BofA ser en kraftig AI-rotasjon: Fond solgte halvlederaksjer for 44,2 milliarder dollar

Bank of Americas analyse fra 25. august peker mot en tydelig risikoreduksjon i de mest overfylte AI-relaterte aksjeposisjonene – ikke en full exit fra aksjemarkedet. Samtidig viser utviklingen i kredittmarkedet at investorene begynner å stille tøffere spørsmål ved både verdsettelsene og finansieringsbehovet i AI-utbyggingen.

Det er likevel viktig å skille mellom et mulig oppgjør i overfylte posisjoner og en faktisk systemisk kredithendelse. Det siste er ikke dokumentert av materialet som foreligger.

Fondene trekker seg tilbake fra de mest populære AI-handlene

• Aktive long-only-fond solgte globale halvlederaksjer for 44,2 milliarder dollar den siste måneden og flyttet samtidig 16,7 milliarder dollar til den globale telekomsektoren. Det tyder på en rotasjon bort fra AI-maskinvare og mot selskaper som i større grad forbindes med stabile kontantstrømmer og den økende datatrafikken. 9

• Salget får større betydning fordi halvlederaksjer allerede var en svært overfylt posisjon. I juli mente 82 prosent av de spurte investorene at «long globale halvledere» var markedets mest overfylte handel. 8 Tilbaketrekkingen fra halvledere, AI-databehandling og kvantedatabehandling kan derfor skyldes gevinstsikring, lavere konsentrasjonsrisiko og bekymring for at AI-investeringene ikke vil gi tilstrekkelig avkastning raskt nok.

• Dette var likevel en selektiv omposisjonering, ikke et entydig bredt «risk-off»-signal. I Bank of Americas augustundersøkelse hadde globale aksjer en netto overvekt på 56 prosent, mens kontantandelen var 3,5 prosent. Globale halvledere var fortsatt den mest overfylte handelen, selv om andelen hadde falt fra juli. 10

• Det tilgjengelige materialet underbygger ikke godt nok alle detaljer om kapitalstrømmene land for land, eller den komplette listen over foretrukne sektorer og regioner. Ett regionalt punkt som er omtalt, er at India var det mest undervektede markedet i Asia i Bank of Americas augustundersøkelse. 15

AI-satsingen blir stadig mer avhengig av gjeld

Aksjerotasjonen skjer samtidig som finansieringen av AI-utbyggingen endrer karakter. De største teknologiselskapene henter i økende grad penger i obligasjons- og aksjemarkedene, i stedet for hovedsakelig å finansiere investeringene med egne kontantstrømmer. 1

Amazon, Alphabet, Meta og Oracle hadde utstedt rundt 194 milliarder dollar i obligasjoner gjennom 7. juli. Det var 79 prosent mer enn de rundt 108 milliarder dollarene selskapene utstedte gjennom hele 2025. 4 Amazon søkte separat å hente minst 25 milliarder dollar i en obligasjonsemisjon for å finansiere omfattende AI-investeringer. 5

Denne store tilførselen av nye obligasjoner har begynt å teste investorenes appetitt. Flere rapporter har beskrevet «fordøyelsesproblemer» i obligasjonsmarkedet, mens kredittpåslagene for teknologiselskaper har økt. Kredittpåslaget er den ekstra renten investorene krever for å eie selskapsgjeld fremfor amerikanske statsobligasjoner. Når påslaget øker, betyr det normalt at den opplevde risikoen også øker. 2

Hvorfor gjeld kan gjøre AI-korreksjonen kraftigere

Den grunnleggende utfordringen er et mulig tidsgap mellom utgifter og inntekter:

• Rentebetalinger og tilbakebetaling av gjeld er kontraktsfestede og kommer løpende.
• Inntektene fra AI-tjenester er fortsatt usikre.
• Det er uklart hvor høy utnyttelse datasentrene vil få, hvilken prissettingsmakt selskapene vil oppnå, og hvor lønnsomme investeringene i AI-infrastruktur til slutt blir.

Dersom de forventede kontantstrømmene fra AI blir svakere enn ventet, kan aksje- og kredittmarkedet forsterke hverandre i negativ retning. Lavere aksjekurser kan gjøre det vanskeligere eller dyrere å hente ny kapital, mens høyere lånekostnader samtidig svekker lønnsomheten i nye datasentre og annen infrastruktur.

Amazon-obligasjonen som varselsignal

Amazons obligasjonsemisjon på minst 25 milliarder dollar illustrerer denne utviklingen. Selskapet hentet penger for å styrke den omfattende AI-satsingen, men markedet krevde høyere kompensasjon for den langsiktige gjelden enn tidligere. Det kan tyde på at investorene ikke lenger absorberer store mengder AI-relatert gjeld like ukritisk som da entusiasmen var på sitt høyeste.

Det betyr ikke nødvendigvis at Amazon eller de andre hyperskalerne – store nettsky- og teknologiselskaper med enorme datasentre – står overfor akutt finansieringsproblemer. Men det viser at kostnaden ved å bygge ut AI-kapasitet kan bli en viktigere del av investorenes vurdering.

Hvor stor er den systemiske risikoen?

En bredere AI-drevet markedskorreksjon er mulig. Posisjoneringen har vært konsentrert, og finansieringen av utbyggingen blir stadig mer gjeldsbasert. De mest utsatte områdene er trolig:

• høyt prisede AI- og halvlederaksjer,
• selskaper med store investeringer, men uklar kommersialisering,
• leverandører som er avhengige av hyperskaleres investeringsplaner,
• langsiktig teknologigjeld med høy følsomhet for renter og kredittpåslag.

Men en systemisk kredithendelse er ikke påvist. Goldman Sachs har vurdert at smitteeffekten fra AI-relaterte obligasjonsutstedelser til resten av gjeldsmarkedet fortsatt har vært begrenset, selv om AI-finansiering utgjorde nesten en fjerdedel av brutto utstedelser med investment grade-status. 3

Den mest nøkterne tolkningen er derfor at markedet varsler om en mulig oppløsning av en overfylt handel og strengere finansieringsvilkår for AI – ikke at en bekreftet kredittkrise allerede er i gang.

Dette bør investorene følge med på

De viktigste signalene fremover blir om teknologiselskapenes kredittpåslag fortsetter å øke, om nye obligasjonsemisjoner får svakere etterspørsel eller må prises med større rabatt, og om hyperskalerne begynner å kutte i AI-investeringene.

I tillegg vil faktisk utnyttelse av datasentre, inntekter fra AI-produkter og en eventuell ny, bred nedgang i halvlederaksjer være avgjørende. Først dersom flere av disse signalene opptrer samtidig, vil bekymringen for en større AI-drevet kreditt- og markedskorreksjon bli vesentlig sterkere.