Dette avslører den lekkede etikkrapporten om Gianni Infantino

Den lekkede dokumentasjonen fra FIFAs etikkgranskning i 2016 må leses med to tanker i hodet samtidig. Rapporten beskriver reiser, gjestfrihet, utgifter og ansettelser som granskerne mente kunne skape spørsmål om integritet og interessekonflikter. Samtidig konkluderte den uavhengige etikkprosessen med at Gianni Infantino ikke hadde brutt FIFAs etikkregler, og at fordelene han hadde mottatt ikke var utilbørlige etter reglene som gjaldt på det tidspunktet. 19

Det er nettopp dette skillet som gjør saken politisk belastende, uten at opplysningene i seg selv dokumenterer straffbare forhold.

Privatflyene og turen til Vatikanet

Ifølge omtalen av det tidligere upubliserte materialet tok Infantino plass på privatfly knyttet til Vladimir Putins russiske regjering og Qatar i de første månedene etter at han ble FIFA-president. Reisene skal blant annet ha vært forbundet med møter med Putin og Qatars emir. 2412

Rapporten beskriver også en flyreise fra Milano til Roma, arrangert av den russiske forretningsmannen Leon Semenenko, i forbindelse med et besøk i Vatikanet. Turen skal ha kombinert et møte med pave Frans med privat reise for Infantinos kone og mor. Infantino beskrev pavemøtet som privat, mens omstendighetene rundt reisen ble en del av etikkgranskningen. 245

Spørsmålet var ikke bare at privatfly ble brukt. Granskernes bekymring var om reiser og gjestfrihet betalt av tredjeparter kunne skape en forventning om gjenytelser – eller en interessekonflikt med FIFA-presidentens ansvar. Etikkgranskerne konkluderte til slutt med at flyreisene ikke brøt det aktuelle regelverket. 912

Frifunnet i 2016 – men spørsmålene forsvant ikke

Etter det som nå er rapportert om den lekkede rapporten, undersøkte etikkutvalget sju klager som ble levert kort tid etter at Infantino tiltrådte. Vanessa Allard ledet granskningen og frikjente ham for anklagene. FIFAs offentlige konklusjon var at han ikke hadde brutt FIFAs etikkregler, og at han ikke hadde mottatt utilbørlige fordeler etter de relevante bestemmelsene. 179

Dette er viktig både juridisk og faktuelt: Granskningen i 2016 endte med en frifinnelse etter FIFAs egne etikkregler. Det betyr likevel ikke at alle beslutningene som omtales i dokumentene, dermed er hevet over kritikk. Den lekkede fremstillingen viser snarere hvordan åpenhet, rapportering og inntrykket av uavhengighet ble problematisert helt fra starten av Infantinos presidentskap.

Lønn og ansettelser økte kontroversen

Materialet skal også beskrive en konflikt om Infantinos arbeidsavtale. Han skal ha nektet å signere en foreslått årslønn på 2 millioner sveitsiske franc, fordi han mente beløpet var «fornærmende» sammenlignet med de 3,6 millionene som var knyttet til Sepp Blatters godtgjørelse. 212

Andre klager handlet om utnevnelser og ansettelsesrutiner. Tidligere omtale av et internt FIFA-notat sa at anklagene blant annet gjaldt at lederstillinger ble besatt uten at kandidatenes kvalifikasjoner og formelle egnethet ble kontrollert, i tillegg til påstander om private utgifter og bruk av FIFAs ressurser. 114

De rapporterte funnene slo ikke fast at Infantino hadde brutt etikkreglene på disse punktene. Ifølge omtalen ble ansvaret for svikt i ansettelsesprosedyrene i stedet lagt på FIFAs HR-funksjon. Dette er påstander og funn fra den lekkede granskningen – ikke senere straffedommer eller rettslige avgjørelser.

Hvorfor rapporten dukker opp igjen nå

Etikkrapporten har fått ny aktualitet mens Infantino møter en separat konflikt om FIFAs skrinlagte investeringsplan. 27. august leverte UEFA en begjæring til en amerikansk domstol for å få tilgang til dokumenter og vitneforklaringer som kan brukes i forbindelse med en mulig straffeklage i Sveits. UEFA vurderer påstander om «kriminell vanstyre» knyttet til planen om å overføre kommersielle rettigheter til FIFAs konkurranser til en ny investeringsstruktur for private aktører. 1718

Dette er et skritt for å innhente bevis – ikke en straffesiktelse og heller ikke et bevis på at Infantino har begått en forbrytelse. Frifinnelsen i 2016 er derfor relevant bakgrunn, men avgjør ikke innholdet i UEFAs separate påstander om den senere investeringsplanen.

Infantino trakk til slutt forslaget etter omfattende motstand og sa at det hadde skapt splittelse og ikke lenger tjente det opprinnelige formålet. Planen innebar at FIFAs 211 medlemsforbund skulle få økonomiske insentiver til å støtte den.

Presset ble også synlig innad i fotballsystemet. Concacaf-president Victor Montagliani ba Infantino om å ikke delta på en ungdomsturnering i Den dominikanske republikk. Begrunnelsen var at presidentens tilstedeværelse ville overskygge arrangementet mens motstanden mot ledelsen økte. Reuters rapporterte at Infantino møtte press fra UEFA, Det asiatiske fotballforbundet (AFC) og Concacaf etter at investeringsforslaget brøt sammen.

Den separate U15-planen

Det er også rapportert om et annet prosjekt knyttet til Infantino: en foreslått U15-«VM-turnering» eller fotballfestival for alle FIFAs 211 medlemsforbund. Ideen skal delvis ha vært inspirert av baseballens Little League World Series. FIFA skal ha diskutert med private investorer hvordan arrangementet kunne utvikles og kommersialiseres.

En senere rapport hevdet at Infantino ikke hadde informert FIFA-rådet om at det ble søkt etter eksterne investorer til ungdomsprosjektet. Det tilgjengelige materialet støtter at prosjektet og investordiskusjonene eksisterte, men dokumenterer ikke at en endelig U15-turnering og festival i Baku formelt ble kunngjort.

Kort oppsummert

Den lekkede rapporten viser ikke at Infantino ble funnet skyldig i 2016. Den viser at privatfly knyttet til mektige politiske og kommersielle interesser, Vatikan-turen, lønnsforhandlingene og ansettelsespraksisen utløste betydelig gransking i starten av presidentskapet hans – en granskning som endte med etisk frifinnelse. 19

Betydningen i dag er først og fremst politisk og omdømmemessig. Den gamle saken gir næring til spørsmål om åpenhet og maktkonsentrasjon, mens UEFAs nåværende rettslige skritt gjelder et helt annet og langt senere forslag. Sakene henger sammen gjennom spørsmålet om hvordan FIFA styres, men de må fortsatt holdes fra hverandre når det gjelder bevis og juss.