Hva skjedde da USA angrep iranske rakettutskytere ved Hormuz?

Det siste angrepet på Larak

Amerikanske styrker skal søndag 30. august ha angrepet to rakettutskytingsanlegg på den iranske øya Larak, øst i Hormuz-stredet. Det var den første kjente amerikanske aksjonen mot Iran på over en måned. 1415

Ifølge en ikke navngitt amerikansk tjenesteperson hadde medlemmer av Irans revolusjonsgarde, kjent som IRGC, blitt observert mens de klargjorde raketter som angivelig var utstyrt med sjøminer. Rakettene skulle etter påstanden skytes mot Hormuz-stredet, en av verdens viktigste passasjer for olje- og gasstransport. 14

Dette er imidlertid fortsatt den amerikanske versjonen av hendelsesforløpet. Det er ikke offentliggjort uavhengig bekreftelse på hva utskyterne faktisk skulle brukes til, eller på de nøyaktige resultatene av angrepet. 1314

Iran varsler gjengjeldelse

Irans revolusjonsgarde opplyste gjennom statlige medier at angrepet hadde drept og såret flere soldater og sivile. Det er foreløpig ikke klart hvor mange dette gjelder, og opplysningene er ikke uavhengig verifisert. 14

Iranske myndigheter lovet samtidig at angrepet skulle møtes med «svar og straff». En kanal som står nær revolusjonsgarden, meldte senere om en ny bølge med missil- og droneutskytinger. Kanalen hevdet at enkelte missiler var rettet mot fartøy den beskrev som «ikke-lydige» i Hormuz-stredet. 813

Det ble også meldt at nesten alle missilene i én fase av angrepene mot amerikanske styrker i Jordan ble skutt ned. Det finnes likevel ikke tilstrekkelig uavhengig dokumentasjon av hvilke mål som faktisk ble truffet, eller av eventuelle skader og tap. 813

En konflikt som har vart i rundt et halvt år

Angrepet på Larak kommer etter måneder med amerikansk og iransk maktkamp rundt Hormuz. Konflikten har forstyrret oljeeksporten i omtrent fem måneder ved inngangen til august og har kombinert amerikansk press mot iranske havner med iranske restriksjoner på trafikken gjennom sundet. 78

Washington og Teheran undertegnet 17. juni et omforent memorandum. Planen innebar at USA skulle fjerne den maritime blokaden, mens Iran skulle legge til rette for trygg passasje for kommersielle fartøy. Ordningen brøt senere sammen, eller ble i praksis ikke gjennomført på en effektiv måte. 117

USA stanset angrepene 24. juli for å gi diplomatiet større spillerom. Iran sa på sin side at landet hadde innstilt gjengjeldelsesangrep i regionen. Kampene ble likevel gjenopptatt senere samme måned etter påståtte iranske missilangrep mot amerikanske anlegg og fartøy. 711

Hvorfor Hormuz-stredet er så viktig

Hormuz-stredet ligger mellom Iran og Oman og er et kritisk flaskehalsområde for verdens energiforsyning. Når trafikken der begrenses, blir mindre olje tilgjengelig på verdensmarkedet, samtidig som Gulf-landenes økonomier og internasjonal skipsfart blir mer utsatt for uro. 78

Skipstrafikken skal ha nærmest stoppet opp etter at De forente arabiske emirater 14. august sa at Iran hadde angrepet to fartøy på vei gjennom sundet. 318

USA har sagt at landet kan opprettholde blokaden av iranske havner på ubestemt tid og trappe opp det økonomiske presset. Iranske myndigheter har på sin side sagt at sundet ikke vil bli åpnet før blokaden, sanksjonene og de amerikanske militære truslene opphører. 68

Iran har også opplyst at eventuelle ordninger for kommersiell skipsfart med Oman ikke skal gi militære fartøy adgang til å seile gjennom sundet. 519

Militære og diplomatiske følger

Angrepet på Larak tyder på at pausen i juli ikke løste den underliggende konflikten. USA viser at landet igjen er villig til å gjennomføre begrensede, forebyggende angrep, mens Iran fortsatt kan true skipstrafikken og amerikanske posisjoner i regionen. 1415

Rapporter om ytterligere amerikanske marine- og hangarskipsutplasseringer peker mot bekymring for beredskap og belastningen ved å opprettholde et langvarig militært oppdrag. Det tilgjengelige materialet gir likevel ikke grunnlag for en presis vurdering av USAs beredskap eller et sikkert samlet styrketall. 48

For Washington kommer dette på toppen av et betydelig diplomatisk og økonomisk press. På G20-møtet må USA forsøke å sikre energiforsyning og kommersiell skipsfart uten å trekke regionen inn i en større krig. Samtidig må landet håndtere konsekvensene av redusert trafikk gjennom Hormuz og presset på oljeprisene og verdensøkonomien. Kildematerialet dokumenterer ikke konkrete G20-vedtak eller forpliktelser, så mer bastante konklusjoner vil være spekulative. 238