Angrepet på Kenscoff viser at Haitis væpnede gjenger kan gjennomføre massedrap og bortføringer også utenfor sine tradisjonelle bastioner i Port-au-Prince. Samtidig er den internasjonale sikkerhetsresponsen fortsatt underbemannet og underfinansiert. Det gjør Haitis allerede utsatte valgplan mer usikker – ikke mer sannsynlig.
1
4
Dette skjedde i Kenscoff
Natt til 24. august, etter at angrepet startet 23. august, gikk anslagsvis 150 væpnede gjengmedlemmer til aksjon i Kenscoff, en høytliggende kommune i åsene over Port-au-Prince og Pétion-Ville. Lokale myndigheter knyttet angrepet til gjengkoalisjonen Viv Ansanm. Angriperne skjøt mot innbyggere, satte fyr på boliger og kjøretøy og bortførte mer enn 50 personer. Omtrent 1 000 innbyggere skal ha blitt drevet fra hjemmene sine.
3
6
15
FN oppga senere at minst 47 mennesker ble drept og 22 såret. Minst fem av de drepte var barn.
1
6
15
Rapportene fra kirken
En protestantisk kirke i Kenscoff ble brukt som tilfluktssted for mennesker som allerede hadde flyktet fra volden i Port-au-Prince. Tidlige lokale rettsmedisinske undersøkelser registrerte 25 kropper: 15 personer skal ha blitt henrettet inne i kirken, mens ytterligere 10 ble drept bak bygningen.
7
3
Det senere FN-bekreftede dødstallet på minst 47 gjelder hele angrepet, inkludert ofre som ble funnet etter hvert. FN-tjenestemenn har også omtalt 22 av ofrene som personer som skal ha blitt henrettet i kirkeområdet der de hadde søkt beskyttelse.
15
16
Gisler og trusselen fra Izo 2
Over 50 mennesker ble tatt som gisler. UNICEF opplyste senere at 13 av dem var løslatt: sju kvinner og seks barn.
7
9
12
Gjenglederen Johnson «Izo 2» André truet med å drepe gisler dersom haitiske sikkerhetsstyrker drepte noen av gjengmedlemmene hans. I en video advarte han spesielt politiet mot å bruke droner i operasjoner mot gjengen.
14
6
8
Krav om en sterkere sikkerhetsstyrke
Under et ekstraordinært møte i FNs sikkerhetsråd ba Haitis representanter, USA, CARICOM – Det karibiske fellesskapet – og FN om at den internasjonale Gang Suppression Force (GSF) må settes inn raskt og fullt ut. De ba også om at styrkens mandat, som etter planen utløper ved utgangen av september, fornyes.
Styrken er autorisert for 5 550 personer, et tall som ofte omtales som «omtrent 5 500». Den skal støtte haitiske myndigheter i kampen mot gjengene. Landene ble bedt om å bidra med de manglende soldatene og politifolkene, samt finansiering, utstyr og logistikk.
15
11
5
Behovet er akutt: Haitiske gjenger kontrollerer anslagsvis 70 prosent av Port-au-Prince, og BINUH – FNs integrerte kontor i Haiti – registrerte over 3 050 drap i perioden januar til juni 2026.
1
2
En humanitær krise som vokser
Nesten 200 000 mennesker ble tvangssendt tilbake til Haiti i årets åtte første måneder, opplyste en FN-tjenestemann til sikkerhetsrådet. Det er i tillegg til rundt 1,5 millioner mennesker som allerede er internt fordrevne i landet.
1
17
Når mennesker returneres til et land der mange ikke har et trygt sted å bo, øker presset på lokalsamfunn, hjelpearbeidere og allerede overfylte tilfluktssteder. Kenscoff-angrepet illustrerer hvordan også slike tilfluktssteder kan bli mål.
Hva betyr dette for valget?
Haiti har planlagt første runde i president- og lovgivningsvalget 13. desember, med en eventuell presidentduell 21. februar. Valget skulle opprinnelig holdes tidligere, men tidsplanen ble endret på grunn av sikkerhetssituasjonen.
4
Den fortsatte volden kan gjøre det vanskelig å registrere velgere, beskytte valglokaler, frakte valgmateriell og gjennomføre valgkamp i hele landet. Den kan også begrense hvor mange som faktisk får stemt, og dermed svekke valgets troverdighet og legitimitet.
4
1
Dersom sikkerheten ikke bedres og GSF ikke får de lovede ressursene, kan valget bli utsatt på nytt – eller gjennomføres med svært begrenset geografisk rekkevidde. Kenscoff-massakren har derfor ikke bare utløst krav om en sterkere sikkerhetsrespons. Den har også gjort Haitis vei tilbake til et fungerende politisk system enda mer usikker.