Europeiske sentralbankfolk frykter at Washington gjør finansielt samarbeid valgfritt

Europeiske sentralbankfolk forlot Jackson Hole-symposiet 27.–29. august med mindre tillit til at de etablerte spillereglene for globalt finansielt samarbeid fortsatt gjelder. Bekymringen handler om en rekke amerikanske tiltak: ensidig opptreden i valutamarkedet, inngrep i markedet for amerikanske statsobligasjoner og risikoen for at handelspolitikk kan gjøre verktøy for finansiell stabilitet til politiske pressmidler. Reuters meldte at europeiske tjenestepersoner langt fra var beroliget med at det langvarige samarbeidet med USA ville bestå.

Yen-operasjonen ble et symbol på problemet

Den mest umiddelbare konflikten gjaldt USAs og Japans operasjon for å støtte yen-kursen. Det amerikanske finansdepartementet brukte Exchange Stabilization Fund – et fond for valutaintervensjoner – til å selge euro og kjøpe yen. New York Fed gjennomførte handelen via store banker, blant andre Goldman Sachs og Morgan Stanley. ECB skal først ha blitt informert etter at transaksjonen var gjennomført. 289

For europeiske myndigheter var spørsmålet ikke først og fremst om yenen trengte støtte. Problemet var prosessen: Washington brukte eurorelaterte aktiva i en omfattende valutaoperasjon uten den forhåndskonsultasjonen som normalt forventes mellom sentralbanker.

Dermed oppsto et større spørsmål: Kan USA bruke aktiva knyttet til et annet stort valutaområde uten først å samordne seg med institusjonen som har ansvar for denne valutaen?

Finansminister Scott Bessent forsvarte intervensjonen som et svar på uordnede bevegelser i yen-kursen. Ifølge ham kunne kraftige svingninger utløse tvungne nedsalg og destabiliserende markedsbevegelser, noe som i siste instans kunne øke lånekostnadene for amerikanske husholdninger og bedrifter. 15

Europeiske sentralbankfolk så likevel på fremgangsmåten som et urovekkende presedens – særlig fordi den inngikk i en bredere dreining mot en mer aktivistisk amerikansk finanspolitikk.

Statsgjeldskjøp skaper ny uro om Fed-uavhengigheten

Europeiske myndigheter fulgte også Bessents planer om å øke tilbakekjøpene av amerikansk statsgjeld med lang løpetid. Finansdepartementet har fremstilt programmet som et tiltak for å bedre likviditeten i markedet, samtidig som kjøpene kommer etter en kraftig oppgang i lange renter. Maksimalstørrelsen på én operasjon ble økt fra 2 milliarder dollar til minst 4 milliarder dollar.

Bekymringen er ikke at et likviditetstiltak automatisk betyr at staten finansierer seg direkte gjennom sentralbanken. Frykten er heller at kjøp som presser de lange rentene ned, kan skape politiske forventninger om at Federal Reserve på et senere tidspunkt også skal støtte obligasjonsmarkedet.

Det kan viske ut grensen mellom Finansdepartementets gjeldsforvaltning og en uavhengig pengepolitikk. Reuters beskrev de amerikanske inngrepene i yen- og obligasjonsmarkedene som tegn på at Washington kan være på vei bort fra etablerte normer.

Dollarlinjene består – men tilliten er sårbar

Federal Reserves dollarbaserte swap-linjer med ECB, Bank of England, Bank of Japan, Bank of Canada og den sveitsiske nasjonalbanken ventes ikke å bli fjernet med det første. Dette er avtaler mellom sentralbanker, ikke ordninger som Det hvite hus styrer direkte. De skal gi tilgang til utenlandsk valuta når finansieringsmarkedene blir utsatt for alvorlig stress.

Denne institusjonelle avstanden gir en viss trygghet, men fjerner ikke den politiske risikoen. Dersom handelskonflikter trappes opp, frykter europeiske myndigheter at tilgangen på dollar kan bli koblet til bredere forhandlinger.

Swap-linjer er ment å dempe press i internasjonale finansieringsmarkeder og sikre at pengepolitikken virker som den skal – ikke å fungere som forhandlingskort i handelspolitikken.

Warsh forsøkte å skille Fed fra administrasjonen

Fed-sjef Kevin Warsh brukte Jackson Hole og kontakten med europeiske kolleger til å signalisere at sentralbanksamarbeidet skulle fortsette. Fed-representanter forsøkte å forsikre sine motparter om at banken ville oppfylle sine forpliktelser, men erkjente samtidig at de ikke kunne garantere hva den amerikanske administrasjonen vil beslutte fremover.

I hovedinnlegget la Warsh vekt på styrken i amerikansk økonomi og Feds rolle i utformingen av pengepolitikken. 18 Den større utfordringen hans var å bevare tilliten til sentralbankens uavhengighet samtidig som Finansdepartementets tiltak i økende grad påvirker valuta- og obligasjonsmarkedene.

Signaler fra Warsh kan dempe den umiddelbare spenningen. De løser likevel ikke den underliggende bekymringen: at viktige beslutninger med følger for verdens finansmarkeder tas utenfor Federal Reserve.

Den virkelige testen blir om konsultasjonene vender tilbake

For europeiske myndigheter er den neste testen praktisk, ikke retorisk. De vil se om Washington igjen vil konsultere andre sentralbanker på forhånd før USA bruker aktiva knyttet til et annet valutaområde. De vil også vite om det fortsatt finnes et tydelig skille mellom Finansdepartementets likviditetstiltak og pengepolitikken – og om krisetiltak i dollar kan holdes utenfor handelspolitiske konflikter.

Uroen etter Jackson Hole handler derfor om mer enn én yen-transaksjon eller ett tilbakekjøpsprogram. Den handler om frykten for at reglene for internasjonalt finansielt samarbeid blir mindre forutsigbare – og at tilliten til sentralbankenes uavhengighet svekkes dersom markedsinngrep i økende grad ser ut til å tjene politiske mål.