Derfor falt globale aksjer og obligasjoner samtidig

Dette var en reprising på tvers av markedene, ikke et krakk utløst av én enkelt årsak. Fornyede kamper mellom USA og Iran løftet oljeprisen og økte risikoen for at inflasjonen skulle holde seg høy. Samtidig krevde investorene større kompensasjon for å eie statsgjeld, ettersom lånebehov, forsvarsutgifter og renteutgifter forsterket bekymringen for offentlige finanser. Resultatet ble samtidig obligasjonsfall, stigende renter og press på aksjer. 249

Oljen satte i gang kjedereaksjonen

Den viktigste smittekanalen var energi. Nye angrep og trusselen om forstyrrelser rundt Hormuzstredet vekket frykten for lavere oljetilførsel og sendte råolje til det høyeste nivået på fem uker i handelen 1.–2. september. Dyrere energi kan øke kostnadene for transport, produksjon og husholdninger. Det gjør det vanskeligere for sentralbankene å få inflasjonen tilbake til målet. 917

Dermed endret også utsiktene for rentene seg. I stedet for å fokusere på mulige rentekutt begynte markedsaktørene å prise inn større sannsynlighet for at Federal Reserve og andre sentralbanker måtte holde rentene høye lenger – eller heve dem – for å dempe et nytt inflasjonspress. Reuters rapporterte at inflasjonen i eurosonen steg over 3 prosent i august da energikostnadene økte, samtidig som markedet i økende grad ventet en mulig renteheving i USA.

Hvorfor statsrentene steg over hele verden

Obligasjonspriser og renter beveger seg i motsatt retning. Når investorer selger statsobligasjoner, faller prisen, mens renten stiger. Renten uttrykker avkastningen investorene krever for å låne penger til staten – og signaliserer derfor også høyere finansieringskostnader i resten av økonomien.

Reprisingen var global:

• Renten på amerikanske tiårige statsobligasjoner nådde rundt 4,8 prosent, det høyeste nivået i perioden som ble omtalt og nær en flerårig topp. 910
• Japans tiårsrente nådde 3 prosent for første gang siden 1996. 210
• Tysk tiårsrente nådde det høyeste nivået på rundt 15 år, mens britisk 30-årsrente steg til det høyeste siden 1998. 1012

Inflasjon var bare én del av forklaringen. Investorene var også bekymret for hvor mye statsgjeld som må utstedes for å finansiere underskudd, forsvarsutgifter og økende renteutgifter. Når tilbudet av nye obligasjoner blir stort, kan statene måtte tilby høyere renter for å tiltrekke seg kjøpere – særlig når inflasjons- og renterisikoen allerede er høy. 24

Hvorfor aksjene fulgte etter

Høyere statsrenter konkurrerer med aksjer om investorenes kapital og øker diskonteringsrenten som brukes til å verdsette fremtidig selskapsinntjening. Effekten er størst for vekstselskaper, fordi en større del av den forventede inntjeningen ligger flere år frem i tid. Når diskonteringsrenten stiger, blir disse fremtidige kontantstrømmene mindre verdt i dagens aksjekurser.

Nedgangen på Wall Street bar preg av dette presset. S&P 500 falt rundt 0,7 prosent for tredje handelsdag på rad, mens Nasdaq 100 gikk ned 1,3 prosent. Teknologiaksjer var blant de tydeligste taperne, og Nvidia falt 1,5 prosent i økten Bloomberg omtalte. 1920

Det samme mønsteret viste seg i Asia. 2. september falt Japans Nikkei 225 med 3 prosent, Sør-Koreas Kospi gikk ned 3,6 prosent, og Hongkongs Hang Seng falt 0,8 prosent. SoftBank, som investerer i OpenAI, falt 6,3 prosent. Samsung Electronics gikk ned 3,3 prosent, mens SK Hynix falt 3,5 prosent. 18

Europa ble rammet av den samme kombinasjonen av høyere oljepriser, stigende obligasjonsrenter og forventninger om strammere pengepolitikk. Den brede europeiske STOXX 600-indeksen falt 0,99 prosent i én av de rapporterte handelsøktene, mens tysk tiårsrente steg da inflasjonsutsiktene ble svakere. 8

Hva dette betyr for AI-investeringer

Utsalget viser ikke at etterspørselen etter kunstig intelligens plutselig har forsvunnet. Det viser hvorfor AI-relaterte selskaper og prosjekter kan være følsomme for renteutviklingen.

Selskaper med høy forventet vekst verdsettes ofte ut fra fremtidig ekspansjon. Høyere langsiktige renter kan derfor presse verdsettelsen selv om utsiktene for den løpende driften ikke har endret seg. Høyere renter kan også gjøre det dyrere å finansiere kapitalkrevende prosjekter som datasentre, halvlederfabrikker og annen AI-infrastruktur.

Det skaper to separate risikoer: Investorene kan være villige til å betale mindre for fremtidig vekst, samtidig som selskapene får høyere kostnader ved å finansiere investeringene som skal skape veksten. Markedsreaksjonen handler derfor først og fremst om verdsettelse og finansieringskostnader – ikke om at den underliggende teknologisyklusen nødvendigvis er over.

Konsekvenser for boliglån, bedrifter og husholdninger

Statsrenter påvirker lånekostnadene i hele økonomien. Amerikanske statsrenter er et viktig utgangspunkt for selskapsgjeld og annen finansiering, mens tiårsrenten også er tett knyttet til boliglånsrentene i USA. 10

Hvis rentene holder seg høye, kan bedrifter utsette investeringer, husholdninger få mindre råd til boliglån, og forbruket svekkes. Det gir en krevende kombinasjon: Energiprisene kan holde inflasjonen oppe samtidig som strammere finansielle vilkår svekker veksten. Risikoen minner om en stagflasjonspreget situasjon, selv om den tilgjengelige rapporteringen ikke slår fast at dette utfallet er sikkert. 45

G20-spenningene var bakteppe – ikke alene årsaken

Møtet mellom G20-landenes finansministre og sentralbanksjefer fant sted mot det samme bakteppet av høy gjeld, inflasjon, krig og stigende lånekostnader. Uttalelsen fra møtelederen ble godkjent av alle medlemmene som var til stede, med unntak av Kina, som motsatte seg flere avsnitt.

Rapporteringen fra møtet beskrev også uenighet om statsgjeld, globale ubalanser, vekst, økonomisk press mot Iran og Russlands deltakelse.

De diplomatiske uenighetene var ikke i seg selv den mekaniske utløsende faktoren bak obligasjonsraset. Betydningen deres var snarere at de viste hvor vanskelig det kan bli for verdens største økonomier å samordne et svar på samtidige energi-, gjelds- og inflasjonssjokk.

Den viktigste lærdommen for markedet

Det avgjørende spørsmålet er om oljeprissjokket går raskt over, eller om det fester seg i inflasjonsforventningene. Hvis energiprisene faller tilbake og forventningene om rentehevinger avtar, kan noe av presset på obligasjoner og vekstaksjer lette. Hvis oljen forblir dyr samtidig som statene fortsetter å låne tungt, kan rentene holde seg høye selv om den økonomiske veksten bremser.

Det var dette markedsregimet investorene reagerte på: renter som kan bli «høyere lenger», større finanspolitisk risiko og mer uro på tvers av aktivaklasser. Obligasjoner taper når rentene stiger, langsiktige vekst- og AI-aksjer møter verdsettelsespress, og husholdninger og bedrifter får dyrere finansiering. Det globale utsalget var derfor mindre en dom over én sektor enn en advarsel om at både prisen på penger og prisen på geopolitisk risiko var på vei opp.