NATO ser ingen tegn til et nært forestående russisk angrep – men hybridkrigen skjerpes

Kort fortalt

NATOs offentlige vurdering er at Russlands hybride kampanje i Europa blir mer omfattende, men alliansen ser ingen nært forestående fare for et konvensjonelt russisk angrep på et medlemsland. Det betyr ikke at risikoen vurderes som borte. Amerikanske etterretningsvurderinger skal samtidig ha sett på muligheten for at Russland på et senere tidspunkt kan forsøke å teste NATOs vilje til å forsvare et mindre medlemsland, særlig på den østlige flanken. 22

Hvorfor bekymringen øker

Europeiske myndigheter og etterretningstjenester har de siste årene koblet en rekke hendelser til russiske tjenester eller aktører som skal ha handlet på vegne av Russland. Det dreier seg blant annet om:

• branner, sabotasje og skadeverk mot infrastruktur
• spionasje og forsøk på angrep mot kritiske samfunnsfunksjoner
• cyberangrep og digital overvåking
• forstyrrelser av GPS og andre navigasjonssignaler
• dronehendelser og krenkelser av europeisk luftrom
• påvirkningsoperasjoner og forsøk på å skape politisk splittelse

EU-kommisjonen har blant annet pekt på russiske og belarusiske hybride trusler, inkludert drone- og jagerflykrenkelser av luftrommet samt jamming og «spoofing» av satellittbaserte navigasjonssystemer. 117

Hybridkrigføring betyr i denne sammenhengen handlinger som ligger under terskelen for en åpen krig – for eksempel sabotasje, cyberangrep, desinformasjon eller begrensede fysiske operasjoner. Målet kan være å svekke motstanderen uten å utløse et klart militært svar.

Omtrent 15 hendelser i måneden

Pressen har omtalt et anslag på rundt 15 Russland-knyttede hendelser per måned siden april. Tallet er imidlertid en etterretnings- eller myndighetsvurdering gjengitt i mediene, ikke en offentlig og etterprøvbar NATO-statistikk. 5

Ansvaret for mange av hendelsene er påstått av europeiske regjeringer og etterretningstjenester, men det er ikke rettslig fastslått for hele gruppen. En kartlegging knyttet til den amerikanske Helsingforskommisjonen har registrert nær 150 hybride operasjoner på NATO-territorium siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Også denne oversikten omfatter hendelser som er mistenkt eller attribuert til Russland.

Sabotasje, eksplosive droner og overvåking

Hendelsene som har skapt størst uro, omfatter angivelige sabotasjeplaner mot logistikk og kritisk infrastruktur, samt overvåking og cyberaktivitet rundt ruter som frakter militær støtte til Ukraina. Det er også meldt om uautoriserte droner nær flyplasser og andre sensitive mål.

Tyske myndigheter har blant annet etterforsket eksplosive droner ved eller nær en flyplass i Leipzig, i nærheten av et ukrainsk lastefly. Polen har sagt at landet har avverget Russland-knyttede planer om brannstiftelse og vold. Estiske myndigheter har på sin side rapportert om en opptrapping av sabotasje, elektronisk krigføring og spionasje som de knytter til Moskva. 46720

Frankrike og Storbritannia har også støttet tiltak mot personer og enheter som europeiske myndigheter mener står bak russisk etterretningsknyttet cyberaktivitet. Reaksjonene har inkludert diplomatiske protester, innkalling av ambassadører, sanksjoner og offentlig attribusjon av angrep. 91011

Polen og Baltikum advarer

Polens statsminister Donald Tusk har sagt at landet går inn i «kritiske måneder». Han har samtidig understreket at en russisk provokasjon mot et hvilket som helst NATO-land ikke kan utelukkes. Tidligere har Tusk sagt at Russland i løpet av måneder kan være i stand til å angripe et NATO-medlem. 19

Litauens president Gitanas Nausėda har sagt at etterretningsvurderinger peker mot en mulig russisk aksjon mot kritisk infrastruktur i Litauen, de øvrige baltiske landene eller Polen. Det kan i så fall dreie seg om begrensede fysiske operasjoner mot energi- og transportsystemer, ikke nødvendigvis en fullskala invasjon. 18

Bekymringen er særlig stor i de baltiske landene og Polen fordi de ligger nær Russland eller Belarus, samtidig som de spiller en sentral rolle i støtten til Ukraina og i NATOs østlige forsvar.

Hva skal CIA-direktør John Ratcliffe ha advart om?

Ifølge medieomtale skal CIA-direktør John Ratcliffe ha advart Russland mot å angripe NATO-land, særlig Estland, Latvia eller Litauen. Opplysningene er blitt sett i sammenheng med amerikanske vurderinger av om Moskva kan forsøke å teste alliansen mens krigen i Ukraina fortsatt pågår.

Det er viktig å skille mellom en etterretningsvurdering av mulige scenarier og en konkret varsling om at et angrep er besluttet. De offentlig omtalte vurderingene sier ikke at Russland har beordret et angrep eller at et slikt angrep er nært forestående.

Mulig test av NATOs artikkel 5

Artikkel 5 i NATO-traktaten slår fast at et væpnet angrep på ett medlemsland skal regnes som et angrep på hele alliansen. Amerikanske vurderinger som er omtalt offentlig, skal ha sett på flere mulige måter Russland kan teste denne forpliktelsen på:

• et omfattende cyberangrep eller en sabotasjeaksjon
• umerkede eller benektbare væpnede grupper som tar kontroll over et lite område
• en begrenset konvensjonell innmarsj mot et sårbart medlemsland på den østlige flanken

Poenget med en slik operasjon vil ifølge vurderingene ikke nødvendigvis være å erobre store landområder. Russland kan i stedet forsøke å undersøke om NATO faktisk vil reagere samlet for å forsvare et lite medlemsland – og om alliansen lar seg splitte politisk.

Dette er beredskapsscenarier, ikke en prognose om at et angrep vil finne sted. De offentlig tilgjengelige rapportene beskriver dessuten sannsynligheten for en begrenset landinvasjon som lav, selv om konsekvensene ville vært alvorlige.

Tysk og europeisk respons

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har omtalt Russlands handlinger som en alvorlig hybridtrussel og støttet en tydeligere europeisk respons. Etter funnet av en drone med eksplosiver ved Leipzig flyplass sa Merz at de ansvarlige «skal betale prisen». 6

Frankrike, Storbritannia og andre europeiske land har samtidig forsøkt å øke kostnadene for slike operasjoner gjennom sanksjoner og samordnet offentlig fordømmelse. Frankrike har anklaget russiske tjenester for en bred cyberkampanje rettet mot selskaper, departementer og operatører av kritisk infrastruktur. 9

Moskva avviser anklagene

Kremls talsperson Dmitrij Peskov har avvist anklagene om russisk cyber- og hybridkrigføring som grunnløse. Han har sagt at Russland ikke aksepterer anklagene, og at Moskva gjentatte ganger blir beskyldt uten at det legges frem dokumentasjon. Russland har også konsekvent avvist ansvar for de bredere sabotasjeanklagene. 10111213

Har kampanjen svekket støtten til Ukraina?

Det finnes foreløpig ikke tilstrekkelig dokumentasjon på at den mistenkte kampanjen har nådd et hovedmål som ofte tilskrives den: å svekke Europas støtte til Ukraina.

Polen og de baltiske landene er fortsatt blant Ukrainas tydeligste støttespillere. De har i stor grad brukt hendelsene til å argumentere for sterkere avskrekking, bedre beskyttelse av forsyningslinjer og større motstandskraft mot sabotasje og cyberangrep. 356

Kampanjen kan likevel påføre europeiske land kostnader, skape usikkerhet og øke det politiske presset. NATOs offentlige budskap er derfor todelt: Det er ingen tegn til et nært forestående konvensjonelt angrep, men alliansen følger en skjerpet hybridtrussel tett og holder seg beredt.