Oljeprisen steg da håpet om en Hormuz-avtale ble svekket

Oljeoppgangen 27. august var først og fremst en omprising av diplomatisk risiko. Handelen hadde i flere dager vært preget av håp om at samtaler mellom Iran og Oman kunne legge grunnlaget for en trinnvis gjenåpning av skipsfarten gjennom Hormuzstredet. Da Det hvite hus bekreftet at Washington ikke forhandlet med Teheran, ble en rask og varig normalisering mindre sannsynlig. Dermed kom deler av risikopåslaget for geopolitisk uro tilbake i oljeprisen.

Brent steg 2,2 prosent til 89,79 dollar fatet, mens amerikansk West Texas Intermediate (WTI) økte 1,7 prosent til 83,66 dollar. 13

Markedet snudde «Hormuz-avtalen» på hodet

De foregående prisfallene var drevet av forventninger om at diplomatiske initiativer på sikt kunne få energiflyten tilbake. Iran og Oman hadde diskutert en midlertidig navigasjonskorridor og samordnet minerydding. Men dette var fortsatt et rammeverk under utvikling – ikke en ferdig, sikker og operativ skipsrute. 1718

Det skillet var avgjørende. Den amerikanske uttalelsen om at det ikke foregikk forhandlinger mellom USA og Iran, svekket troen på et bredere politisk kompromiss og dermed også på en rask normalisering av trafikken gjennom Hormuz. Qatar fortsatte sin mekling, men mekling var ikke det samme som en inngått avtale. 13

Oppgangen handlet derfor mindre om en ny fysisk forstyrrelse enn om at markedet trakk tilbake tilliten til en nært forestående løsning. Oljeprisen hadde falt på utsikter til at forsyningene kunne komme tilbake. Den steg igjen da disse utsiktene ble mindre troverdige.

Skipstrafikken viste at normal drift ikke var tilbake

Skipstallene ga en konkret test på de diplomatiske overskriftene. Det ble registrert ti synlige passeringer av råvarefartøy gjennom Hormuz 27. august, opp fra åtte dagen før, men fortsatt under et ti dagers glidende gjennomsnitt på rundt 15 fartøy. 19

Andre data viste at den gjennomsnittlige trafikken mellom 15. juli og 23. august var rundt fem fartøy per dag. Det tilsvarte et fall på nesten 95 prosent fra nivået før konflikten, da mer enn 100 fartøy passerte daglig.

Tallene forklarer hvorfor forsyningsrisikoen fortsatt var priset inn, selv om det foregikk samtaler. En foreslått korridor gjenoppretter ikke umiddelbart skipsforsikring, navigasjonssikkerhet, kapasitet til minerydding eller kommersielle ruteplaner. Før skipene faktisk beveger seg regelmessig og trygt, er det fysiske energimarkedet sårbart for nye avbrudd.

Risikoen gjelder også naturgass og LNG

Hormuz er viktig ikke bare for råolje, men også for flytende naturgass, kjent som LNG, og andre energilaster. LNG-anlegget Ras Laffan i Qatar lastet på nivåer langt under året før, selv om sporingsdata viste en bedring fra tidligere bunnivåer.

En langvarig begrensning gjennom stredet kan dermed få bredere følger for energimarkedet. Redusert oljeeksport fra Gulfen kan stramme inn råoljemarkedet, mens forstyrrede LNG-leveranser kan øke konkurransen om gasslaster andre steder i verden.

Den nøyaktige effekten på Qatars eksportvolumer 27. august var imidlertid ikke klar. Det sikreste poenget er at den samme flaskehalsen kan påvirke flere energityper samtidig – og at utviklingen rundt sikkerhet og diplomati derfor er relevant for både olje- og gassprisene.

Raffineristans i Russland økte presset på drivstoff

Hormuz-risikoen kom samtidig som en separat forstyrrelse i Russland. Et ukrainsk droneangrep skadet prosessenheter og infrastruktur ved Lukoils NORSI-raffineri, slik at anlegget stanset råoljeprosesseringen 26. august. Reuters beskriver NORSI som Russlands fjerde største raffineri og landets nest største bensinprodusent.

Hendelsen utgjorde en mer direkte trussel mot tilgangen på raffinerte produkter enn mot den globale råoljetilførselen. Når et raffineri stanser, kan produksjonen av bensin og diesel falle selv om råoljen som skulle vært brukt ved anlegget fortsatt finnes andre steder. Den umiddelbare markedsbekymringen var derfor mindre tilgang på russisk drivstoff og mulige nye eksportbegrensninger – ikke nødvendigvis at hele raffineriets råoljekapasitet forsvant fra verdensmarkedet.

Påstander om at alle Lukoils store raffinerier var ute av drift, bør behandles med varsomhet. Reuters bekreftet stansen ved NORSI og rapporterte separat om problemer ved andre anlegg, men den bredere påstanden krever flere forbehold enn dokumentasjonen av NORSI-stansen.

Et strammere globalt marked forsterket utslagene

Det internasjonale energibyrået IEA hadde allerede advart om at nye forstyrrelser kunne få større konsekvenser. I august-rapporten anslo byrået at den globale oljetilførselen ville falle med 4,3 millioner fat per dag i 2026, til 102 millioner fat per dag. Tap i Midtøsten og Russland ville mer enn oppveie veksten andre steder. Samtidig ventet IEA at den globale oljeetterspørselen skulle falle med 1,6 millioner fat per dag i år. 14

Lavere etterspørsel kan dempe et forsyningssjokk, men fjerner ikke den kortsiktige prisrisikoen. Når transportruter er begrenset, følger tradere særlig med på om råolje, raffinerte produkter og LNG faktisk når kjøperne til planlagt tid. I et marked med mindre pålitelig logistikk kan hver diplomatisk overskrift gi store utslag.

Dette bør markedet følge med på

Det viktigste signalet fremover er ikke om myndighetene omtaler samtalene som lovende. Det er om den kommersielle trafikken gjennom Hormuz øker betydelig og forblir sikker. En midlertidig korridor som kun kunngjøres, men ikke tas i bruk, vil neppe fjerne hele risikopåslaget.

Prisbevegelsen 28. august illustrerte hvor følsomt markedet er. Brent endte på 89,31 dollar fatet, ned 0,43 prosent, mens WTI sluttet på 83,40 dollar da tradere vurderte nye rykter om en skipsfartsavtale og andre markedssignaler. 6

Det viser at risikopåslaget raskt kan forsvinne dersom utsiktene til gjenåpning bedres. Samtidig forklarer det hvorfor prisene fortsatt er utsatt for en ny vending.

På kort sikt avhenger balansen i råoljemarkedet derfor av tre spørsmål: Normaliseres trafikken gjennom Hormuz? Hvor lenge varer raffineristansene i Russland? Og hvor mye av den manglende tilførselen kan erstattes av andre produsenter og ruter? Så lenge det ikke finnes tegn til varig sikker skipsfart og gjenopprettet raffinerikapasitet, vil diplomatiske nyheter trolig fortsette å gi store utslag i både olje- og gassmarkedene.