USA og Japan forsvarte yenen – men effekten kan bli kortvarig

Den 31. juli 2026 gikk USA og Japan sammen inn i valutamarkedet for å kjøpe yen. Det var første gang siden 2011 at Washington deltok i en koordinert intervensjon med Japan, og første gang siden 1998 at USAs finansdepartement kjøpte yen sammen med Japans finansdepartement. 38

Aksjonen kom etter at yenen hadde falt til nesten 164 mot dollaren – det svakeste nivået på rundt 40 år. Markedet reagerte umiddelbart: yenen styrket seg kraftig, først til området rundt 155–157 per dollar. Men mye av oppgangen forsvant senere, og kursen beveget seg tilbake mot 160. 67

Hva gjorde USA og Japan?

Japans finansdepartement kjøpte yen ved å selge utenlandske valutareserver. USAs finansdepartement handlet gjennom Federal Reserve Bank of New York og solgte euro fra sitt Exchange Stabilization Fund for å kjøpe yen. Det var altså ikke et generelt forsøk på å svekke dollaren, men et målrettet tiltak for å dempe fallet i yen-kursen. 67

Japan oppga senere at myndighetene hadde brukt 15,4 billioner yen, rundt 96,5 milliarder dollar, på valutaintervensjoner i perioden 30. juli til 26. august. Wall Street Journal anslo totalen til nær 98,7 milliarder dollar. Begge tallene gjelder en lengre periode enn selve den første koordinerte handelsdagen. 2

USA har ikke offentliggjort det endelige beløpet. Et bilde av Bessents notater viste «Buy Japanese Yen $5–10 bil», noe som antyder størrelsen på det planlagte kjøpet, men ikke bekrefter hva som faktisk ble gjennomført. 57

Hvorfor blandet Washington seg inn?

Ved første øyekast kan USAs støtte til en sterkere yen virke i strid med Trump-administrasjonens ønske om en mindre overvurdert dollar, blant annet for å bedre vilkårene for amerikanske produsenter. Men målene er ikke nødvendigvis motsetninger.

Washington kan ønske seg en svakere dollar i brede og ordnede markedsbevegelser, samtidig som det vil hindre et brått yen-kollaps som skaper uro hos en viktig alliert og stor utenlandsk eier av amerikanske verdipapirer. At USA finansierte kjøpet ved å selge euro – ikke dollar – understreket at operasjonen var rettet mot markedsstabilitet, ikke en generell kampanje for å svekke den amerikanske valutaen. 6

Finansminister Scott Bessents bekymring var først og fremst risikoen for smitte til andre markeder. Et kraftig og uordnet yen-fall kan:

• få andre land til å svekke sine valutaer for å beskytte konkurranseevnen,
• tvinge investorer til å stenge belånte posisjoner finansiert med billig yen,
• føre til at japanske banker, fond og selskaper selger utenlandske eiendeler, blant annet amerikanske statsobligasjoner.

Slike salg kan presse renten på amerikanske statsobligasjoner opp og dermed øke USAs lånekostnader. Samtidig kan en rask avvikling av belånte posisjoner spre uro gjennom globale finansmarkeder – en dynamikk som kan minne om smitteeffektene under Asia-krisen i 1997–98. Sammenligningen er en analytisk risikoillustrasjon, ikke en prognose. 12

Hvorfor har yen-oppgangen avtatt?

Valutaintervensjon kan flytte kursen raskt, men den endrer ikke nødvendigvis de økonomiske drivkreftene bak bevegelsen. Den viktigste av disse er renteforskjellen mellom Japan og USA.

Så lenge det er billig å låne i yen og mulig å oppnå høyere avkastning i dollarbaserte eiendeler, vil det være attraktivt å ha såkalte carry trade-posisjoner: investorer låner i yen og plasserer pengene i markeder med høyere rente. Dette insentivet forsvinner ikke gjennom et enkelt kjøp av yen.

Intervensjonen kan i teorien til og med gjøre denne strategien mer attraktiv. Når myndighetene viser at de vil hindre et ukontrollert yen-fall, kan investorer oppfatte den mest ekstreme nedsiderisikoen som mindre. De kan dermed føle seg tryggere på å finansiere investeringer med yen. Det betyr ikke at myndighetene ønsket å støtte carry trade, men det er en mulig markedsmekanisme.

Japanske investorer kjøpte også mer enn 5 billioner yen i utenlandske aksjer og langsiktige obligasjoner i de to ukene frem til 15. august, etter den første yen-styrkingen. Det illustrerer hvordan de underliggende kapitalstrømmene raskt kan trekke i motsatt retning av intervensjonen.

Hvor lenge kan Japan forsvare valutaen?

Japan har store valutareserver – om lag 1,1 billioner dollar i likvide utenlandske midler – men reservene er ikke det samme som en ubegrenset kontantbeholdning som kan brukes direkte i markedet. Gjentatte inngrep på størrelse med sommerens operasjon vil tære langt raskere på de mest tilgjengelige midlene enn overskriften «1,1 billioner dollar» kan gi inntrykk av.

Dersom kontanter og svært likvide utenlandske eiendeler ikke strekker til, kan japanske myndigheter bli nødt til å selge amerikanske statsobligasjoner eller andre dollarverdier for å skaffe finansiering. Et anslag på rundt 130 milliarder dollar er ikke en offisiell grense eller utløsende terskel. Poenget er at store obligasjonssalg kan presse amerikanske renter opp akkurat når Washington ønsker stabile finansieringsforhold. 2

Det gjør også videre amerikansk deltakelse betinget. USA kan støtte målrettet valutastabilisering, men vil neppe støtte en forsvarskampanje som skaper betydelig uro i markedet for amerikanske statsobligasjoner. Japan har svært store utenlandske investeringer, og stress i japanske markeder kan derfor få følger langt utenfor landets grenser. 2

Kan Federal Reserve gi Japan mer handlingsrom?

En mulig sikkerhetsventil er Federal Reserves FIMA Repo Facility – et likviditetsprogram for utenlandske sentralbanker og monetære myndigheter. Ordningen gjør det mulig å skaffe dollar ved å stille amerikanske statsobligasjoner som sikkerhet, i stedet for å selge obligasjonene direkte.

Det kan gi Japan dollarene som trengs for å kjøpe yen, samtidig som man unngår et stort salg av amerikanske statsobligasjoner. Bessent har bedt om at ordningen utvides, og japanske myndigheter har signalisert at de planlegger å benytte den. 1

En pause – ikke nødvendigvis en varig løsning

Den koordinerte intervensjonen var et sterkt politisk signal og klarte i første omgang å stanse yenens fall. Den viste også at Washington er villig til å handle når valutauro kan true både Japans finanssystem og det amerikanske obligasjonsmarkedet.

Men en varig styrking av yenen krever mer enn markedsoperasjoner. Japan må i praksis redusere renteforskjellen mot USA, eller overbevise investorene om at yenen vil styrke seg over tid. Det peker mot en troverdig plan for høyere japanske renter og større tillit til landets finans- og pengepolitikk.

Uten en slik oppfølging kan intervensjonen bli en dyr fartsdump i stedet for et solid gulv under yenen.