Zelenskyj setter mål om 1 000 langtrekkende droner daglig

Ukraina vil gjøre langtrekkende droneangrep mot Russland til en langt større og mer regelmessig del av krigføringen. I en videotale 28. august sa president Volodymyr Zelenskyj at landet bør gå fra et gjennomsnitt på over 300 langtrekkende droner om dagen til et mål på 1 000 daglig. Utspillet kom samtidig som Russland fortsatte angrep med droner og missiler mot ukrainske byer, mens fredsforhandlingene sto fast. 10

Hvorfor Ukraina vil opp i 1 000 droner

Zelenskyj beskrev målet som en del av det han kalte langtrekkende «sanksjoner» mot Russland. Strategien har to hovedspor:

• Forsvar: Ukraina møter nyere og raskere Shahed-lignende droner, blant annet jetdrevne varianter som kan være vanskeligere å stanse. Ifølge ukrainske opplysninger var omtrent halvparten av de 164 Shahed-typene som ble sendt mot Ukraina 28. august, jetdrevne.
• Angrep langt inne i Russland: En større beholdning skal gjøre det mulig å opprettholde jevnlige angrep mot militære anlegg, energiinfrastruktur og andre mål langt fra fronten – i stedet for å være avhengig av sjeldne, store angrepsbølger.

Målet innebærer mer enn en tredobling av dagens gjennomsnitt. Det er et produksjons- og operativt mål, ikke dokumentasjon på at Ukraina allerede sender ut 1 000 langtrekkende droner hver dag. 10

Store angrep viser ambisjonsnivået

Uttalelsen kom etter flere uvanlig omfattende ukrainske droneoperasjoner. Russiske myndigheter sa at 822 ukrainske droner ble skutt ned eller nøytralisert i ett nattlig angrep, inkludert rundt 600 som skal ha vært på vei mot Moskva-regionen. Andre medier beskrev angrepet som et av de største Ukraina har gjennomført siden Russlands fullskalainvasjon. 111

Tallene stammer fra russiske myndigheter og gjelder droner de hevdet å ha skutt ned eller på annen måte uskadeliggjort. De kan derfor ikke uten videre tolkes som en uavhengig bekreftet opptelling av alle droner som ble skutt ut, eller av hvor mange som traff målene sine. Likevel illustrerer opplysningene hvorfor Kyiv nå snakker om en daglig kapasitet på 1 000 droner.

Raffineriangrep: større rekkevidde, men uklare følger

Det rapporterte angrepet mot Slavneft-YANOS-raffineriet i Jaroslavl-regionen viste at ukrainske droner kan nå større industriinstallasjoner langt bak frontlinjen. Russiske og ukrainske myndigheter ga imidlertid ulike beskrivelser av hendelsen. The Moscow Times skrev at det oppsto en brann og at én person ble drept, mens regionens guvernør sa at alle de 67 ukrainske dronene var skutt ned, og knyttet skadene til fallende vrakrester.

Den strategiske tanken er tydelig: Angrep mot raffinerier kan true produksjonen og distribusjonen av drivstoff til både det russiske militæret og den sivile økonomien. Men materialet som foreligger, fastslår ikke hvor omfattende eller langvarig et eventuelt produksjonsstans ved Jaroslavl var. Det dokumenterer heller ikke uavhengig hvilken effekt angrepet fikk på russisk drivstoffeksport eller statlige inntekter.

Det finnes også rapporter om et angrep mot Lukoil-Nizjegorodorgsintez-raffineriet i Kstovo. Kildene som er tilgjengelige her, inneholder imidlertid ikke nok etterprøvbare detaljer til å vurdere skadeomfanget eller virkningen på Russlands drivstofforsyning.

Zelenskyj kobler opptrappingen til fastlåste forhandlinger

Zelenskyj framstilte en videre opptrapping som et svar på Russlands fortsatte angrep og manglende vilje til å bevege seg mot en forhandlet avslutning på krigen. Samtidig ble fredssamtalene omtalt som å være i en «dyp pause». 10

Dette målet kom også i kjølvannet av rapportene om CIA-direktør John Ratcliffes besøk i Moskva. Besøket er bekreftet som et møte med russiske tjenestepersoner, men det finnes ikke bekreftede opplysninger i materialet om noe gjennombrudd i diplomatiet. Reuters meldte at Ratcliffe reiste til Moskva 25. august for samtaler med russiske myndigheter. CNN og Kreml-talsmann Dmitrij Peskov opplyste at Ratcliffe ikke møtte Vladimir Putin.

Andre rapporter hevdet at Ratcliffe la fram en pessimistisk vurdering av Russlands krigsinnsats og oppfordret til forhandlinger. Detaljene bygger imidlertid på medieopplysninger og anonyme kilder, og bør derfor ikke presenteres som en offisielt bekreftet agenda.

Dette er kjent om Ratcliffes Moskva-besøk

De best dokumenterte konklusjonene er:

• Ratcliffe besøkte Moskva og hadde samtaler med russiske etterretningsfolk eller andre representanter for myndighetene.
• Besøket ble omtalt som det første kjente Moskva-besøket av en amerikansk CIA-direktør siden forgjengeren William Burns var der i 2021.
• Det er ikke bekreftet i kildene at Ratcliffe møtte Vladimir Putin. Tilgjengelige opplysninger sier tvert imot at han ikke gjorde det.
• Medier har beskrevet ulike temaer for samtalene, blant annet Ukraina-forhandlingene, mulig risiko for en konflikt med Nato og Russlands forhold til Iran. Dette bør forstås som rapporterte opplysninger, ikke som én samlet og offisielt bekreftet møteagenda.

Sivile ofre for russiske angrep i Ukraina

I samme periode ble flere ukrainske områder rammet av dødelige russiske angrep. Det underbygger sikkerhetshensynene Kyiv viser til når landet vil utvide droneprogrammet.

• Kyiv: Fire personer ble skadet av vrakrester fra droner under et angrep mot hovedstaden, ifølge Reuters. 4 I et separat og kraftigere angrep mot Kyiv-området ble minst 16 personer drept og 33 skadet, ifølge andre rapporter.
• Sumy: Russiske droneangrep drepte to personer, ifølge BBC. 3
• Kharkiv: Ett angrep mot et kjøpesenter midt på dagen drepte én person og skadet to. I et separat missilangrep mot en landsby i regionen ble minst ti personer drept og 17 skadet. 42
• Kherson: Materialet beskriver flere dødelige russiske angrep i regionen, blant annet et droneangrep mot en buss som drepte minst fire personer og skadet fire andre. Kildene fastslår imidlertid ikke at dette var den samme hendelsen som ble omtalt i det opprinnelige spørsmålet.

Tallene gjelder ulike hendelser og datoer og skal derfor ikke summeres som ett samlet dødstall. FNs bredere overvåking viser at russiske angrep drepte minst 1 396 ukrainske sivile og skadet 7 978 i årets seks første måneder. 13

Hva kan målet bety?

Et mål på 1 000 droner om dagen er et forsøk på å gjøre Ukrainas langtrekkende kampanje til et varig industrisystem. Landet vil både kunne møte stadig mer avanserte russiske angrepsdroner og påføre russisk militær og økonomisk infrastruktur gjentatte kostnader.

Det er fortsatt uklart om målet kan nås, hvor mange droner som vil trenge gjennom russisk luftvern, og om angrep mot raffinerier og annen industri vil føre til varige drivstoffmangler. Foreløpig bør uttalelsen først og fremst forstås som et erklært mål om oppskalering – ikke som bevis på at kapasiteten allerede er oppnådd.