Russlands krigsbudsjett presses: Sivile utgifter må ta støyten

Russlands statsfinanser viser stadig tydeligere hva det koster å opprettholde en krigsøkonomi. En rapportert likviditetskrise i april ble fulgt av et budsjettunderskudd langt over regjeringens opprinnelige årsplan. Samtidig er store deler av den sivile staten blitt satt under sparepress.

Moskva har i hovedsak skjermet forsvarsutgifter, sosialytelser, offentlige lønninger og gjeldsbetalinger. Justeringen blir i stedet lagt på mindre prioriterte programmer, statlige etater, bemanning og økt innenlandsk låneopptak.

Tre tall som ikke må blandes sammen

Det er viktig å skille mellom likviditet, budsjettunderskudd og solvens.

En negativ saldo på statskassen sier noe om hvor mye kontantbeholdning myndighetene har tilgjengelig på et bestemt tidspunkt. Det er et mål på likviditet og kontantstrøm – ikke det samme som årets samlede underskudd. Solvens handler på sin side om hvorvidt staten over tid er i stand til å oppfylle forpliktelsene sine.

Russland har tydelig hatt problemer med de to første forholdene. Det foreliggende materialet viser derimot ikke at landet står umiddelbart på randen av statsbankerott.

April-krisen: statskassen gikk i minus

Bloomberg rapporterte at Russlands samlede føderale budsjettkonto i statskassen nådde omtrent minus 5,5 billioner rubler i april. Ifølge personer med kjennskap til saken advarte finansminister Anton Siluanov statsminister Mikhail Misjustin om at myndighetene kanskje ikke ville ha nok kontanter til å gjennomføre alle planlagte utbetalinger i tide. 17

Tallet bør derfor forstås som en rapportert likviditetsmangel, ikke som et direkte mål på Russlands akkumulerte årsunderskudd. Det viste likevel hvor lite slingringsmonn budsjettet hadde når militærutgifter, gjeldsforpliktelser og svakere enn ventede inntekter traff samtidig.

Sivile utgifter ble budsjettets støtdemper

Den rapporterte reaksjonen var et strengt spareprogram. Siden april skal de fleste ikke-prioriterte budsjettposter ha blitt redusert med rundt 35 prosent. Forsvar, sosialutbetalinger, lønninger til offentlig ansatte, subsidier til regionene og gjeldsbetjening ble unntatt.

Føderale etater skal også ha fått beskjed om å utsette ikke-nødvendige utgifter og forberede mulige bemanningsreduksjoner på rundt 15 prosent.

Detaljene bygger på medieopplysninger, ikke på et samlet offentlig budsjettdokument. Men hovedmønsteret er tydelig: Krigsrelaterte utgifter og politisk følsomme forpliktelser prioriteres, mens sivil administrasjon og mindre beskyttede ordninger må ta den umiddelbare belastningen.

Underskuddet passerte hele årsplanen på sju måneder

Foreløpige tall fra det russiske finansdepartementet viser et føderalt underskudd på 6,455 billioner rubler, tilsvarende 2,8 prosent av BNP, fra januar til juli. Den opprinnelige budsjettplanen for hele 2026 la opp til et underskudd på rundt 3,786 billioner rubler, eller 1,6 prosent av BNP.

Det betyr at underskuddet etter sju måneder allerede var omtrent 1,7 ganger større enn det planlagte underskuddet for hele året. Bloombergs beregninger kom på samme måte frem til et gap på rundt 6,5 billioner rubler i perioden januar–juli.

Reuters skrev i juli at data fra regjeringens budsjettportal tydet på at de føderale utgiftene kunne ende på 45,11 billioner rubler, mot 44,07 billioner i budsjettloven. Også underskuddet kunne bli større enn den offisielle planen.

En separat rapport anslo underskuddet til 8,654 billioner rubler 24. august. Dette tallet stammer fra sekundær rapportering og bør derfor behandles som et løpende estimat, ikke som et endelig, revidert resultat.

Hvorfor krigsutgiftene er vanskelige å kutte

Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) anslo Russlands planlagte militærutgifter i 2026 til 14,9 billioner rubler, tilsvarende 6,3 prosent av BNP. Instituttet advarte også om at økende kostnader til gjeldsbetjening begrenser handlingsrommet på andre budsjettområder.

Andre rapporter har omtalt mulige overskridelser innen militær- og sikkerhetsutgifter på rundt 2 billioner rubler, med et negativt scenario på opptil 4 billioner. Dette er prognoser og scenarioer – ikke fastslåtte sluttregnskap.

Gjeldsbetjeningen gjør situasjonen enda mer rigid. Ifølge rapportering om regjeringens finansieringsplaner koster betjeningen av eksisterende innenlandsgjeld allerede rundt 4 billioner rubler i årets budsjett.

Når forsvar, sosiale forpliktelser, offentlige lønninger og renter og avdrag skjermes, blir det mindre kostbart politisk å kutte i sivile programmer enn i krigsapparatet.

Siluanovs forsikringer står mot den rapporterte advarselen

Finansminister Anton Siluanov har offentlig sagt at budsjettet har ressurser til å dekke alle planlagte utgifter. Det står i kontrast til Bloombergs omtale av en tidligere intern advarsel om at kontantbeholdningen kunne bli for liten til å gjennomføre alle utbetalinger i tide. 17

Motsetningen kan delvis forklares med forskjellen mellom langsiktig finansieringsevne og kortvarig likviditet. En stat kan regne med fremtidige inntekter, nye lån eller omprioriteringer og dermed være i stand til å finansiere forpliktelsene over tid – samtidig som den i en bestemt måned mangler kontanter.

De etterfølgende innstrammingene gjør den rapporterte likviditetsbekymringen vanskeligere å avfeie. De beviser likevel ikke at Russland var nær en betalingsstans eller statsbankerott.

Hva tallene viser

Det tilgjengelige materialet peker særlig på tre forhold:

1. Russland opplevde et alvorlig kontantstrømproblem i april. Den rapporterte negative saldoen på 5,5 billioner rubler og advarselen om forsinkede utbetalinger peker mot et akutt likviditetspress. 17
2. Budsjettgapet har vokst langt forbi den opprinnelige planen. Det offisielle underskuddet på 6,455 billioner rubler etter januar–juli var allerede større enn årsplanen på 3,786 billioner.
3. Kreml har valgt omprioritering fremfor en bred reduksjon i krigsutgiftene. De skjermede utgiftspostene og de rapporterte kuttene i sivile områder viser hvem som må bære kostnadene.

Russland kan fortsatt låne i hjemmemarkedet og endre tidspunktet for utbetalinger. Problemet er at denne fleksibiliteten blir stadig dyrere. Et større underskudd betyr mer gjeld, mens høyere renter gjør gjeldsbetjeningen til en stadig tyngre budsjettpost.

Begrenset politisk press for å endre kurs

Det er også lite innenrikspolitisk press for å redusere militærutgiftene. Russlands høyesterett stengte Yabloko – det eneste registrerte partiet som åpent motsatte seg krigen – ute fra parlamentsvalget i september. 23 Avgjørelsen ble senere opprettholdt etter anke. 5

Det beviser ikke at finanspolitikken aldri kan endres. Men det betyr at det før valget ikke finnes noen reell parlamentarisk kanal for en åpent antikrigspolitikk basert på å kutte militærutgiftene. Presset vil derfor i større grad bli håndtert gjennom innsparinger, skatter, låneopptak og belastning på sivile ordninger enn gjennom et valgmandat for å trappe ned krigen.

Konklusjonen

Russlands budsjettproblem i 2026 er ikke bare at staten «går tom for penger». Det handler om at krigsutgiftene har gjort statens forpliktelser stadig vanskeligere å endre.

Likviditetskrisen i april utløste harde innstramminger. Deretter steg underskuddet langt over den opprinnelige årsplanen. Samtidig ble forsvar, sosialytelser, offentlige lønninger og gjeldsbetjening prioritert, mens mindre beskyttede sivile aktiviteter ble kuttet.

På kort sikt betyr det en strammere og mindre velfungerende sivil stat. På lengre sikt betyr det et mer forgjeldet og mindre fleksibelt budsjett – et budsjett som fortsatt kan finansiere krigen, men bare ved å gjøre kostnadene og prioriteringene stadig tydeligere.