IMF-sjefen: Verdensøkonomien tåler Hormuz-sjokket bedre enn fryktet

Verdensøkonomien har håndtert energisjokket etter stengingen av Hormuzstredet bedre enn Det internasjonale pengefondet (IMF) først fryktet. Men IMF-sjef Kristalina Georgieva mener ikke at situasjonen er trygg.

Før møtet mellom G20-landenes finansledere i Asheville beskrev hun en global økonomi som blir trukket i to retninger: Energikrisen i Gulfen bremser veksten, mens den kraftige satsingen på kunstig intelligens (KI) bidrar til å holde aktiviteten oppe. 12

IMFs grunnprognose er fortsatt 3,0 prosent global vekst i 2026. Den største bekymringen handler likevel om hva som kan skje dersom energiprisene stiger på nytt samtidig som landene har høy gjeld, svake statsfinanser og høye lånekostnader. 16

En dragkamp mellom olje og KI

Georgieva beskriver utviklingen som en «dragkamp». På den ene siden truer energisjokket fra Gulfen med å dempe veksten og stanse fremgangen mot lavere inflasjon. På den andre siden gir store KI-investeringer støtte til etterspørsel og økonomisk aktivitet. 15

KI-boomen startet i stor grad som et amerikansk fenomen, men er i ferd med å bli en bredere vekstmotor. Land utenfor USA bygger datasentre og annen infrastruktur knyttet til teknologien, ifølge Georgieva. 25 Amerikanske selskapers KI-relaterte inntekter og forbrukernes pengebruk har også bidratt til å dempe de umiddelbare virkningene av energisjokket. 17

Det betyr likevel ikke at KI-investeringer permanent kan skjerme verdensøkonomien mot geopolitiske eller finansielle sjokk. Opplysningene fra IMF beskriver KI-boomen som en kilde til økonomisk fremdrift – ikke som en løsning på problemer med statsfinanser eller inflasjon.

Derfor har Hormuz-sjokket vært mindre alvorlig enn ventet

Flere forhold har bidratt til å begrense den første økonomiske virkningen av forstyrrelsene:

• Myndigheter og markeder har tatt i bruk olje- og gassreserver.
• Energiforsyningen fra områder utenfor Gulfen har økt.
• Lavere energietterspørsel har redusert presset på tilgjengelige forsyninger.
• Produksjonen av fornybar energi har økt.
• Noe av energibruken har blitt flyttet tilbake til kull. 3616

Disse bufferne har gjort det mulig for verdensøkonomien å håndtere forstyrrelsene jevnere enn ventet. Samtidig viser de hvorfor motstandskraften kan være midlertidig: Lagrene kan ikke tappes i det uendelige, og alternative forsyninger eller lavere etterspørsel vil kanskje ikke være nok dersom stengingen varer lenge.

Energikrisen er ikke over

Georgievas vurdering av at utviklingen er «bedre enn fryktet», betyr ikke at krisen er avsluttet. Brent-oljen ble omtalt som handlet rundt 80–90 dollar fatet, samtidig som forsyningsforstyrrelsene fortsatt var uløste. 116

En ny oljeprisoppgang kan bremse eller reversere fallet i inflasjonen. Sentralbankene kan da bli nødt til å holde rentene høye lenger, noe som vil øke lånekostnadene for husholdninger, bedrifter og stater. Dette er særlig krevende for land med allerede høy offentlig gjeld, fordi dyrere gjeldsbetjening gir mindre rom for investeringer og andre offentlige utgifter. 116

Svakere statsfinanser er den største sårbarheten

For Georgieva handler hovedbekymringen ikke bare om hvorvidt økonomien tåler ett energisjokk. Den handler om at svekkede statsfinanser, stigende statsrenter og manglende fremgang i inflasjonskampen gjør landene mer utsatt. 19

Høy gjeld gjør et nytt sjokk farligere. Dersom oljeprisen stiger samtidig som inflasjonen holder seg høy, får sentralbankene mindre handlingsrom til å kutte rentene. Samtidig kan regjeringene få større renteutgifter når gjeld skal refinansieres. Til sammen kan dette presse den økonomiske aktiviteten fra begge sider.

Georgieva ba regjeringer utforme og offentliggjøre troverdige planer som bringer gjeld og budsjettunderskudd inn på bærekraftige spor. Hun ba også sentralbankene være «laserfokuserte» på mandatet om prisstabilitet. 19

Amerikanske renter viser hvor raskt presset kan spre seg

Obligasjonsmarkedet gir et konkret eksempel på risikoene Georgieva trakk frem. Renten på amerikanske 30-årige statsobligasjoner steg til rundt 5,34 prosent, det høyeste nivået siden 2007 og en topp på 19 år. Investorer var bekymret for inflasjon, amerikansk statsgjeld og den geopolitiske utviklingen.

Det amerikanske finansdepartementet svarte med å doble størrelsen på enkelte tilbakekjøp av langsiktige obligasjoner til minst 4 milliarder dollar per operasjon, fra 2 milliarder dollar. Rentene falt etter kunngjøringen, men steg senere igjen og holdt seg nær de siste toppnivåene. Det tydet på at tiltaket kunne lette likviditetspresset uten å løse de underliggende bekymringene rundt inflasjon og bærekraftige statsfinanser.

Utviklingen er relevant også utenfor USA. Høyere renter i et av verdens viktigste statsobligasjonsmarkeder kan øke finansieringskostnadene og skape uro i andre markeder. Den viser hvordan et energisjokk som i utgangspunktet virker håndterbart, kan bli langt mer alvorlig når det kombineres med høy gjeld og inflasjonsfrykt.

Advarer mot globale ubalanser

Georgievas budskap handler også om mer enn den akutte krisehåndteringen. Hun ba landene ta tak i overdrevne globale ubalanser som bidrar til handelsspenninger. Dette er i tråd med IMFs langvarige syn om at Kina bør basere mer av veksten på innenlandsk forbruk og mindre på eksport og investeringer. Land med underskudd, blant annet USA, bør samtidig redusere sine finanspolitiske underskudd. 216

Målet er å gjøre den globale veksten mindre avhengig av store overskudd i enkelte økonomier og vedvarende underskudd i andre. Uten slike endringer kan handelskonflikter bli en ekstra kilde til usikkerhet samtidig som landene håndterer energiproblemer og dyrere lån.

Konklusjonen før G20-møtet

Georgievas vurdering var forsiktig optimistisk, ikke bekymringsløs. Midlertidig bruk av energilagre, økt forsyning utenfra Gulfen, lavere etterspørsel og KI-drevne investeringer har hjulpet verdensøkonomien med å absorbere forstyrrelsene. IMF venter fortsatt 3,0 prosent global vekst i 2026. 16

Men energisjokket er ikke løst, og den globale økonomien bærer på større risikoer enn vekstprognosen alene viser. En ny oljeprisoppgang kan forlenge den stramme pengepolitikken, øke kostnadene ved å betjene gjeld og ramme regjeringer med svake statsfinanser.

Georgievas oppskrift til G20-landene er derfor tydelig: Regjeringene må legge frem troverdige planer for gjeld og underskudd, sentralbankene må holde fast ved målet om prisstabilitet, og landene må redusere de globale ubalansene som bidrar til handelsspenninger. 19