Toyota setter Kina først med neste generasjon Lexus-elbil

Toyota planlegger å produsere en neste generasjon elektrisk SUV for Lexus i Shanghai fra høsten 2027. Startvolumet skal være rundt 1 000 biler i måneden, før produksjonen etter planen økes til titusenvis av biler årlig fra 2028. 46

Dette er mer enn lanseringen av en ny modell. Toyota bryter med den tradisjonelle Japan først-modellen for avanserte biler og tester om selskapet kan utvikle og bygge elbiler nærmere kinesiske kunder, leverandører og et marked som endrer seg svært raskt.

Fra Japan først til Kina først

Toyota har historisk brukt Japan som base for strategisk viktige modeller som Prius-hybriden og den hydrogendrevne Mirai. At en ny Lexus-elbil skal utvikles og produseres i Kina først, tyder på at Toyota nå ser nærhet til det kinesiske markedet som et konkurransefortrinn. 48

Kina er ikke bare et stort bilmarked. Landet har også blitt et av verdens raskeste miljøer for batterielektriske biler, der produsentene ofte justerer priser, utstyr og modellutvalg i høyt tempo. En Kina først-modell gjør det mulig for Toyota å ta flere av disse beslutningene lokalt, i stedet for å tilpasse Japan-utviklede biler etter at markedet allerede har beveget seg videre.

SUV-en er viktigere enn Lexus-logoen

Den nye Shanghai-modellen ventes å bli en elektrisk Lexus-SUV eller crossover. Samtidig har Toyota stanset utviklingen av neste generasjon LF-ZC, en elektrisk Lexus-sedan som var planlagt produsert i Japan. Teknologier fra det kansellerte prosjektet, blant annet gigacasting, skal etter planen brukes i andre biler. 214

Det peker mot en målrettet kursjustering – ikke en tilbaketrekning fra elbiler. Toyota konsentrerer ressursene om:

• SUV-er, som selskapet mener har sterkere etterspørsel enn lave elektriske sedaner; 1415
• Kina, der konkurransen innen batterielektriske biler er særlig hard; og
• Produksjonsteknologi som kan redusere kompleksitet og bedre lønnsomheten.

Toyota ser dermed ut til å erstatte et Japan-utviklet teknologiflaggskip med en Kina-fokusert modell som har en tydeligere vei til kundene.

Gigacasting er et produksjonsvalg – ikke bare en måte å spare vekt på

Gigacasting innebærer at store deler av bilens aluminiumsstruktur støpes som integrerte komponenter, i stedet for at mange mindre deler monteres separat. Teknologien var også knyttet til LF-ZC-prosjektet og ventes brukt i Lexus-SUV-en fra Shanghai. 214

Den strategiske betydningen handler om mer enn lavere vekt. Færre deler og produksjonstrinn kan gjøre fabrikken enklere å drive, redusere monteringstiden og forbedre kostnadsbildet. Lavere masse kan dessuten bidra til lengre rekkevidde, mens en mer integrert konstruksjon kan gi bedre stivhet. Rapporter om Lexus-SUV-en beskriver gigacasting som del av et bredere arbeid for å gjøre bilen lettere og mer effektiv. 67

Teknologien alene vil likevel ikke lukke Toyotas konkurransegap. Kinesiske elbilkunder vurderer også programvare, lading, pris, design og hvor raskt bilen får oppdateringer. Gigacasting kan styrke produksjonsgrunnlaget, men Toyota må fortsatt levere en bil som føles relevant i Kina.

Kinas vekst er også et varselsignal for Toyota

Størrelsen på det kinesiske elbilmarkedet forklarer hvorfor Toyota vil etablere en dedikert Lexus-fabrikk for batterielektriske biler der. Ett anslag viser at salget av batterielektriske biler i Kina var 8,57 millioner året før, med en forventning om vekst til 11,41 millioner innen 2030. 7

Muligheten kommer med betydelig press fra BYD og andre kinesiske produsenter. Salget av Toyota- og Lexus-biler i Kina falt rundt 24 prosent fra året før i juli, ifølge rapporter som knyttet nedgangen til svakere etterspørsel etter ikke-elektriske biler og konkurranse fra programvaretunge elbiler. 5 Toyotas globale salg i første halvår falt samtidig 2,9 prosent. En nedgang på 17,1 prosent i Kina spiste opp sterkere etterspørsel i Nord-Amerika og Japan. 1

Shanghai-prosjektet er derfor både en ekspansjonsplan og et defensivt svar. Toyota går ikke inn i et uutviklet marked – selskapet forsøker å gjenvinne relevans i et marked der de tradisjonelle styrkene, som driftssikkerhet, skala og hybrider, ikke lenger er tilstrekkelige alene.

Heleide fabrikken gjør satsingen mer forpliktende

Den nye fabrikken i Shanghai er strategisk viktig fordi den skal være heleid og produsere batterielektriske Lexus-biler og tilhørende batterier. Toyota kan dermed bli den andre utenlandske bilprodusenten med en heleid bilfabrikk i Shanghai, etter Tesla, som etablerte Kinas første heleide utenlandske bilfabrikk.

En slik struktur gir Toyota større direkte kontroll over produktplanlegging, produksjonsprosesser, innkjøp og overføring av operativ kunnskap. Samtidig blir ansvaret for tempo og gjennomføring tydeligere plassert hos Toyota enn i en tradisjonell samarbeidsmodell med en kinesisk partner.

Fabrikken ventes å få en langt høyere kapasitet på sikt enn det første års produksjon på rundt 1 000 biler i måneden tilsier. Forskjellen er viktig: Den første modellen kan fungere som en kontrollert lansering og et læringsprogram før Toyota bruker teknologien i biler med større volum. 6

Toyota har råd til en selektiv kursendring

Toyota gjør ikke denne satsingen fra en posisjon med økonomisk krise. Nettoresultatet i første kvartal av regnskapsåret 2027 økte 75,6 prosent fra året før til rundt 1,47 billioner yen. Selskapet hevet samtidig prognosen for årets driftsresultat med 400 milliarder yen, til 3,4 billioner yen.

Sterk etterspørsel etter hybrider har bidratt til resultatene. Det gir Toyota mulighet til å fortsette en fler løps-strategi: hybrider i markeder der de fortsatt er attraktive, og batterielektriske biler der reguleringer og kundebehov gjør dem stadig viktigere.

Den økonomiske bufferen betyr at Shanghai-programmet ikke bør tolkes som at Toyota forlater hybrider eller vil gjøre alle markeder helelektriske. Det er først og fremst en konsentrert investering i markedet der dagens produktmiks er under størst press.

Dette må prosjektet bevise

En Lexus-SUV i premiumklassen, med et innledende volum på rundt 1 000 biler i måneden, vil ikke alene snu Toyotas salgsutvikling i Kina. Det avgjørende blir om programmet kan gi Toyota varige fordeler på tre områder:

1. Utviklingstempo: Klarer Toyota å utvikle Kina-spesifikke biler raskt nok til å følge de lokale modellsyklusene?
2. Kostnad og skala: Kan gigacasting og lokale leverandører bidra til priser som konkurrerer med BYD og andre kinesiske merker?
3. Teknologioverføring: Kan erfaringene fra Lexus-lanseringen komme Toyota- og Lexus-modeller med høyere volum til gode kort tid etter 2028?

Hvis svaret er ja, kan Shanghai bli Toyotas testarena for en ny måte å utvikle og produsere elbiler på. Hvis ikke, risikerer fabrikken å bli et kostbart premium-utstillingsvindu i et marked som i økende grad belønner bredt modellutvalg, programvare og raske oppdateringer.

Konklusjonen

Toyotas Kina først-plan for Lexus viser en selektiv akselerasjon, ikke en full strategisk helomvending. Selskapet flytter avansert elbilutvikling og produksjon nærmere Kina fordi det er der etterspørselen, konkurransen og produktendringene er mest krevende. SUV-formatet, gigacasting og den heleide fabrikken skal gjøre Toyota bedre i stand til å reagere. 46

Samtidig gjør Toyotas sterke resultater og fortsatt solide hybridsalg at selskapet kan gjennomføre kursendringen på egne premisser. Den virkelige testen kommer etter at den første Lexus-modellen ruller ut fra Shanghai: Klarer Toyota å gjøre en profilert elbil med lavt volum til grunnlaget for en raskere, mer lokal og mer konkurransedyktig Kina-strategi?