Seks måneder med krig mot Iran: Militær makt har ikke gitt en politisk løsning

En krig uten varig politisk løsning

Seks måneder etter at USA og Israel innledet krigen mot Iran, finnes det fortsatt ingen stabil politisk avtale. Den første kampanjen rammet Irans sikkerhets- og militærapparat hardt, men rammeverket for en våpenhvile i juni brøt sammen. Konflikten har i stedet gått over i en fase med økonomisk tvang, strid om sjøfarten og økt risiko for ny opptrapping. 13

Slik startet offensiven

USAs sentralkommando, CENTCOM, opplyser at den amerikanske operasjonen «Epic Fury» startet klokken 01.15 den 28. februar. Målet var ifølge amerikanske myndigheter å bryte ned Irans sikkerhetsapparat og slå ut trusler som ble vurdert som nært forestående. Israel gjennomførte samtidig sin parallelle operasjon, «Lion’s Roar». 1

Angrepene var rettet mot mål knyttet til blant annet kommando- og kontrollsentre, Revolusjonsgardens hovedkvarter, luftforsvar, ballistiske missiler og iranske marinefartøy. Tidlige rapporter beskrev også angrep mot militær og nukleær infrastruktur flere steder i Iran. 13

Et diplomatisk gjennombrudd som ikke holdt

I juni ble USA og Iran enige om et 14-punkts memorandum, formidlet med pakistansk hjelp. Rammeverket skulle stanse militæroperasjonene, åpne Hormuzstredet for kommersiell skipsfart, oppheve den amerikanske marineblokaden og starte tekniske forhandlinger om Irans atomprogram. Det la også opp til en mulig vei mot sanksjonslettelser og gjenoppbygging. 34

Avtalen ble imidlertid ikke til en varig fredsløsning. Nye kamphandlinger og uenighet om hvordan forpliktelsene skulle gjennomføres satte i praksis rammeverket til side. Iran har hevdet at USA brøt sine forpliktelser, mens Washington har fortsatt å legge press på Teheran.

USA skifter fra bomber til økonomisk press

Washington ser nå ut til å legge større vekt på sanksjoner, sjømilitært press og tiltak for å påvirke olje- og skipsfarten enn på å starte en ny stor angrepsrunde umiddelbart. USAs utenriksminister Marco Rubio skal ha sagt til allierte at nye angrep ikke var ventet «for tiden». Formuleringen innebærer likevel ikke at militærmakt er permanent utelukket. 1215

Hormuzstredet er særlig viktig fordi det er en sentral transportrute for olje. Press mot skipstrafikken kan derfor få følger langt utenfor regionen, samtidig som det øker faren for at en begrenset konflikt utvikler seg til en bredere konfrontasjon.

Iran varsler en mer offensiv linje

Iranske tjenestepersoner har signalisert at landet kan gå over til en «fullt offensiv» militær holdning dersom forhandlingene bryter sammen. Det innebærer blant annet trusler om å møte forsøk på å begrense iransk skipsfart i eller nær Hormuzstredet. 38

Dette er både en militær trussel og et forhandlingssignal. Det finnes ikke grunnlag i det tilgjengelige materialet for å slå fast at Iran allerede har brutt en blokade med hell. 38

Teheran har samtidig signalisert at landet vil forsøke å stå imot sanksjonene, og at diplomati og forsvar skal brukes parallelt. Det tyder på at Iran ikke ser militært press som et tegn på at landet må kapitulere, men som noe som skal møtes med både mottiltak og krav om forhandlinger på egne premisser.

Har Netanyahu kommet dårligere ut?

Det er for tidlig å konkludere sikkert med at Israels statsminister Benjamin Netanyahu politisk eller strategisk er «verre stilt». Men det smalere bildet er tydeligere: Den militære tvangen har ikke fått Iran til å overgi seg eller akseptere en varig løsning på amerikanske og israelske vilkår.

Iran har fortsatt evne til å true med opptrapping, samtidig som landet kobler denne holdningen til krav om diplomati. Det betyr at den første offensiven kan ha svekket Irans militære kapasitet uten å fjerne landets evne eller vilje til å utfordre motstanderne. 38

Påstander som må behandles med varsomhet

Det tilgjengelige materialet gir ikke tilstrekkelig, uavhengig dokumentasjon til å slå fast at Iran planla et attentat mot Donald Trumps sønn Barron. Påstanden dukket opp etter en AI-generert video fra iransk statlig fjernsyn og bør derfor omtales som en konkurrerende påstand, ikke som et etablert faktum.

Det samme gjelder opplysninger om at det iranske militæret skal ha krevd atomvåpen «for å svare» på det som ble beskrevet som israelsk «galskap», samt alle detaljer i Irans anklager om amerikanske brudd på avtaler. Slike opplysninger bør først behandles som bekreftede fakta dersom de støttes av primærkilder eller flere troverdige, uavhengige rapporter.