Scott Bessent mener Japan trolig har lagt Abenomics bak seg og går inn i en fase med «Takaichi nomics», der BOJ selv skal normalisere pengepolitikken. Han kalte yenens nye fall mot 160 per dollar «ganske godt kontrollert» fordi bevegelsen ikke virket kaotisk – i motsetning til situasjonen som utløste den felles inte...
Publisert avRedigert med GPT-5.6 LunaBilder generert med GPT Image 1.5
Research answer

Create a landscape editorial hero image for this Studio Global article: What did U.S. Treasury Secretary Scott Bessent say about the end of Abenomics, Japan’s shift toward “Takaichi-nomics,” and the Bank of Japan. Article summary: Bessent’s message was that Japan should move beyond the ultra-easy-money legacy of Abenomics: he called that era over and framed “Takaichi-nomics” as a period in which the BOJ should make independent, appropriate normali. Topic tags: general, news, general web, user generated. Style: premium digital editorial illustration, source-backed research mood, clean composition, high detail, modern web publication hero. Use reference image context only for broad subject, composition, and topical grounding; do not copy the exact image. Avoid: logos, brand marks, copyrighted characters, real person likenesses, fake screenshots, UI text, readable text, watermarks, charts w
USAs finansminister Scott Bessent mener Japan trolig har nådd slutten på Abenomics-epoken. Samtidig sier han at yenens bevegelser mot 160 per dollar fortsatt er «ganske godt kontrollert», og at en ny valutaintervensjon derfor ikke nødvendigvis er på trappene.
Budskapet hans peker mot et skifte i japansk økonomisk politikk: Bank of Japan (BOJ) bør gradvis gå bort fra arven etter mange år med svært lave renter, men sentralbanksjef Kazuo Ueda må selv bestemme tempoet. Bessent sier at han forventer at Ueda, med statsminister Sanae Takaichis støtte, vil «gjøre det riktige» for Japans økonomi.
Abenomics var det økonomiske rammeverket som forbindes med tidligere statsminister Shinzo Abe. Målet var å få fart på økonomien og inflasjonen gjennom en kombinasjon av omfattende pengepolitisk støtte, lave renter og andre økonomiske tiltak.
Bessent beskrev nå Japan som på vei inn i en ny fase, som han kalte «Takaichi-nomics». Formuleringen er en politisk og økonomisk kontrast til den langvarige perioden med svært ekspansiv pengepolitikk. I praksis signaliserer den at BOJ bør kunne normalisere renten uten å være bundet til Abenomics-modellen. 9
Bessent ga dermed støtte til høyere renter, men uten å komme med en direkte beskjed til sentralbanken. Da han ble spurt om BOJ burde vurdere flere renteøkninger på rad for å motvirke yenens svekkelse, svarte han at han ikke ville fortelle japanske myndigheter hva de skulle gjøre. I stedet uttrykte han tillit til Uedas vurdering.
Det er en viktig nyanse: Bessent antyder at en strammere pengepolitikk kan bidra til å styrke yen, men lar formelt tidspunktet og tempoet være opp til BOJ.
Yenen styrket seg med mer enn fem yen mot dollaren etter den felles amerikansk-japanske intervensjonen 31. juli. Tiltaket ble presentert som et svar på uordnede og destabiliserende bevegelser i valutamarkedet. Senere ga yenen tilbake deler av oppgangen og beveget seg igjen mot – og under – 160 per dollar. 4
10
For Bessent er ikke selve kursnivået alene avgjørende. Han skiller mellom en svak yen og en yen som beveger seg på en kaotisk eller destabiliserende måte. At kursen passerer 160, en viktig psykologisk grense for markedsaktører, utløser derfor ikke automatisk en ny intervensjon. 8
17
Vurderingen synes i stedet å være at myndighetene vil forbeholde slike tiltak til situasjoner med raske, kraftige eller uordnede kursutslag – ikke nødvendigvis en mer gradvis svekkelse.
Det forklarer også hvorfor Bessents uttalelser ikke ga yen et kraftig løft. Han lovet verken en ny intervensjon eller en rask serie med renteøkninger fra BOJ. Dermed fikk markedet lite ny informasjon å reagere på.
Når yenen svekkes, blir importerte varer og råvarer dyrere målt i yen. Det kan presse opp prisene på blant annet energi, mat og andre importvarer, og dermed forsterke inflasjonsproblemene i Japan. Bessent har også advart om at yenens nivå kan skape bredere risiko i Asia, blant annet gjennom press mot andre land om å svekke sine valutaer konkurransemessig. 1
BOJ har samtidig fått større oppmerksomhet rundt risikoen for at inflasjonen kan bli høyere enn ventet. Etter at sentralbanken holdt styringsrenten på 1 prosent i juli, advarte den om at den underliggende inflasjonen kunne overstige målet. BOJ sa også at fremtidige diskusjoner i større grad ville ta hensyn til risikoen for høyere prisvekst.
Sentralbanken står dermed overfor et krevende valg. Raskere renteøkninger kan støtte yenen og dempe importert inflasjon, men høyere renter kan også bremse økonomisk aktivitet og gjøre finansieringen dyrere.
Debatten handler derfor ikke bare om å forsvare et bestemt valutakursnivå. Den handler om hvorvidt inflasjonen har blitt varig nok til at BOJ bør trekke tilbake den pengepolitiske støtten raskere.
Per 31. august viste priser i overnight-swaps at markedet anslo 88 prosent sannsynlighet for en renteøkning på BOJs møte 17.–18. september.
Forventningen bygget på flere forhold:
Markedsforventningene hadde allerede flyttet seg betydelig før Bessents siste uttalelser. Den implisitte sannsynligheten for en renteøkning i september steg fra 24 prosent 30. juli til 76 prosent i midten av august.
At sannsynligheten senere steg til 88 prosent, tyder på at mange investorer allerede hadde priset inn en renteøkning innen Bessent beskrev yenens bevegelser som kontrollerte.
Ueda har signalisert at BOJ må unngå å havne på etterskudd i møte med inflasjonen. Han har også åpnet for at sentralbanken kan øke tempoet dersom finansielle forhold fortsatt er for løse, og utsiktene for prisveksten tilsier en kraftigere respons.
Det betyr likevel ikke at BOJ automatisk vil sette opp renten hvert kvartal. Tempoet vil i større grad avhenge av nye inflasjons- og makrotall enn av en fast kalender.
Rapporter om at BOJ vurderte en mer offensiv takt enn omtrent to renteøkninger årlig, bidro likevel til å styrke forventningene om en septemberøkning og mulige rentehevinger senere.
Den beskjedne markedsreaksjonen handlet først og fremst om at mye allerede var ventet. Investorene hadde i stor grad priset inn en renteøkning i september, og Bessent bekreftet derfor hovedsakelig et eksisterende syn i markedet.
Han unngikk dessuten de to formuleringene som kunne ha utløst en langt kraftigere reaksjon: en direkte oppfordring til flere BOJ-renteøkninger på rad og et løfte om at USA og Japan straks ville gjenta valutaintervensjonen.
I stedet roste han Ueda og overlot vurderingen til ham. Det betyr at det fortsatt er BOJ – ikke USAs finansdepartement – som avgjør hvor raskt Japan skal normalisere renten.
Bessents budskap kan derfor få betydning på mellomlang sikt, men ga markedet liten kortsiktig overraskelse. Han støtter en sterkere yen og et brudd med svært lave renter, samtidig som han sier at beslutningen om tempoet må tas i Tokyo.
Studio Global AI
This page includes a source-backed answer you can continue inside Studio Global.
Scott Bessent mener Japan trolig har lagt Abenomics bak seg og går inn i en fase med «Takaichi nomics», der BOJ selv skal normalisere pengepolitikken.
Scott Bessent mener Japan trolig har lagt Abenomics bak seg og går inn i en fase med «Takaichi nomics», der BOJ selv skal normalisere pengepolitikken. Han kalte yenens nye fall mot 160 per dollar «ganske godt kontrollert» fordi bevegelsen ikke virket kaotisk – i motsetning til situasjonen som utløste den felles intervensjonen mellom USA og Japan 31.
Markedet priset ved utgangen av august inn 88 prosent sannsynlighet for en renteøkning fra BOJ på møtet 17.–18.
Scott Bessent mener Japan trolig har lagt Abenomics bak seg og går inn i en fase med «Takaichi nomics», der BOJ selv skal normalisere pengepolitikken. Han kalte yenens nye fall mot 160 per dollar «ganske godt kontrollert» fordi bevegelsen ikke virket kaotisk – i motsetning til situasjonen som utløste den felles inte...
Publisert avRedigert med GPT-5.6 LunaBilder generert med GPT Image 1.5
Research answer

Create a landscape editorial hero image for this Studio Global article: What did U.S. Treasury Secretary Scott Bessent say about the end of Abenomics, Japan’s shift toward “Takaichi-nomics,” and the Bank of Japan. Article summary: Bessent’s message was that Japan should move beyond the ultra-easy-money legacy of Abenomics: he called that era over and framed “Takaichi-nomics” as a period in which the BOJ should make independent, appropriate normali. Topic tags: general, news, general web, user generated. Style: premium digital editorial illustration, source-backed research mood, clean composition, high detail, modern web publication hero. Use reference image context only for broad subject, composition, and topical grounding; do not copy the exact image. Avoid: logos, brand marks, copyrighted characters, real person likenesses, fake screenshots, UI text, readable text, watermarks, charts w
USAs finansminister Scott Bessent mener Japan trolig har nådd slutten på Abenomics-epoken. Samtidig sier han at yenens bevegelser mot 160 per dollar fortsatt er «ganske godt kontrollert», og at en ny valutaintervensjon derfor ikke nødvendigvis er på trappene.
Budskapet hans peker mot et skifte i japansk økonomisk politikk: Bank of Japan (BOJ) bør gradvis gå bort fra arven etter mange år med svært lave renter, men sentralbanksjef Kazuo Ueda må selv bestemme tempoet. Bessent sier at han forventer at Ueda, med statsminister Sanae Takaichis støtte, vil «gjøre det riktige» for Japans økonomi.
Abenomics var det økonomiske rammeverket som forbindes med tidligere statsminister Shinzo Abe. Målet var å få fart på økonomien og inflasjonen gjennom en kombinasjon av omfattende pengepolitisk støtte, lave renter og andre økonomiske tiltak.
Bessent beskrev nå Japan som på vei inn i en ny fase, som han kalte «Takaichi-nomics». Formuleringen er en politisk og økonomisk kontrast til den langvarige perioden med svært ekspansiv pengepolitikk. I praksis signaliserer den at BOJ bør kunne normalisere renten uten å være bundet til Abenomics-modellen. 9
Bessent ga dermed støtte til høyere renter, men uten å komme med en direkte beskjed til sentralbanken. Da han ble spurt om BOJ burde vurdere flere renteøkninger på rad for å motvirke yenens svekkelse, svarte han at han ikke ville fortelle japanske myndigheter hva de skulle gjøre. I stedet uttrykte han tillit til Uedas vurdering.
Det er en viktig nyanse: Bessent antyder at en strammere pengepolitikk kan bidra til å styrke yen, men lar formelt tidspunktet og tempoet være opp til BOJ.
Yenen styrket seg med mer enn fem yen mot dollaren etter den felles amerikansk-japanske intervensjonen 31. juli. Tiltaket ble presentert som et svar på uordnede og destabiliserende bevegelser i valutamarkedet. Senere ga yenen tilbake deler av oppgangen og beveget seg igjen mot – og under – 160 per dollar. 4
10
For Bessent er ikke selve kursnivået alene avgjørende. Han skiller mellom en svak yen og en yen som beveger seg på en kaotisk eller destabiliserende måte. At kursen passerer 160, en viktig psykologisk grense for markedsaktører, utløser derfor ikke automatisk en ny intervensjon. 8
17
Vurderingen synes i stedet å være at myndighetene vil forbeholde slike tiltak til situasjoner med raske, kraftige eller uordnede kursutslag – ikke nødvendigvis en mer gradvis svekkelse.
Det forklarer også hvorfor Bessents uttalelser ikke ga yen et kraftig løft. Han lovet verken en ny intervensjon eller en rask serie med renteøkninger fra BOJ. Dermed fikk markedet lite ny informasjon å reagere på.
Når yenen svekkes, blir importerte varer og råvarer dyrere målt i yen. Det kan presse opp prisene på blant annet energi, mat og andre importvarer, og dermed forsterke inflasjonsproblemene i Japan. Bessent har også advart om at yenens nivå kan skape bredere risiko i Asia, blant annet gjennom press mot andre land om å svekke sine valutaer konkurransemessig. 1
BOJ har samtidig fått større oppmerksomhet rundt risikoen for at inflasjonen kan bli høyere enn ventet. Etter at sentralbanken holdt styringsrenten på 1 prosent i juli, advarte den om at den underliggende inflasjonen kunne overstige målet. BOJ sa også at fremtidige diskusjoner i større grad ville ta hensyn til risikoen for høyere prisvekst.
Sentralbanken står dermed overfor et krevende valg. Raskere renteøkninger kan støtte yenen og dempe importert inflasjon, men høyere renter kan også bremse økonomisk aktivitet og gjøre finansieringen dyrere.
Debatten handler derfor ikke bare om å forsvare et bestemt valutakursnivå. Den handler om hvorvidt inflasjonen har blitt varig nok til at BOJ bør trekke tilbake den pengepolitiske støtten raskere.
Per 31. august viste priser i overnight-swaps at markedet anslo 88 prosent sannsynlighet for en renteøkning på BOJs møte 17.–18. september.
Forventningen bygget på flere forhold:
Markedsforventningene hadde allerede flyttet seg betydelig før Bessents siste uttalelser. Den implisitte sannsynligheten for en renteøkning i september steg fra 24 prosent 30. juli til 76 prosent i midten av august.
At sannsynligheten senere steg til 88 prosent, tyder på at mange investorer allerede hadde priset inn en renteøkning innen Bessent beskrev yenens bevegelser som kontrollerte.
Ueda har signalisert at BOJ må unngå å havne på etterskudd i møte med inflasjonen. Han har også åpnet for at sentralbanken kan øke tempoet dersom finansielle forhold fortsatt er for løse, og utsiktene for prisveksten tilsier en kraftigere respons.
Det betyr likevel ikke at BOJ automatisk vil sette opp renten hvert kvartal. Tempoet vil i større grad avhenge av nye inflasjons- og makrotall enn av en fast kalender.
Rapporter om at BOJ vurderte en mer offensiv takt enn omtrent to renteøkninger årlig, bidro likevel til å styrke forventningene om en septemberøkning og mulige rentehevinger senere.
Den beskjedne markedsreaksjonen handlet først og fremst om at mye allerede var ventet. Investorene hadde i stor grad priset inn en renteøkning i september, og Bessent bekreftet derfor hovedsakelig et eksisterende syn i markedet.
Han unngikk dessuten de to formuleringene som kunne ha utløst en langt kraftigere reaksjon: en direkte oppfordring til flere BOJ-renteøkninger på rad og et løfte om at USA og Japan straks ville gjenta valutaintervensjonen.
I stedet roste han Ueda og overlot vurderingen til ham. Det betyr at det fortsatt er BOJ – ikke USAs finansdepartement – som avgjør hvor raskt Japan skal normalisere renten.
Bessents budskap kan derfor få betydning på mellomlang sikt, men ga markedet liten kortsiktig overraskelse. Han støtter en sterkere yen og et brudd med svært lave renter, samtidig som han sier at beslutningen om tempoet må tas i Tokyo.
Studio Global AI
This page includes a source-backed answer you can continue inside Studio Global.
Scott Bessent mener Japan trolig har lagt Abenomics bak seg og går inn i en fase med «Takaichi nomics», der BOJ selv skal normalisere pengepolitikken.
Scott Bessent mener Japan trolig har lagt Abenomics bak seg og går inn i en fase med «Takaichi nomics», der BOJ selv skal normalisere pengepolitikken. Han kalte yenens nye fall mot 160 per dollar «ganske godt kontrollert» fordi bevegelsen ikke virket kaotisk – i motsetning til situasjonen som utløste den felles intervensjonen mellom USA og Japan 31.
Markedet priset ved utgangen av august inn 88 prosent sannsynlighet for en renteøkning fra BOJ på møtet 17.–18.