkraft om til mer pålitelig elektrisitet.

Kort oppsummert

Kinas solkraftkapasitet passerte kullkraft i juli 2026. Det er en historisk markør for den fornybare veksten, men ikke ennå et tegn på at kullkraften er fortrengt. Solkraftproduksjonen øker raskt, samtidig som nye installasjoner har bremset kraftig etter prisreformen. Det avgjørende neste steget blir å bygge ut strømnett, lagring og markedsinfrastruktur slik at den enorme solkraftkapasiteten kan bli til en større andel stabil strøm.