Hva skal Chang’e-7 gjøre på månens sørpol?

Chang’e-7 er Kinas planlagte robotferd til månens sørpol. Hovedmålet er å finne ut om de permanent skyggelagte områdene rundt polen inneholder vannis og andre flyktige stoffer – ressurser som på sikt kan bli viktige for bemannede ferder og baser på månen. Sonden og Long March-5 Y14-raketten ble fraktet til oppskytingsområdet ved Wenchang 19. august 2026. Senere ble oppskytingen utsatt etter en samlet vurdering av forholdene. 14

Fire farkoster – fire måter å utforske månen på

Chang’e-7 er bygget rundt fire separate romfartøyer, som skal utfylle hverandre:

• Banesonden skal gå i bane rundt månen, kartlegge terrenget og bidra med observasjoner og støtte til resten av oppdraget.
• Landeren skal forsøke å lande svært presist i solbelyst terreng nær månens sørpol.
• Roveren skal kjøre ut på overflaten og undersøke området med kameraer, radar og andre instrumenter.
• Hopperen er en liten, beinbasert farkost som skal bruke rakettmotorer til å hoppe eller fly inn i kratere som ligger i permanent mørke. 210

Dermed kombinerer oppdraget fire operasjonsformer: å gå i bane, lande, kjøre og hoppe. Det er nettopp denne kombinasjonen som gjør Chang’e-7 mer komplisert enn en tradisjonell månelander.

Hvorfor er månens sørpol så interessant?

Det foretrukne landingsområdet ligger nær kanten av det rundt 21 kilometer brede Shackleton-krateret. Den endelige landingsplassen er ikke offentlig fastsatt, men området skal gi landeren tilgang til solbelyste høyder samtidig som det ligger nær kratere i permanent skygge. 21215

I slike områder står solen aldri høyt nok på himmelen til å lyse opp kraterbunnen. Temperaturen er ekstremt lav, og enkelte steder kan ha vært uten direkte sollys i milliarder av år. Forskerne mener at vannmolekyler som har kommet fra kometer, solvinden eller andre kilder, kan ha blitt bevart som is der.

Hopperen skal undersøke nettopp disse mørke områdene. Den er planlagt utstyrt med en vannmolekylanalysator og skal kunne lande på seks bevegelige bein før den hopper tilbake mot mer solbelyste områder for å lade opp. 2

En presisjonsøvelse i vanskelig terreng

En landing nær sørpolen er krevende på grunn av bratte fjellsider, dype skygger og lav solhøyde. Landingssystemet er derfor utviklet for en presisjon i størrelsesorden 100 meter. 2

Kommunikasjon er en annen utfordring. Terrenget kan blokkere den direkte forbindelsen mellom farkostene og jorden. Queqiao-2 fungerer som et kommunikasjonsrelé i månebane og skal sørge for forbindelsen under operasjoner på høye månedegrader. Satellitten ble skutt opp i 2024. 2

21 vitenskapelige instrumenter og internasjonale bidrag

Rapporteringen teller 21 vitenskapelige nyttelaster når instrumenter knyttet til Queqiao-2 tas med. Kinas romfartsmyndigheter opplyser at seks instrumenter er utviklet av seks land, i tillegg til ett internasjonalt organ. Partnerne er Egypt, Bahrain, Italia, Russland, Sveits, Thailand og International Lunar Observatory Association. 311

Det betyr at omtalen av «sju internasjonale partnere» viser til seks land pluss én organisasjon – ikke nødvendigvis sju separate land. 11

Kan hopperen sette en ny rekord?

Hvis hopperen lykkes med kontrollerte hopp eller flygninger inn i permanent skyggelagte områder, vil det være et betydelig fremskritt for mobilitet på andre himmellegemer. Den kan i så fall bli omtalt som den andre selvstendig flygende farkosten utenfor jorden etter NASAs Ingenuity på Mars – og som den første med bein.

Men dette er foreløpig en mulig milepæl, ikke en oppnådd rekord. Påstanden avhenger av at farkosten faktisk gjennomfører de planlagte operasjonene med suksess.

Et ledd i Kinas langsiktige måneplaner

Chang’e-7 skal ikke bare lete etter is. Oppdraget skal også samle kunnskap om terreng, miljø og ressurser som kan brukes i senere måneferder. Det gjør ferden til en del av Kinas opptrapping mot en planlagt bemannet månelanding rundt 2030 og en grunnleggende International Lunar Research Station ved sørpolen rundt 2035. 2

Resultatene kan få betydning for både samarbeid og konkurranse om tilgang til månens sørpol og eventuelle isressurser. USA er en særlig relevant sammenligning, mens de konkrete konsekvensene for Russland, India og Japan fortsatt er usikre og bør behandles som spekulasjon. 2