Roman-teleskopet har forlatt jorden på en million miles lang ferd

NASAs Nancy Grace Roman Space Telescope er trygt på vei ut i rommet etter oppskytingen 30. august 2026. Teleskopet ble sendt opp med en SpaceX Falcon Heavy-rakett fra oppskytingsrampe 39A ved Kennedy Space Center i Florida klokken 7.26 lokal tid. NASA bekreftet at Roman skilte lag med rakettens andresteg som planlagt. Nå begynner en rundt tre måneder lang ferd mot observasjonspunktet Sun–Earth L2, omtrent 1,6 millioner kilometer fra jorden. 13

Oppskytingen var likevel bare første del av oppdraget. Roman må nå nå frem til målet, komme inn i riktig bane, folde ut systemene sine og gjennomføre en grundig testing av instrumentene. NASA og samarbeidspartnerne venter de første bildene og datapakkene tidlig i 2027. 1013

Et nytt blikk på verdensrommet

Roman er ikke ment å erstatte Hubble eller James Webb-teleskopet. Den store forskjellen ligger i hvor mye av himmelen teleskopet kan se på én gang.

Wide Field Instrument er et infrarødt kamera på rundt 300 megapiksler. Hvert bilde skal dekke et område på himmelen som er større enn det tilsynelatende arealet til fullmånen. Til sammenligning er Hubbles infrarøde bilder rundt 200 ganger mindre, mens Romans synsfelt er minst 100 ganger bredere enn Hubbles. 1819

NASA anslår at Roman kan kartlegge himmelen opptil 1 000 ganger raskere enn Hubble, med tilsvarende følsomhet og infrarød oppløsning. Det betyr ikke at teleskopet eller lyset beveger seg 1 000 ganger raskere. Sammenligningen handler om hvor effektivt Roman kan undersøke store områder. Hubble og Webb vil fortsatt være bedre egnet når forskerne skal studere enkeltobjekter i stor detalj.

I løpet av de fem første årene er planen at Roman skal avbilde mer enn 50 ganger så mye av himmelen som Hubble gjorde i løpet av sine første 30 år. Det er avgjørende for spørsmål som krever statistikk fra enorme mengder galakser, stjerner og planetsystemer – ikke bare nærstudier av noen få mål.

Derfor skal Roman til L2

Teleskopet er på vei mot Sun–Earth L2, et gravitasjonsmessig nyttig punkt rundt én million miles fra jorden. James Webb-teleskopet opererer i samme overordnede region.

Fra L2 får Roman en stabil observasjonsgeometri og en uhindret utsikt mot verdensrommet. Det gjør det mulig å gjennomføre lange, sammenhengende kartlegginger uten at jorden stadig kommer i veien. 68

Jakten på mørk energi og mørk materie

En av Romans viktigste oppgaver blir å undersøke hvordan universet har utvidet seg gjennom historien. Forskerne skal blant annet studere supernovaer, svak gravitasjonslinsing og hvordan galakser samler seg i større strukturer. 3

Målet er å finne ut mer om mørk energi – den ukjente komponenten som forbindes med at universets utvidelse akselererer – og mørk materie, som ikke kan sees direkte, men som bidrar til å forme kosmiske strukturer.

Roman skal utfylle flere andre store observatorier. Webb er særlig godt egnet til detaljerte undersøkelser av utvalgte objekter, Euclid lager brede kosmologiske kart, og Vera C. Rubin-observatoriet overvåker den variable optiske himmelen. Romans infrarøde syn gir forskerne en annen måte å studere det samme universet i utvikling på. 23

Kan finne planeter uten en sol

Roman skal også lage en statistisk oversikt over planetsystemer i Melkeveien. Gjentatte observasjoner kan identifisere mer enn 100 000 eksoplaneter som passerer foran stjernene sine. Et så stort utvalg kan gi ny kunnskap om hvordan planeter blir til og hvordan planetsystemer utvikler seg. 7

En separat undersøkelse skal bruke gravitasjonsmikrolinsing for å lete etter planeter i tette stjernefelt mot sentrum av Melkeveien. Fenomenet oppstår når tyngdekraften til et objekt i forgrunnen bøyer og forsterker lyset fra en stjerne i bakgrunnen.

Metoden kan finne planeter som er vanskelige å oppdage med vanlige teknikker, blant annet kalde verdener langt fra stjernene sine, objekter mindre enn Mars og såkalte frittgående planeter – planeter som ikke går i bane rundt noen stjerne. At Roman skal observere utenfor jordens atmosfære, er spesielt nyttig for denne undersøkelsen. 78

Et eksperiment for fremtidens planetjakt

Roman har også med seg et koronagrafinstrument. Det er først og fremst en teknologidemonstrasjon, ikke oppdragets hovedinstrument.

En koronagraf forsøker å blokkere det sterke lyset fra en stjerne slik at det svakere lyset fra planeter rundt stjernen kan studeres direkte. Instrumentet skal teste metoder for å avbilde og karakterisere enkelte gasskjemper og støv- eller restskiver rundt andre stjerner. Resultatene kan bidra til utviklingen av fremtidige teleskoper som skal lete etter og studere jordlignende verdener. 31819

Bygget tidligere enn planlagt

Romans hovedspeil er 2,4 meter i diameter – samme størrelse som Hubbles speil. Speilet stammer fra et teleskop som USAs National Reconnaissance Office donerte til NASA, og ble senere bygget inn i Romans optiske system. 1819

NASAs opprinnelige formelle krav var at teleskopet skulle være klart for oppskyting innen mai 2027. Det ferdige observatoriet nådde imidlertid oppskytingsklar status flere måneder tidligere. NASA har beskrevet oppdraget som levert innenfor budsjett, mens kostnadene for hele livsløpet er anslått til rundt 4,3 milliarder dollar. 4517

Roman er dessuten konstruert med et grensesnitt for mulig service i fremtiden. Det kan i prinsippet gjøre det mulig for et robotfartøy å fylle drivstoff eller reparere teleskopet. Det betyr imidlertid ikke at en slik serviceferd er finansiert eller planlagt.

Oppkalt etter «Hubbles mor»

Nancy Grace Roman var NASAs første sjefastronom og den første kvinnen som hadde en ledende stilling i organisasjonen. Hun var med på å forme NASAs romastronomiprogram og spilte en viktig rolle i arbeidet med å bygge støtte for Hubble-teleskopet. Derfor fikk hun tilnavnet «Hubbles mor».

I 2020 kunngjorde NASA at observatoriet, som da var kjent som Wide Field Infrared Survey Telescope, skulle få navnet Nancy Grace Roman Space Telescope. Det er NASAs første romteleskop som er oppkalt etter en kvinne.

Navnet passer også til oppdragets idé: Roman skal bruke et rombasert observatorium til å se forbi den forstyrrende jordatmosfæren og gjøre enorme mengder data tilgjengelig for forskere. Når teleskopet etter planen begynner kartleggingen tidlig i 2027, skal det ikke bare zoome inn på enkelte spektakulære objekter – det skal tegne et langt bredere bilde av hele det mørke universet.