Russlands krigsregning tømmer statskassen

En krise med både underskudd og kontantmangel

Russlands statsfinanser er under press på to fronter. Krigen i Ukraina har økt utgiftene raskere enn statens inntekter og låneopptak, samtidig som myndighetene har fått mindre tilgjengelige kontantmidler til å dekke løpende betalinger.

Det er denne kombinasjonen – et stort budsjettunderskudd og akutt likviditetsmangel – som skal ha utløst en streng sparelinje i sivile deler av statsapparatet. Innstrammingene står i kontrast til finansminister Anton Siluanovs offentlige forsikringer om at de planlagte utgiftene er fullt finansiert. 25

Siluanov skal ha varslet om betalingsproblemer

Ifølge Bloomberg førte en likviditetskrise i april til at Siluanov advarte statsminister Mikhail Misjustin om at myndighetene kanskje ikke ville ha nok kontanter til å gjennomføre alle nødvendige betalinger i tide. Den konsoliderte statskontoen skal ha vært på rundt –5,5 billioner rubler. 2

Dette tallet er et mål på statens kontantbeholdning og er ikke det samme som det samlede, akkumulerte budsjettunderskuddet. Det viser likevel hvor alvorlig finansieringspresset var: Staten hadde ikke bare et stort gap mellom inntekter og utgifter, men også for lite umiddelbart tilgjengelig likviditet.

35 prosent kutt i de fleste sivile poster

Rapporter basert på kilder med kjennskap til saken sier at utgiftene under de fleste ikke-prioriterte budsjettpostene er redusert med omtrent 35 prosent siden april. Statlige etater skal også ha fått beskjed om å utsette ikke-nødvendige utgifter og forberede mulige bemanningskutt på 15 prosent. 142

Kuttene skal ikke gjelde:

• forsvar
• sosiale overføringer
• lønninger til offentlig ansatte
• subsidier til regionene
• betjening av statsgjelden 142

Dermed forsøker Kreml å skjerme utgifter som er avgjørende for krigføringen, sosial stabilitet og statens betalingsdyktighet. Kostnaden er at sivile tjenester, investeringer og deler av statsforvaltningen får mindre handlingsrom.

Underskuddet har allerede passert årsplanen

Finansdepartementets foreløpige tall viser et føderalt underskudd på 6,455 billioner rubler, tilsvarende 2,8 prosent av bruttonasjonalproduktet, etter årets sju første måneder. I statsbudsjettet var det lagt opp til et underskudd på 3,786 billioner rubler, eller 1,6 prosent av BNP, for hele året. 510

Det betyr at det registrerte underskuddet allerede i juli var omtrent 1,7 ganger større enn det opprinnelige årsanslaget.

Et tall på 8,654 billioner rubler per 24. august er senere omtalt i sekundærdekning av sparetiltakene. Tallet fremgår ikke av Finansdepartementets ordinære offentliggjorte månedsrapport i materialet som er gjengitt her. Dersom det stemmer, tilsvarer det rundt 2,3 ganger det opprinnelige årsanslaget – med fire måneder igjen av budsjettåret. 145

To forskjellige mål må ikke blandes

De rapporterte april-tallene på 5,8–5,9 billioner rubler i underskudd og den negative statskontobeholdningen på 5,5 billioner rubler bør ikke legges sammen. De beskriver ulike sider av statsfinansene:

• Underskuddet viser forskjellen mellom statens samlede inntekter og utgifter over tid.
• Den negative kontosaldoen viser statens likviditetsposisjon – hvor mye penger som er tilgjengelig for å betale regninger.

Sett sammen peker tallene på både et uvanlig stort finansielt underskudd og mangel på kontanter til å opprettholde alle planlagte betalinger.

Risiko for et langt større årsunderskudd

Et underskudd på 3,2–3,8 prosent av BNP ved årets slutt vil være omtrent dobbelt så stort eller større enn det opprinnelige målet på 1,6 prosent. Ytterligere 2–4 billioner rubler til militær- og sikkerhetsutgifter kan gjøre et slikt utfall mer sannsynlig. Dette intervallet er imidlertid et anslag, ikke en offisielt bekreftet bevilgning.

Den politiske løsningen som er rapportert, er å presse ned sivile, skjønnsmessige utgifter – ikke å redusere forsvarsbudsjettet, grunnleggende sosiale ytelser, statlige lønninger eller gjeldsbetjening. Disse områdene skal samlet være skjermet for rundt 4 billioner rubler i årlige utgifter.

På kort sikt reduserer det den politiske og militære risikoen for president Vladimir Putin. På lengre sikt kan regningen komme i form av svakere offentlige tjenester, lavere investeringer og et mindre effektivt statsapparat.

Valget gir begrenset rom for protest

Septembervalget til parlamentet gir heller ikke nødvendigvis et tydelig politisk utløp for misnøye med krigsutgiftene. Russlands høyesterett har fjernet Jabloko fra stemmeseddelen. Partiet ble omtalt som det eneste registrerte partiet som åpent motsatte seg krigen. 36

Det innebærer at den økonomiske belastningen kan øke uten at velgerne får et tilsvarende tydelig, formelt alternativ til den statlige krigslinjen.