Roman-teleskopet er på vei mot sitt nye hjem ved L2

En vellykket oppskyting fra Florida

NASAs Nancy Grace Roman Space Telescope ble skutt opp 30. august 2026 klokken 07.26 EDT fra Launch Complex 39A ved Kennedy Space Center i Florida. Bæreraketten var en SpaceX Falcon Heavy, en av verdens kraftigste operative raketter. 137

Teleskopet ble senere frigjort fra rakettens øvre trinn. Separasjonen skjedde etter planen klokken 07.57 EDT, 31 minutter etter oppskytingen. Deretter begynte Roman sin egen ferd mot det planlagte observasjonsstedet.

Målet er Sol–Jordens L2-punkt

Roman skal ikke gå i bane rundt Jorden. I stedet skal det bevege seg mot det andre lagrangepunktet i Sol–Jord-systemet, kjent som L2. Punktet ligger omtrent 930 000–1 million miles fra Jorden, eller rundt 1,5 millioner kilometer, og er omtrent fire ganger så langt borte som Månen. 1346

L2 er ikke et fast «parkeringspunkt», men et område der teleskopet kan følge Jorden rundt Solen i en såkalt halo-bane. Der får Roman gode og stabile observasjonsforhold, med mindre forstyrrelse fra sollys og varme. James Webb-teleskopet opererer også i nærheten av L2.

Et vidvinkelblikk med Hubble-skarphet

Roman har et hovedspeil på 2,4 meter – samme diameter som Hubble-teleskopets speil. Den store forskjellen ligger i hvor mye av himmelen Roman kan se på én gang. 1011

Hovedinstrumentet, Wide Field Instrument, er et kamera på 300 megapiksler som arbeider fra synlig lys til nær infrarødt lys. Det skal gi bilder med omtrent samme vinkeloppløsning som Hubble, men med et synsfelt minst 100 ganger større. Hvert bilde kan dekke et område på himmelen omtrent på størrelse med fullmånen. 48

Det gjør Roman til et slags kosmisk kartleggingskamera: I stedet for å zoome lenge inn på ett enkelt objekt, skal teleskopet raskt undersøke enorme områder av himmelen. NASA anslår at Roman kan kartlegge himmelen opptil 1 000 ganger raskere enn Hubble, samtidig som det beholder tilsvarende følsomhet og infrarøde oppløsning.

Supernovaer, galakser og mørk energi

De store kartleggingene skal hjelpe astronomer med å finne fjerne supernovaer, følge hvordan galakser og stjerner utvikler seg og måle hvordan materie er fordelt i universet. Roman skal også registrere svak gravitasjonslinsing – små forvrengninger i lyset fra fjerne galakser som avslører hvor mørk materie befinner seg.

Ved å kombinere slike målinger med avstanden til supernovaer og galaksenes gruppering kan forskere undersøke hvorfor universets utvidelse akselererer. Resultatene kan gi bedre svar på om akselerasjonen skyldes mørk energi, eller om dagens teorier om tyngdekraft må justeres.

En ny jakt på eksoplaneter

Roman skal også lete etter planeter utenfor solsystemet, såkalte eksoplaneter. En viktig metode blir gravitasjonsmikrolinsing: Når en stjerne eller planet passerer foran en fjernere stjerne, kan gravitasjonen forsterke og bøye lyset slik at et ellers usynlig objekt avsløres.

Denne metoden kan finne kalde planeter, planeter som går langt fra moderstjernen, og såkalte frittflytende planeter som ikke lenger er bundet til en stjerne. Slike verdener er vanskelige å oppdage med metoder som baserer seg på at planeten passerer foran stjernen eller får stjernen til å «vakle». NASA-forskere har anslått at Roman i løpet av en galaktisk kartlegging potensielt kan finne opptil 100 000 nye eksoplaneter. 6

Roman får dessuten med seg et koronagraf-instrument. Det er først og fremst en teknologidemonstrasjon som skal blokkere eller dempe det sterke lyset fra en stjerne, slik at enkelte store eksoplaneter og støvskiver rundt andre stjerner kan avbildes direkte. Teknologien skal blant annet vise hvordan fremtidige teleskoper kan lete etter mer jordlignende planeter. 4

Roman, Webb, Euclid og Rubin utfyller hverandre

De nye observatoriene har ulike roller, selv om de ofte omtales samlet:

• Roman skal lage brede, skarpe kartlegginger i synlig og nær infrarødt lys.
• James Webb-teleskopet kan følge opp utvalgte mål med langt mer detaljerte infrarøde observasjoner.
• ESAs Euclid skal kartlegge store deler av det såkalte mørke universet, blant annet gjennom galaksefordeling og gravitasjonslinsing.
• Vera C. Rubin-observatoriet skal gjentatte ganger fotografere den optiske himmelen og finne kortvarige hendelser, som eksploderende stjerner, samtidig som det følger hvordan kosmiske strukturer endrer seg.

Sammen kan observatoriene koble sammen brede oversiktskart, detaljerte nærbilder og tidsserier. Det gir astronomene et langt bedre grunnlag for å studere mørk materie, mørk energi, galaksedannelse og planetenes opprinnelse.

Hvorfor kom oppskytingen tidligere enn ventet?

Roman ble skutt opp rundt åtte til ni måneder tidligere enn den tidligere planen. NASA beskrev oppskytingen som henholdsvis åtte og ni måneder foran skjema i ulike oppdateringer. 56

Kildene dokumenterer at oppskytingen ble fremskyndet, men fastslår ikke én bestemt årsak. De gir heller ikke uavhengig belegg for påstanden om at prosjektet ble gjennomført «under budsjett». Den mest forsvarlige forklaringen er at teamet klarte integrasjon, testing og den siste oppskytingsbehandlingen effektivt etter at observatoriet var ferdig montert. 56

Et spionsatellitt-speil med nytt liv

Det 2,4 meter store hovedspeilet ble opprinnelig levert fra et amerikansk program for rekognoseringssatellitter. At NASA kunne ta i bruk et eksisterende speil, ga prosjektet en kraftig optisk komponent uten at hele speilet måtte utvikles fra grunnen av. 1011

NASA har oppgitt en primær driftsperiode på fem år og et mål om ti års drift. Roman er dessuten konstruert med tanke på at det i prinsippet kan etterfylles med drivstoff av en fremtidig robotisk service- eller påfyllingsferd. Det er imidlertid en mulig fremtidig kapasitet – ikke et finansiert eller godkjent oppdrag. 14

Hvem var Nancy Grace Roman?

Nancy Grace Roman (1925–2018) var NASAs første sjefastronom og en sentral forkjemper for rombasert astronomi. Hun bidro til å etablere den vitenskapelige retningen som senere gjorde store romteleskoper som Hubble mulig, og blir derfor ofte kalt «Hubbles mor». 31315

Navnet på NASAs nye flaggskipobservatorium hedrer både hennes rolle i utviklingen av romastronomien og bidragene fra kvinner som lenge har vært undervurdert i astronomiens historie. Mer presist er Roman NASAs første flaggskip-romteleskop oppkalt etter en kvinne – ikke nødvendigvis det første romteleskopet i NASA-regi som er oppkalt etter en kvinne. 1315