JPMorgan sonderer markedet for 50 milliarder dollar til Voltas AI-datasentre

JPMorgan Chase skal ha begynt å lodde interessen hos potensielle långivere for en foreslått gjeldspakke på 5 milliarder dollar til Volta Infra Holdings’ utbygging av AI-datasentre. Finansieringen er fortsatt på et tidlig stadium: Det er ikke inngått noe offentlig bekreftet lån, og verken struktur eller endelige vilkår er kjent. 2

Saken er interessant fordi Volta er et ungt selskap som forsøker å finansiere tung og langsiktig infrastruktur basert på etterspørsel etter datakapasitet til kunstig intelligens. For långiverne blir det avgjørende hvor langt byggingen har kommet, hvor solide kundeløftene er, og om inntektene kommer tidsnok til å dekke selskapets forpliktelser.

Hvem er Volta Infra?

Volta ble grunnlagt av Ricard Boada og Sofia Gumuzio, som tidligere arbeidet med infrastruktur i Brookfield. Selskapet kom ut av «stealth»-fasen etter å ha hentet 300 millioner dollar til en verdsettelse på 2,4 milliarder dollar. Runden ble ledet av Andreessen Horowitz og Altimeter Capital, med Nvidia og Michael Dell blant deltakerne. 1

Forretningsmodellen er å utvikle og drifte AI-infrastruktur slik at AI-laboratorier, oppstartsbedrifter og andre teknologiselskaper får tilgang til kostbar datakapasitet. Volta kombinerer risikokapital med infrastrukturfinansiering for å bygge ut datasentre og installere grafikkprosessorer (GPU-er). 110

Prosjektet som skal finansieres

Voltas første store offentlig kjente anlegg er Tydal-campus på 121 megawatt i Norge, som selskapet leier av kryptovalutautvinneren Bitdeer. Anlegget skal levere kapasitet til AI og høyytelsesdatabehandling, konfigurert for Nvidia-systemer. 6

Bitdeer har opplyst at avtalen med Volta Tydal er en 16-årig avtale om datasenterkapasitet og tjenester. Den tilsvarer rundt 4,7 milliarder dollar i avtalefestede inntekter i den opprinnelige perioden. En mulig forlengelse på åtte år kan øke den samlede verdien til om lag 8 milliarder dollar.

Leveransen skal skje i flere faser. Første fase er planlagt til 31. desember 2026, mens fase to etter planen skal leveres 31. mars 2027.

Derfor er Anthropic-avtalen viktig

Bloomberg-omtalt rapportering sier at Anthropic har avtalt å kjøpe rundt 10 milliarder dollar i datakapasitet fra Volta over seks år. Volta annonserte selv et stort samarbeid med et AI-laboratorium uten å navngi kunden; senere rapportering identifiserte motparten som Anthropic. 3910

Kundeavtalen kan gi prosjektet et viktig inntektsgrunnlag, men den er kortere enn Bitdeers opprinnelige 16-årige avtale med Volta. Offentlig tilgjengelig rapportering tyder også på at Volta kan avslutte avtalen uten gebyr etter ti år. Det gir långiverne en ekstra problemstilling når de skal vurdere hvor lenge inntektene faktisk er sikret.

I praksis må kreditorene spørre hva som skjer når den rapporterte Anthropic-perioden utløper: Kan kapasiteten fornyes, selges til en annen kunde eller brukes til andre formål på en lønnsom måte? Utfordringen er ikke nødvendigvis mangel på etterspørsel, men at kundeinntektene og de langsiktige infrastrukturforpliktelsene ikke har nøyaktig samme tidshorisont.

Hva kan kredittbrev bidra med?

Rapporteringen om finansieringen har vist til rundt 1,3 milliarder dollar i kredittstøtte eller kredittbrev fra JPMorgan og en annen finansieringspartner. Slik støtte kan bidra til å sikre Voltas forpliktelser overfor Bitdeer og dekke risiko knyttet til bygging og levering.

Det er imidlertid ikke offentlig bekreftet hvordan eventuelle kredittbrev skal kobles til den foreslåtte gjeldspakken eller den underliggende leieavtalen. Den rapporterte støtten må derfor ikke tolkes som et tegn på at hele finansieringen på 5 milliarder dollar er ferdigstilt.

Er dette det samme som Azora-finansieringen?

Volta hadde allerede annonsert et ikke-utvannende infrastrukturprogram på 5 milliarder dollar med spanske Azora da selskapet offentliggjorde kapitalinnhentingen og AI-samarbeidet. Programmet ble beskrevet som en finansieringspool som skulle bidra til å finansiere infrastruktur for Voltas kunder. 17

Den senere rapporteringen om JPMorgans foreslåtte gjeldspakke på 5 milliarder dollar klargjør ikke om beløpene gjelder den samme finansieringen, tilknyttede fasiliteter eller separate kapitalkilder. Det vil derfor være for tidlig å legge dem sammen som to uavhengige finansieringer.

En del av den større AI-gjeldsbølgen

Volta-finansieringen illustrerer hvordan kostnadene ved AI-utbyggingen i økende grad flyttes fra selskapenes egne balanser til lån, obligasjoner og andre former for prosjekt- og strukturert finansiering. JPMorgan har anslått at den samlede utbyggingen av datasentre, inkludert utviklere og halvlederinvesteringer, kan koste rundt 5 billioner dollar frem mot 2030. En betydelig del ventes å bli finansiert gjennom kredittmarkedene.

JPMorgan har også vært aktiv i finansieringen av andre datasenterselskaper. I august arrangerte banken en gjeldsfasilitet på 441 millioner dollar for Global AI, et annet selskap som bygger ut infrastruktur for AI-datasentre.

For Volta betyr dette at långiverne blir bedt om å finansiere AI-kapasitet før infrastrukturen er ferdig bygget. Fremtidige kundeinnbetalinger og kontraktsfestede sikkerhetsmekanismer blir dermed en viktig del av kredittvurderingen. Det kan fremskynde utbyggingen, men gjør også fremdrift, kundekonsentrasjon, kontraktenes håndhevbarhet og restverdien av spesialisert datakapasitet desto viktigere.

Kort oppsummert

Den rapporterte JPMorgan-transaksjonen bør først og fremst forstås som et tidlig forsøk på å sette sammen en gjeldsfinansiering på 5 milliarder dollar, ikke som en ferdig låneavtale. Volta har flere forhold som kan styrke saken overfor långiverne: betydelig støtte fra investorer, den rapporterte Anthropic-avtalen, den langsiktige Bitdeer-avtalen om Tydal-campus og forventet kredittstøtte.

Det viktigste uavklarte spørsmålet er hvordan avtalene passer sammen. Anthropic-avtalen skal etter rapportene vare i seks år, mens Bitdeer-avtalen i utgangspunktet løper i 16 år. Samtidig må prosjektet nå konkrete leveringsfrister og sikre varig etterspørsel etter kapasiteten. De endelige finansieringsdokumentene, behandlingen av Azora-programmet og vilkårene for eventuelle kredittbrev vil avgjøre hvor stor risiko långiverne til slutt er villige til å ta.