Island stemmer om EU-samtaler – ikke om medlemskap

Det er dette islendingene stemmer over

Folkeavstemningen 29. august stiller et avgrenset spørsmål: Skal Island gjenoppta medlemskapsforhandlingene med Den europeiske union? Det er altså ikke en avstemning om EU-medlemskap i seg selv. Et ja vil åpne for nye samtaler etter at prosessen ble satt på pause i 2013, mens et nei trolig vil legge Islands medlemskapsplan på is i overskuelig fremtid. 38

Forskjellen er viktig. Velgerne skal ta stilling til om Island skal undersøke vilkårene for en mulig avtale – ikke om landet skal godta en slik avtale.

Hva skjer ved et ja?

Et ja vil gjenåpne forhandlinger med Brussel på 35 politikkområder. Prosessen er ventet å ta rundt 18–24 måneder og vil gi Island mulighet til å vurdere betingelsene for et eventuelt medlemskap, blant annet spørsmålene som tidligere har vært politisk vanskelige. 57

Selv en ferdig avtale vil ikke automatisk gjøre Island til EU-medlem. Den foreslåtte veien videre krever fortsatt godkjenning i Alltinget, Islands parlament, en grunnlovsendring, enstemmig godkjenning fra alle EUs 27 medlemsland og en ny folkeavstemning på Island. 57

Et nei vil ikke endre Islands nåværende forhold til EU. Regjeringen har likevel fremstilt et avslag som noe som kan avslutte forsøkene på å gjenåpne medlemskapsprosessen i en hel generasjon – eller i overskuelig fremtid. 310

Hvorfor ble avstemningen fremskyndet?

Myndighetene hadde tidligere sagt at en folkeavstemning skulle holdes senest i 2027. Datoen 29. august ble fremskyndet mens sikkerhetssituasjonen i regionen ble mer urolig. Russlands krig mot Ukraina, økt geopolitisk konkurranse i Arktis og usikkerhet om USAs forpliktelser har gitt debatten om Islands plass i Europa større hast. 346

Donald Trumps gjentatte trusler om å kontrollere eller kjøpe Grønland har gitt diskusjonen et spesielt tydelig arktisk preg. Uttalelsene gjaldt Grønland, men Trump skal flere ganger ha omtalt Island ved en feil. Det har likevel skapt uro i et land som ligger i Nord-Atlanteren og er avhengig av både NATO og det bilaterale forsvarssamarbeidet med USA. 2312

Tilhengere av nye EU-samtaler mener tettere institusjonelle bånd til Europa kan gi større politisk og økonomisk trygghet. Folkeavstemningen endrer ikke Islands NATO-medlemskap eller forsvarsforholdet til USA, som ifølge islandske myndigheter fortsatt vil være viktig uansett resultat. 1

Økonomien er ja-sidens viktigste argument

Ja-kampanjen har gjort levekostnadene til en hovedsak. Den islandske kronen er ustabil, samtidig som inflasjon og høye renter har gjort mange mer opptatt av om et EU-medlemskap – og på sikt euroen – kan gi større valutastabilitet og lavere lånekostnader. Tilhengerne viser også til tettere integrasjon i EUs indre marked. 25

En eventuell innføring av euro vil imidlertid verken skje umiddelbart eller automatisk. Det vil avhenge av resultatet av forhandlingene og vilkårene i en eventuell medlemsavtale. Også denne avtalen må i så fall legges frem for en ny folkeavstemning på Island. 519

For ja-velgere handler avstemningen derfor om å undersøke om de økonomiske fordelene og ulempene ved medlemskap kan gi bedre privatøkonomi og større stabilitet på lang sikt. Det er ikke et løfte om at EU-medlemskap eller euroen raskt vil løse inflasjonen eller de høye rentene.

Fiskeri og suverenitet står i sentrum for nei-siden

Motstanden mot å gjenåpne forhandlingene handler først og fremst om kontroll. Fiskerinæringen og tilgangen til islandske farvann er tett knyttet til nasjonal suverenitet, og fiskerispørsmålet har gjennomgående vært blant de mest omstridte delene av tidligere EU-forhandlinger. 19

Motstanderne frykter at EUs felles fiskeripolitikk kan begrense Islands mulighet til å fastsette kvoter og bestemme hvem som får fiske i landets farvann. De mener Island kan ivareta egne interesser bedre utenfor EU, uten å overføre mer myndighet til europeiske institusjoner. 12

Derfor handler avstemningen om mer enn selve forhandlingsprosessen. Et ja betyr at Island vil undersøke om det er mulig å finne et kompromiss om fiskeri og andre suverenitetsspørsmål. Et nei vil bevare dagens ordning, men samtidig stenge døren for å utforske nye vilkår med EU.

Derfor er resultatet vanskelig å spå

Kampanjen har delt velgerne mellom to ulike syn på sikkerhet. Den ene siden ser økonomisk og politisk integrasjon med Europa som en nyttig buffer i en mer uforutsigbar geopolitisk tid. Den andre mener nasjonal kontroll – særlig over fiskeriene – er selve grunnlaget for Islands sikkerhet og velstand. 14

Meningsmålingene har speilet splittelsen. En Maskína-måling gjennomført 21.–25. august viste 51,3 prosent støtte til å gjenåpne samtalene, mot 48,7 prosent motstand. En senere Gallup-måling viste et knapt flertall mot forslaget, noe som tydet på at nei-siden hadde gått forbi i innspurten. 1820

Med så små marginer peker ingen av målingene ut en klar favoritt. Valgdeltakelsen og velgere som ventet til valgdagen med å bestemme seg, kan bli avgjørende.

Når stenger valglokalene?

Valglokalene åpnet klokken 09.00 GMT og skulle stenge klokken 22.00 GMT 29. august. Over 63 000 personer – mer enn én av fem stemmeberettigede – hadde allerede forhåndsstemt sent fredag. De første resultatene var ventet tidlig søndag.

Det umiddelbare resultatet avgjør om Island gjenåpner forhandlingene med EU. Det større spørsmålet – om landet faktisk skal bli medlem – kommer først senere, etter forhandlinger og en ny runde med godkjenninger i Island og Europa.