Derfor svekket yenen seg forbi 160 etter Japans rekordinngrep

Intervensjonen kjøpte tid – ikke en varig vending

Yenen styrket seg kraftig da japanske myndigheter, med støtte fra USAs finansdepartement, kjøpte yen i valutamarkedet. Men inngrepet fungerte først og fremst som en nødbrems. Det fjernet ikke den økonomiske fordelen ved å sitte i dollar: Amerikanske renter var fortsatt høyere enn japanske, og markedet ventet at forskjellen kunne bestå eller øke. 37

Japan brukte totalt 15,4 billioner yen, eller 98,7 milliarder dollar, på valuta­intervensjon mellom 30. juli og 26. august. Operasjonen omfattet det første koordinerte kjøpet av yen fra Japan og USA siden 1998. Yenen steg kortvarig fra nær 164 til rundt 155 mot dollaren, men hentet senere tilbake mye av fallet. 34

Warsh ga dollaren ny medvind

Et viktig vendepunkt kom etter Fed-sjef Kevin Warshs tale under sentralbankkonferansen i Jackson Hole. Den haukete tonen – altså signaler om at inflasjonen fortsatt må bekjempes med en stram pengepolitikk – økte forventningene om en amerikansk renteøkning i september. 6

Når forventede amerikanske renter stiger, blir dollarplasseringer mer attraktive. Det styrker etterspørselen etter dollar og gjør det mer lønnsomt å låne yen til lav rente for å investere i amerikanske aktiva. Denne såkalte «carry trade»-strategien bidro til å viske ut mye av den engangs­effekten valuta­intervensjonen hadde hatt.

Rentedifferansen er fortsatt hovedproblemet

Valuta­intervensjon kan gjøre det dyrere og mer risikabelt å vedde mot yenen, men den kan ikke alene endre avkastningsforskjellen mellom USA og Japan. Så lenge amerikanske renter ventes å holde seg høye, mens japanske renter er relativt lave, har investorer et økonomisk insentiv til å holde dollar.

Derfor har analytikere pekt på at en mer varig yenstyrking krever en strammere pengepolitikk fra Bank of Japan (BOJ), ikke bare nye kjøp av yen i markedet. 27

Bessent legger ansvaret på Tokyo

USAs finansminister Scott Bessent har sagt at de siste bevegelsene i yenen var «pretty well contained» – relativt begrensede – og ikke av den uordnede typen som utløste den felles intervensjonen i juli. Det tyder på at Washington foreløpig ikke ser en klar grunn til å støtte et nytt amerikansk inngrep. 117

Bessents oppfordring om at Japan må styrke «politikk og fundamentale forhold» er i markedet blitt tolket som støtte til at BOJ bør heve renten. Budskapet flytter dermed ansvaret for en mer varig yenstyrking over på Tokyo, snarere enn mot en ny, raskt koordinert aksjon fra USA og Japan. 11112

Hvilke nivåer kan utløse nye tiltak?

160 yen per dollar er en viktig politisk og psykologisk grense, men tallet utløser ikke automatisk intervensjon. Myndighetene vurderer også hvor raskt kursen beveger seg, hvor høy volatiliteten er, og om markedet virker uordnet.

• Et brudd opp gjennom omtrent 161 kan øke risikoen for muntlige advarsler og nær overvåking.
• Bevegelser mot 162–163, særlig dersom de skjer raskt eller ser spekulative ut, kan gjøre nye japanske tiltak mer sannsynlige.
• En retur mot rundt 164 – nivået før den siste intervensjonen – vil gi det sterkeste argumentet for en kraftig reaksjon. 56

En tidligere japansk valutadiplomat har samtidig understreket at intervensjon ikke nødvendigvis skjer ved ett bestemt tall som 160 eller 162.

Derfor er BOJ-møtet i september så viktig

Markedet retter nå blikket mot BOJs rentemøte 17.–18. september. En renteøkning, som det er priset inn rundt 90 prosent sannsynlighet for, vil kunne løfte japanske obligasjonsrenter og gjøre det mindre attraktivt å finansiere dollarinvesteringer med yen. 312

Stigende renter på japanske statsobligasjoner har samme effekt: De øker den relative avkastningen på yenaktiva og kan få kapital til å bli værende i Japan – eller strømme tilbake dit. For at yenen skal få en varig oppgang, må BOJ imidlertid også signalisere at renteøkningen ikke blir et engangstiltak. Samtidig vil svakere forventninger til amerikanske renter gjøre jobben enklere.

G20 kan gi signaler om veien videre

G20-møtet i USA gir Japans finansminister Satsuki Katayama og BOJ-sjef Kazuo Ueda anledning til å møte amerikanske motparter. Samtalene kan gi en offentlig eller privat avklaring av hvordan Tokyo og Washington ser på valutakursen, rente­politikken og eventuelle nye tiltak. 81

Koordinert intervensjon er fortsatt mulig, men Bessents siste uttalelser gjør et nytt amerikansk støttet inngrep mindre sannsynlig uten et nytt, tydelig og uordnet yenfall. 81

Konklusjonen

Intervensjonen på 98,7 milliarder dollar kunne stanse fallet, men ikke oppheve markedets grunnleggende drivkrefter. En varig yenoppgang krever at fundamentene støtter myndighetenes tiltak: høyere japanske renter, troverdig videre innstramming fra BOJ og helst lavere forventninger til amerikanske renter. Uten den kombinasjonen vil selv svært store yen-kjøp trolig bare gi midlertidig effekt.